Amerikanske soldater vil bli straffeforfulgt hvis de begår lovbrudd i Norge

Nordlys skriver: «Amerikanske ubåtsoldater kan ikke uten videre bli straffeforfulgt dersom de bryter norsk lov på perm i Tromsø.» Det er en skjev fremstilling. Det er norsk straffelov som gjelder i Norge – også for amerikanske soldater.

SDCA-avtalen gir USA førsteretten til å straffeforfølge både tjenestehandlinger og handlinger utenfor tjeneste. Det betyr ikke at soldatene slipper å bli straffeforfulgt – men at det er USA som gjør dette, og ikke norske myndigheter. Ordningen med at USA straffeforfølger tjenestehandlinger har man hatt siden 1951 med NATOs statusavtale (NATO SOFA). Det nye med SDCA er at USA også får førsterett til å straffeforfølge handlinger utenfor tjeneste. Norge har likevel i spesielle tilfeller mulighet til å selv straffeforfølge handlinger utenfor tjeneste. Det vil særlig være aktuelt der det er begått en alvorlig forbrytelse, som for eksempel voldtekt.

Etter at SDCA har trådt i kraft vil man følge det samme systemet med at norsk politi og påtalemyndighet blir involvert, og at amerikanske myndigheter kobles på. Forskjellen er at norske myndigheter må anmode om å få overført førsteretten til å straffeforfølge dersom det anses som nødvendig.

Det er heller ikke riktig som Nordlys skriver at USA selv kan være politi for sine styrker i Norge «om de begår lovbrudd på norsk jord utenfor basene». Norsk politi kan på vanlig måte etterforske en sak som involverer en amerikansk soldat, samt anholde og holde en mistenkt soldat i varetekt i en innledende fase. Ved slik anholdelse eller varetekt skal amerikanske myndigheter informeres, og etter anmodning skal en mistenkt overføres til amerikanske myndigheter for videre varetekt. Avtalen forplikter USA til å samarbeide om etterforskning.

Norge og USA har hatt et godt og konstruktivt samarbeid om jurisdiksjonsspørsmål under den eksisterende NATO SOFA-avtalen. Det er ingen grunn til å tro at SDCA skal medføre endringer i dette. Det er ikke uvanlig at stater ønsker å forbeholde seg retten til å utøve jurisdiksjon overfor eget personell på oppdrag i andre stater. Norge inngår regelmessig slike avtaler.

En amerikansk ubåt som kommer til Norge vil ha diplomatisk immunitet. Dette gjelder fartøyet – ikke mannskapet på fartøyet, dersom de for eksempel skulle gå på byen i Tromsø. Påstanden om at mannskap vil ha diplomatisk immunitet, slik enkelte har fremstilt det, er derfor feil.

USA forplikter seg under avtalen til å respektere norsk lov. Men på noen områder er amerikansk personell unntatt norske regler. For eksempel får flere grupper av amerikansk personell visumfritak og noen eksisterende særskilte skatteregler utvides til å omfatte flere personer.

Siden 1949, da vi gikk inn i NATO, har forsvaret av Norge vært basert på å kunne motta støtte i krise eller krig. En forutsetning for at dette skal fungere er at vi forbereder forsterkningene i fredstid. For å raskt kunne motta alliert støtte må vi ha infrastruktur på plass. Vi må lagre materiell og vi må øve sammen i Norge. SDCA-avtalen legger til rette for amerikansk militær aktivitet i Norge og for at USA kan investere i infrastruktur. Det er bra for Forsvaret av Norge og forsvaret av NATO.

I arbeidet med avtalen har begge parter vært opptatt av å ivareta ulike hensyn. Avtalen er et rammeverk for å videreutvikle forsvarssamarbeidet, samtidig som den ivaretar norsk suverenitet og Norges overordnende interesser, behov og prioriteringer. Denne balansen er godt ivaretatt i den nye avtalen.