Derfor trenger vi ny etterretningstjenestelov

Vår etterretningstjenestelov ble vedtatt i 1998. Det har skjedd mye siden den gang. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer spent, og vi opplever økende rivalisering mellom stormaktene. Den teknologiske utviklingen har vært betydelig. Vi er et av verdens mest digitaliserte land. Dette gir oss store muligheter, men det gjør oss også mer sårbare for spionasje, sabotasje og illegitim påvirkning i det digitale rom. De mest alvorlige angrepene kan sette kritisk infrastruktur og andre grunnleggende samfunnsfunksjoner ut av spill.

Utviklingstrekkene gjør det nødvendig å styrke evnen vår til å avdekke og motvirke trusler i det digitale rom. Vi foreslår derfor å åpne for innhenting og lagring av data om kommunikasjon (metadata) som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting. Forslaget følger opp anbefalinger fra uavhengige ekspertutredninger, blant annet Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar. Det er ikke mulig å avverge alle trusler. Men tilrettelagt innhenting vil styrke vår evne til å avdekke og motvirke ondsinnet aktivitet, i et stadig mer digitalisert samfunn.

I dag er vi i for stor grad avhengige av å motta informasjon fra andre land. Internasjonalt etterretningssamarbeid er viktig for Norge, og vil være det også i framtiden. Men som et fritt og selvstendig land bør vi så langt som mulig unngå å være prisgitt andre nasjoners prioriteringer og velvilje. Med en sterkere selvstendig etterretningsevne unngår vi også å bli et svakt ledd i det vestlige sikkerhetssamarbeidet.

Forslaget er kontroversielt fordi det vil føre til lagring av store mengder data om norske borgeres kommunikasjon. Kritikere er bekymret for at dataene vil tas i bruk til andre formål enn utenlandsetterretning, og for at lagringen vil ha en nedkjølende virkning på folks vilje til å ytre seg. Vi tar bekymringene på alvor, og har lyttet til innspillene vi fikk under høringen. Blant annet følger vi opp forslag som vil styrke kontrollen og redusere risikoen for misbruk og vilkårlighet. Jeg er trygg på at vi har funnet en god balanse, men forventer at det fremdeles vil være delte meninger om lovforslaget. Det er naturlig når vi skal lage regler som krever en avveining av ulike legitime hensyn og interesser.

Etterretningstjenestens virksomhet må være forbundet med hemmelighold og skjerming. Men en forutsetning for å holde hemmelig det som må holdes hemmelig, er å være åpen når det er mulig. Lovforslaget er en omdreining i retning av åpenhet. Jeg håper at dette vil bygge opp under den tilliten vi er avhengige av i samfunnet.

Norsk utenlandsetterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Vi er nødt til å følge med på hva som skjer rundt oss, også i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til å beskytte vårt samfunn og våre verdier, vårt demokrati og vår rettsstat, mot trusler utenfra. Det vil den nye e-loven legge til rette for.