Ansvarlighet, ikke bekvemmelighet

20. mai behandlet Stortinget spørsmålet om å avgradere sammendraget av EOS-utvalgets rapport i saken om Frode Berg. Stortingets flertall tok en ansvarlig beslutning da de valgte å ikke avgradere.

Forutsetningen for å kunne ha en etterretningstjeneste er at vi skjermer tjenestens operasjoner, kapasiteter og personell fra offentlighetens innsyn. Det at slike saker ikke kan bli diskutert i offentligheten betyr ikke at E-tjenesten ikke blir kontrollert. EOS-utvalget har full tilgang til nødvendig informasjon, og Stortinget er satt i stand til å gjennomføre en fullverdig parlamentarisk behandling av utvalgets vurderinger og konklusjoner, samtidig som sikkerhetslovens krav etterleves. Kontrollen er dermed nøye tilpasset det samfunnsområdet vi befinner oss på. Slik har det vært de siste 25 år, og slik bør det fortsette å være.

Både EOS-utvalgets rapport, og sammendraget av den, er gradert HEMMELIG etter sikkerhetsloven. Det betyr at det kan få alvorlige skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjonen gjøres kjent for uvedkommende. Fra Stortingets talerstol ble det tatt til orde for at departementet opprettholder graderingen av bekvemmelighetshensyn. Det er ikke riktig. Generelt er en åpen og offentlig diskusjon å foretrekke. Graderingen i denne saken har sammenheng med at vi som norske myndigheter hverken bekrefter eller avkrefter om det finner eller har funnet sted konkrete etterretningsoperasjoner i utlandet. Dette er et etablert prinsipp – et prinsipp det er viktig å holde fast ved. På sikt vil det gjøre vår etterretning mer utsatt og mindre effektiv om vi endrer dette.

I et demokrati som vårt er det stor forventning til åpenhet. Hemmelighold blir tolket som om man har noe å skjule. Ofte vil det faktisk være mer bekvemt å velge åpenhet fremfor ikke å bekrefte eller avkrefte opplysninger i det offentlige ordskiftet. Det er imidlertid en valgmulighet de hemmelige tjenestene ikke har.