Styrket beredskap i nord

Norge er et av få land i Arktis som har en så stor andel av befolkningen så langt nord. Da trenger vi en styrket beredskap tilpasset arktiske forhold. Tidligere utenriksminister Jan Petersen satte allerede i 2005 i gang arbeidet med den første nordområdemeldingen. Siden da har nordområdepolitikken blitt stadig viktigere. Klimaendringer, nye næringslivsmuligheter og større strategisk strategisk oppmerksomhet gjør at stadig flere har meninger om den fremtidige utviklingen i nord.

Nordområdene skal være en fredelig region preget av vekst. Med lange avstander, spredte ressurser og et krevende klima er det helt nødvendig med et godt samarbeid mellom de som har ansvar for beredskapen, enten det er på land, på havet eller i luften.

Nødetatene samarbeider mer

Derfor er det bra at politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten samarbeider mer og mer. Et viktig mål i politireformen er å samle nødmeldings- og operasjonssentralene til politi og brann til ett sted. På sikt skal også helsetjenestens 113-sentraler kunne plasseres samme sted. Da kan de samarbeide bedre, og redde flere liv ved at riktig og nok hjelp kommer raskere frem.

De ulike nødetatene får ulik informasjon og har ulike erfaringer som de ved å være samlokalisert drar større nytte av enn før, både ved små og store hendelser. I Bodø er dette allerede gjort, og resultatene har vært gode. I Kirkenes bygges en ny nødmeldingssentral for alle de tre nødetatene, hvor det også klargjøres lokaler for Forsvaret som skal brukes når Forsvaret støtter sivile myndigheter.

Bedre utdanning av brannfolk

Vi trenger de beste brannfolkene vi kan få, og derfor har regjeringen foreslått å etablere en ny fagskole i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark. Her vil 160 studenter bli utdannet hvert eneste år, og det vil representere et viktig løft for kompetansen til brann- og redningsveneset i hele landet. Pengene foreslås bevilget i statsbudsjettet for 2021, og brannskolen vil forhåpentlig stå ferdig allerede i 2023.

Styrket redningskapasitet og bedre kommunikasjon

Strekningen fra Redningsselskapets fast bemannede skøyte i Båtsfjord og til grensen mot Russland er den lengste strekningen i Norge uten dekning av redningsskøyte. For å bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet foreslår vi å øke tilskuddet til Redningsselskapet med 15 millioner kroner til drift av en ny redningsskøyte i Vardø. En fast bemannet redningsskøyte vil sikre en sjøredningstjeneste med lokalkunnskap og raskere responstid, som igjen gir økt trygghet for dem som ferdes til sjøs.

God kommunikasjon gjør søk og redning enklere og bedre. For å styrke beredskapen og ivareta Norges redningsansvar i nordlige havområder, ble det i 2020 startet et arbeid for å opprette bedre radiodekning lengst nord. Når HF-dekning er på plass i 2021 vil Hovedredningssentralen og kystradiostasjonene kunne ha toveis talekommunikasjon med folk i nød og redningsressurser, noe som ikke alltid er mulig i dag.

Bredbåndsdekning til sjøs og i luften gir bedre fiskerioppsyn, suverenitetshevdelse og søk- og redningsarbeid. Det vil tilrettelegges for at både sivile og miltære fartøyer får tilgang til internett uansett hvor de befinner seg i Arktis fra 2023.

Nye helikoptre i beredskap

I dag flyr de første av de 16 nye redningshelikoptrene som skal erstatte dagens Sea King-helikoptre fra Sola. De nye helikoptrene, som har fått navnet «SAR Queen», har langt bedre rekkevidde så vi kan finne flere, større hastighet og betydelig bedre evne til å operere i dårlig vær enn Sea King. Regjeringen vil bedre redningsberedskapen i Nord-Norge ved å ta sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø i løpet av 2022, basert på innleie av sivile helikoptre.

Også politiet har nytte av helikoptre, og fra 1. mai i år har politiet i Nord-Norge fått tilgang til et sivilt helikopter. Stasjonert i Tromsø med én times responstid, hele året, kan helikopteret frakte personell, våpen og utstyr. Helikoptret vil støtte Troms, Nordland og Finnmark politidistrikt i deres oppdragsløsning.

Flere kystvaktfartøy og nye maritime patruljefly

Forsvaret er en viktig beredskapsressurs i nord, ikke minst i form av støtte til det sivile samfunn. Anskaffelsen av tre nye havgående, isforsterkede og helikopterbærende kystvaktfartøyer gir bedre beredskap til sjøs. Nye maritime patruljefly vil øke vår oversikt over nordområdene, og gi bedre redningsberedskap til sjøs.

Til lands vil etableringen av Finnmark landforsvar, Porsangerbataljonen ved Garnisonen i Porsanger og styrkingen av grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger bidra til økt militær tilstedeværelse og beredskap i Finnmark. Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren viser at regjeringen satser tungt på forsvar og militær beredskap i nord.

Går det bra i Nord-Norge, går det bra i Norge. Norske interesser i nordområdene og Arktis må hevdes gjennom et sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge. Nettopp derfor må vi sikre tilstrekkelig beredskap i nordområdene. Mye er allerede gjort, men vi er ikke ferdige. Regjeringen vil fortsette å jobbe for å redusere risikoen i en stadig mer kompleks, krevende og omskiftelig verden.