Vi er sterkere sammen

Stadig flere får øynene opp for hvor fantastisk Nord-Norge er. Det gjelder også våre allierte.

Denne uka besøkte den nederlandske forsvarsministeren Ank Bijleveld og jeg nederlandske og norske soldater på Skjold i Indre Troms. Der skal rundt 800 nederlandske soldater trene nå i vinter – og omtrent like mange kommer på fjelltrening til høsten. De skal lære seg å håndtere snø og kulde, og operere under noen av de mest krevende forholdene alliansen har å by på. Vind og vær. Fjord og fjell.

Hvorfor bruker vi tid og penger på å få soldater som ikke er norske, til å trene hos oss?

I en krisesituasjon er vi avhengig av støtte fra NATO. Og for at de skal kunne forsterke forsvaret vårt, må de ha kunnskap om å operere her. Dette handler om øving og trening av enkeltpersoner og avdelinger, men også om materiell og utstyr – og ikke minst om samarbeid med norske og andre allierte styrker.

I den inneværende langtidsplanen la regjeringen opp til at alliert øving og trening i større grad skal gjennomføres sammen med norske avdelinger på de områdene hvor disse avdelingene øver og trener. Det gir enda bedre effekt enn om våre allierte trener og øver alene. Nå er de nye fasilitetene på Skjold offisielt åpnet, og nederlenderne var tydelige på at de var veldig godt fornøyde med de mulighetene dette gir dem. Vi har også mye vintertrening fra britiske og amerikanske soldater i nord. Bedre treningsforhold er bra for dem, oss – og NATO som helhet.

Vi ønsker mer alliert trening og øving i Norge. Dette er ikke i stedet for vårt eget forsvar, men som et viktig supplement. Ved denne samtreningen styrker vi vår evne til å forsvare Norge, og våre styrkers evne til å delta i NATO-operasjoner ute. Vi styrker det norske Forsvaret, og vi vil fortsette å styrke Forsvaret i den langtidsplanen som blir lagt fram til våren.

Det er flere grunner til at våre nærområder får økt oppmerksomhet i NATO. Klimaendringer, økt stormaktrivalisering, tilgang på åpne havområder og dermed økt jakt på naturressurser. Norges geografiske beliggenhet med tilstøtende havområder og luftrom blir dermed av økende strategisk betydning, og vil kunne være spesielt utsatt for stormaktenes ulike interesser.

I lys av denne utviklingen fortsetter vi arbeidet med å fremme nødvendigheten av internasjonalt lovverk, en regelstyrt verdens orden, internasjonalt samarbeid som svar på utfordringene.

Gitt vår geografiske plassering og rolle som NATO i nord, deltagelse i flere europeiske forsvarsinitiativ og vårt stadig tettere nordiske forsvarssamarbeid er det avgjørende at Norge har militær kapasitet til å spille en aktiv og synlig rolle i nord.

Vi ønsker mer alliert trening og øving i Norge. Dette er ikke i stedet for vårt eget forsvar, men som et viktig supplement.

Forsvarets struktur er i dag for liten til å møte den forverrede sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder. Regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke Forsvaret og forsvarsevnen. Dette er en av forutsetningene for arbeidet med neste langtidsplan.

Forsvaret av Norge baseres på tre hovedlinjer. Den første er vår nasjonale forsvarsevne hjemme og ute. Den andre er NATOs kollektive forsvarsevne. Den tredje er en tilstrekkelig evne til å ta imot forsterkningsstyrker fra alliansen og bilaterale samarbeidspartnere i krise og konflikt.

Regjeringen arbeider målrettet og systematisk for å styrke forsvaret av Norge langs disse tre linjene. Da vi la frem forslaget til inneværende langtidsplan i 2016 sa vi at vi ville øke forsvarsbudsjettet med mer enn 8 milliarder kroner. Nå oppfyller vi den ambisjonen. Fra 2013 til i dag har vi økt andelen investeringer fra 19 til 29 prosent av budsjettet. Det viser evne og vilje til fornying og styrking.

Vi har fått nye kampfly, og vi forbereder oss på å ta imot nye maritime overvåkningsfly fra 2022. I fjor mottok vi logistikkfartøyet Maud. Anskaffelsen av nye kystvaktskip er forsert, og i Sjøforsvaret vil vi øke antallet besetninger på fregatter og kystvaktskip, slik at de kan utnyttes mer effektivt. Prosessen med å kjøpe nye ubåter fortsetter. De første nye artilleriskytsene har ankommet Norge. Hæren er også i ferd med å få tilført kampluftvern, og Hærens budsjett vil øke med mer enn syv prosent Landforsvaret i Finnmark blir styrket. Heimevernet har fått nye feltvogner. Samtidig investerer vi tungt i ny infrastruktur, som ny kampflybase på Ørland og ny QRA- og MPA-base på Evenes.

Vi har utbedret grunnmuren i Forsvaret. Dette er investeringer som vil legge viktige føringer for Forsvaret i mange tiår fremover. Nå fortsetter det kontinuerlige og helt nødvendige arbeidet med den videre langtidsplanleggingen.

Forsvarets hovedoppdrag er å verne om vår suverenitet, vårt demokrati og vår politiske handlefrihet. Vi må prioritere å bruke de ressurser som er nødvendige for å øke vår egen forsvarsevne. Samtidig som vi understøtter og styrker den vestlige forsvarspakten, NATO. Slik kan vi legge grunnlaget for fortsatt fred, frihet og sikkerhet. Vi må ha et robust og relevant forsvar. Et forsvar for fremtiden.