Statssekretæren utfordret Forsvarets fremtidige ledere

-Mye er oppnådd gjennom omfattende reform av forsvarssektoren siden tidlig på 2000-tallet. Men det er fortsatt krevende utfordringer som må møtes i årene fremover. Jobben er ikke gjort, og vi vil også i tiden fremover stå overfor tøffe valg som vil kreve vanskelige avveininger og handlekraft. Her har dere en viktig oppgave. Dere må stå frem og ta deres del av ansvaret. Dere må være tydelige ledere, men også inkluderende og gode rollemodeller. Dette sa statssekretær Øystein Bø i innlegget han holdt om «Utviklingen av Forsvaret de nærmeste årene» på «Høstkonferansen 2013 for elever og kadetter», som Norges Offisersforbund (NOF) arrangerte om bord på DFDS 15. november 2013.

*sjekkes mot fremføring*

Kjære elever og kadetter,

Alle dere som sitter her har tatt et viktig valg. På veldig kort sikt – og direkte knyttet til valget om å delta på denne konferansen – dreier det seg om å kunne påvirke deres egen skolehverdag og utdanningstilbudene i Forsvaret. På litt lengre sikt har dere tatt et valg om å skulle bidra til Forsvarets videre utvikling – som dets aller viktigste ressurs. Dere er en del av den fremtidige kompetansen som hele innrettingen av Forsvaret skal dreie seg rundt.

Og, jeg forstår godt hva som kan ha motivert valget deres: Norge har i dag en av Europas mest moderne mariner, Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet er styrket og vil styrkes ytterligere, Heimevernets innsatsstyrker og områdestruktur løftes til stadig høyere trenings- og øvingsnivå.

I tillegg er Luftforsvaret i ferd med å gjennomgå nødvendige tilpasninger både i organisasjon og struktur for å være klar til å motta et av verdens mest kapable kampfly, F-35, allerede fra 2017.  Alt dette høres jo ut som en solskinnshistorie. Men, det er også krevende utfordringer som må møtes, noe vi har pekt på i regjeringsplattformen.

Militært forsvar er en av statens kjerneoppgaver. Regjeringen vil utvikle et sterkt og moderne forsvar, med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Maktbruk, eller trussel om maktbruk, mot Norge skal ikke kunne ha avgjørende innflytelse på noen del av norsk politikk. Regjeringen vil derfor sikre at Norge har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger. - Avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet.

Dette er hentet rett ut fra regjeringsplattformen.  I dag vil dele med dere noen foreløpige tanker om hvordan vi tenker å gå videre for å kunne innfri disse ambisjonene.

Jeg vil fokusere på de nærmeste årene, men det er viktig å ha i bakhodet at stort sett alt som skjer har et vesentlig lenger tidsperspektiv. Det vi gjør i dag vil legge føringer på hvordan Forsvaret vil se ut om 10 eller 20 år.

Men, først, noen av regjeringens hovedprioriteringer innenfor området sikkerhet og forsvar. Og da - helt øverst – nasjonal sikkerhet og økt beredskap. Dette er ikke bare en hovedprioritering for regjeringen, men et av åtte hovedsatsingsområder i regjeringsplattformen.

Forsvaret spiller en avgjørende rolle for samfunnets samlede beredskap. Dette gjelder både ved terroranslag, og i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. Regjeringen understreker derfor viktigheten av at Forsvarets kapasiteter, ved behov, må være tilgjengelige også for nasjonal krisehåndtering. Det er politiet som har hovedansvaret på dette feltet, men for å kunne være så effektive som mulig er det viktig at vi har et best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og sivile beredskapsmyndigheter. 

Fred og stabilitet ivaretas best gjennom et bredest mulig sikkerhetspolitisk samarbeid. Regjeringen vil støtte opp om og styrke internasjonalt samarbeid for sikkerhet og stabilitet. Vår sikkerhet bygges sammen med andre, og samarbeidet i NATO er fundamentet for Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er et hovedmål for oss å bidra til at NATO fortsetter å være en sterk og troverdig allianse. Vi må også sikre at Norge forblir en relevant alliert og partner.

Derfor vil regjeringen blant annet styrke norsk engasjement og bidrag til NATO og gi prioritet til det transatlantiske forholdet.

FN som et globalt samarbeidsforum er viktig for å sikre en fredelig utvikling i verden, og bygger, sammen med det europeiske og nordiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet, opp om langsiktig stabilitet og fredelig utvikling. Vi vil styrke samarbeidet med sentrale allierte i nærområdene og ta en lederrolle i utviklingen av tettere samarbeid og integrasjon i regionen.

I lys av utviklingen i nordområdene, med stadig økt aktivitet i form av både sjøtransport og ressursutvinning, er det vesentlig at norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse sikres. Norges interesser og særlige ansvar i nordområdene krever også militære kapasiteter.

Kystvaktens oppdrag, og gode kapasitet, innenfor søk og redning, er særlig viktig i denne sammenheng. Vi har investert i kapasiteter som gjør oss bedre i stand til å hevde vår suverenitet i nærområdene, som nye fregatter, nye kystvaktfartøy, nye kystkorvetter og etterhvert nye kampfly. På denne måten styrker vi evnen til å ha god situasjonsforståelse og evnen til å operere i et område som er i ferd med å gjenoppstå som sikkerhetspolitisk interesseområde.

Men det hjelper lite med fine ord som «sikre», «forsterke» og «videreutvikle», dersom det ikke bygger på bærekraft og langsiktig balanse Forsvaret skal settes i stand til å løse pålagte oppdrag, og det må skapes reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver.

For å komme dit er et fortsatt behov for økte bevilgninger, modernisering og fortsatt reform.

Når jeg først er inne på økonomi, må jeg si litt om forsvarsbudsjettet.

Som mange av dere kanskje er kjent med, er systemet i Norge, ved regjeringsskifte etter et valg, at den avgående regjeringen legger frem et budsjettforslag som den påtroppende regjeringen «arver». Etter regjeringsskiftet har en ny regjering mellom to og tre uker på seg til å gjøre det fremlagte budsjettet om til sitt eget. Det sier seg selv at vi på så kort tid ikke rekker å omdanne hele budsjettet, men noe har vi gjort.

I 2014 vil det totale budsjettet for forsvarssektoren utgjøre mer enn 43 mrd. kroner. Og for å sette et slikt tall litt i perspektiv – blant våre europeiske NATO-allierte er dette budsjettet det høyeste målt per innbygger, og i absolutte termer er det blant de ti høyeste forsvarsbudsjettene i Europa.

I tillegg til budsjettet har den gjeldende Langtidsplanen stor betydning for utviklingen av Forsvaret i 2014, og selvfølgelig også påfølgende år. Langtidsplanen ble vedtatt av Stortinget i 2012 og arbeidet med gjennomføringen av den er godt i gang.

Det er mye bra og riktig i Langtidsplanen som vi vil følge opp. Samtidig er det også elementer der vi under stortingets behandling var skeptiske til innretningen. Vi vil nå raskt gjøre en gjennomgang av disse delene for å vurdere hva som bør videreføres og hvor det eventuelt bør gjøres endringer. Det grunnleggende for oss vil være at tiltakene i Langtidsplanen best mulig underbygger, videreutvikler og styrker Forsvarets operative evne.

I 2014 vil mer enn en halv milliard kroner omdisponeres til økt operativ virksomhet og andre prioriteringer gjennom realisering av effektiviseringsgevinster og det reduserte bidraget til Afghanistan.

Mer konkret innebærer dette for 2014 styrket aktivitet i alle forsvarsgrenene og Heimevernet. I tillegg økes avsetningene til modernisering og til støtte for samfunnssikkerhet.

Hovedvekten av norske militære styrker i internasjonale operasjoner vil også i 2014 være i Afghanistan. Prosessen med å overføre ansvaret til Afghanske myndigheter vil ferdigstilles innen utgangen av 2014. Parallelt med denne omleggingen vil det norske styrkebidraget tilpasses i tråd med nasjonale krav og krav fra ISAF. Fokuset for de norske styrkene vil være rettet mot mentorering og trening av de afghanske styrkene. Som en viktig del av dette vil norske spesialstyrker fortsette sitt arbeid med å mentorere og gi råd til det afghanske politiets  kriseresponsenhet.

Ved siden av innsatsen i Afghanistan, vil Norges deltakelse i FN-operasjonen i Mali pågå frem til midten av 2014. Norge vil også fortsette deltakelse knyttet til andre operasjoner og internasjonale bidrag innenfor rammen av FN, NATO og EU.

I tillegg har regjeringen, gjennom en tilleggsproposisjon til Stortinget, foreslått å øke budsjettet noe – ut over de 43 mrd. kronene – allerede fra 2014. Vi har lagt vekt på å kunne ta et første nøkterne skritt for å øke den operative evnen, og vi har vært opptatt av å sikre forutsigbarhet for våre skadde veteraner.

Vi har lagt inn forslag om å øke den årlige treningen for fem av Heimevernets innsatsstyrker. Vi har også foreslått midler for å øke antallet patruljedøgn i Kystvakten. Videre har vi lagt opp til at det å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap, får en varig finansiering innenfor forsvarsrammen. Dette er moderate endringer i det større bildet. Men, de er like fullt viktige og er et tydelig signal om den retningen regjeringen ønsker å ta Forsvaret.

Vi foreslår også i tilleggsproposisjonen tiltak som vil sørge for at veteraner med psykiske belastningsskader får sin rettmessige kompensasjon uten opphold. Senest midt i oktober opplevde veteranene at utbetalingene stanset. Slik kan vi ikke ha det.

La oss nå løfte blikket enda litt lenger fremover.

Som jeg så vidt var inne på i sted så vil regjeringen arbeide for å oppnå reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver, og for å kunne bruke mer for å styrke den operative evnen.

En slik tilnærming inkluderer også en gjennomgang av de øverste ledelsesstrukturene med tanke på forbedringer og rasjonalisering.

Vi legger blant annet opp til en evaluering av den integrerte strategiske ledelsen av sektoren, eller ISL som det heter på kortform. ISL har eksistert i ti år, riktignok med en del justeringer underveis, og da er det på sin plass med en mer helhetlig evaluering. Dette er både fornuftig og nødvendig. Vi ønsker blant annet å se på hvordan forsvarssjefens rolle som etatssjef kan styrkes.

Et annet viktig område er utfordringene med å rekruttere og å beholde personell innenfor de maritime delene av sektoren.

Dette er ikke nye utfordringer, og flere tiltak er iverksatt for å bidra til å bedre situasjonen. Ulike analyser blir også utført som en del av arbeidet med kompetansereformen, og vil bli brukt som grunnlag for utvikling av nye og målrettede tiltak.

Et annet stort og viktig tiltak er anskaffelsen av nye kampflyene.

F-35 kampfly vil gi Forsvaret et betydelig kapasitetsløft. Flyet har overlegne egenskaper knyttet til slagkraft, informasjonsinnhenting og overvåkning. Denne anskaffelsen vil være en viktig investering i sikkerhet og trygghet, både for Norge og våre allierte.

I 2014 vil vi fortsette arbeidet med å forberede innfasingen av F-35 kampfly og etablering av tilhørende basestruktur. Stortinget har så langt godkjent kjøpet av ti fly – hvorav de fire første skal være treningsfly stasjonert i USA. To av disse er allerede under produksjon. Det første flyet med base i Norge skal etter planen komme i 2017. I 2014-budsjettet ber regjeringen om et mandat for anskaffelse av ytterligere seks F-35 kampfly for planlagt levering i 2018. Prosessen vil fortsette til det er anskaffet inntil 52 fly totalt.

 

Det er viktig at kampflyanskaffelsen sikres en forutsigbar finansiering hvor en vesentlig del av anskaffelseskostnaden dekkes utenfor Forsvarets ordinære budsjettramme. Slik sikrer vi at Forsvarets øvrige virksomhet og anskaffelser kan fortsette parallelt med flykjøpet.

Innfasingen av nye kampfly gjør det samtidig nødvendig å se på helheten i Luftforsvarets struktur, og gjennomføre tiltak for å effektivisere og modernisere denne.

Forsvarets base- og støttestruktur skal først og fremst bidra til å sikre at Forsvaret kan løse sine oppgaver, og må derfor ta utgangspunkt i behovene knyttet til den operative virksomheten – det vil si daglig styrkeproduksjon og operasjoner.

Luftforsvaret står derfor foran krevende og omfattende reform som bl.a. tar sikte på å kraftsamle og utvikle robuste kompetansemiljøer. Det er viktig å sikre at infrastruktur, organisasjon og kompetanse – understøttet av et tilstrekkelig økonomisk grunnlag – er på plass på rett sted til rett tid. Samtidig må det legges vekt på å gi personellet forutsigbarhet.

Skal vi få det Forsvaret vi trenger for å være i stand til å løse fremtidige utfordringer, er vi nødt til å se videre enn bare ledelsesstrukturer, god økonomistyring, moderne materiell og operativ evne.  Det er behov for i enda større grad å sette personellet og dets kompetanse i sentrum.

 

Dette er grunnen til at den påbegynte kompetansereformen er så grunnleggende og viktig. Vi vil videreutvikle og gjennomføre reformen. Vi skal tenke nytt i måten vi rekrutterer, utvikler og beholder gode medarbeidere på. For en ting må være helt klart:

Uansett hvor mye nytt utstyr og materiell vi investerer i, er det, som det alltid har vært, personellets kompetanse som avgjør hvordan vi faktisk duger. Vår fremtidige operative evne og kampkraft kan bare sikres gjennom dyktig og motivert personell.

Det er allerede satt i gang en rekke tiltak og initiativ. For dere er kanskje en utredning av fremtidige personellordninger, inklusive befalsordningen, særlig interessant. Utredingen startet 1. oktober og har som mål å lage en mer hensiktsmessig og helhetlig sammenheng mellom dagens ordninger. I tillegg vil regjeringens målsetting om å modernisere befalsordningen, og innføre spesialistkorps etter NATO-standard, utgjøre en sentral del av utredningen. 

Vi må tilrettelegge for et system som ivaretar behovet for spesialistkompetanse.  Et system som bygger på NATO-standarden «Other Rank» (OR) er velprøvd og gir nødvendig handlingsrom for nasjonale tilpasninger. Det ses nå på ulike modeller innenfor denne rammen. Modeller som er tilpasset norske forhold og forsvarsgrenenes spesielle behov.

 

 

Det er i dette arbeidet viktig å få en ordning som sikrer en balansert alders- og gradsstruktur, uavhengig av om det skulle komme en endring på Forsvarets særaldersgrense på 60 år. 

Aldersgrensen på 35 år for avdelingsbefal vil også bli vurdert.  Denne aldersgrensen ble i sin tid satt for å sikre økt erfaringsnivå. Andre nasjoner har gode erfaringer med tilsvarende ordninger, men de har også foretatt egne tilpasninger som bidrar til at ordningen fungerer godt.

Vi må nå la utredningen gå sin gang, og vi må holde et åpent sinn og bruke den muligheten vi nå har for å legge til rette for personellordninger som er tilpasset en ny tid. Kompetansereformen inneholder også en rekke andre viktige elementer, som Lønns- og incentivordninger og ikke minst familiepolitikk. Jeg vet at NOF og andre arbeidstakerorganisasjoner har sterke synspunkter på alle disse spørsmålene, men jeg vet samtidig at dere er inkludert i arbeidet. Det trengs innspill fra dere, og jeg oppfordrer til fortsatt stort og brennende engasjement.

Lakmustesten for kompetansereformen ligger i om sektoren klarer å være en relevant aktør innenfor morgendagens sikkerhetspolitiske utfordringer. Gjennom dyktige og motiverte medarbeidere er målsettingen at Forsvaret og de andre etatene skal være en moderne kompetanseorganisasjon, med evne til substansielle og etterspurte bidrag, nasjonalt og internasjonalt.

Før jeg forlater personellspørsmålene, vil jeg gjerne si et par ord knyttet til Stortingsvedtaket fra juni i år om innføring kjønnsnøytral verneplikt. Vedtaket gjør at Norge blir det første landet i moderne tid som innfører en slik likestilt, eller, som det heter i regjeringsplattformen, allmenn verneplikt. Med dette er det full likestilling også i Forsvaret, slik det bør og skal være. For Forsvaret er dette utvilsomt en god nyhet. Vi bør kunne rekruttere de beste fra hele det norske samfunnet, og ikke bare fra halvparten av befolkningen.

Men, vi har en del arbeid å gjøre før vi kommer så langt. Vi må sørge for at forlegninger og annen bygningsmasse er tilrettelagt for et større innslag av kvinner. Og, enda viktigere, vi må bli bedre til å skape de rette holdningene i Forsvaret.

Vernepliktsundersøkelsen, som ble offentliggjort for snaue 14 dager siden, viser dessverre at utviklingen når det gjelder seksuell trakassering er gått feil vei. I 2010 oppga 20 % av jentene at de hadde opplevet seksuell trakassering, mens dette for 2012 er steget til 23 %.

Det er nulltoleranse for seksuell trakassering i Forsvaret, og det jobbes kontinuerlig med utvikling av målrettede tiltak for å bidra til et sunt arbeids- og fritidsmiljø, uten noen form for trakassering. Men, vi er helt klart ikke i mål ennå. I tillegg til de dystre tallene på jentesiden, oppgir også 2 % av guttene at de er blitt utsatt for seksuell trakassering. At dette skjer, er uttrykk for holdninger vi ikke vil ha i Forsvaret.

Dette er et spørsmål Forsvarsministeren er sterkt engasjert i, og et spørsmål vi vil gjøre det vi kan for å få bukt med.

Her har dere, som morgendagens ledere, et stort ansvar, men også en unik mulighet, til å gi deres bidrag for å få på plass de rette holdningene.

Vernepliktsundersøkelsen ga oss heldigvis også noen gode svar. 91 % av jentene og 79 % av guttene svarer at de trives meget godt eller ganske godt i Forsvaret. De fleste som avtjener førstegangstjenesten har positive forventninger før de starter, og det er gledelig at disse forventningene langt på vei innfris.

Hvorvidt innføringen av verneplikt for alle blir vellykket, handler om mye mer enn måltall og prosentandeler, det handler også om kvalitet og kompetanse. Og, det handler etter min mening også om at Forsvaret på en god måte bør speile helheten i det norske samfunnet.

Så noen ord om sikkerhetspolitikken.

Vi går nå på mange måter inn i en brytningstid – eller veiskille – når det gjelder samarbeidet i NATO. NATO skal som sagt avslutte ISAF-operasjonen i Afghanistan neste år, og forberede seg på den omstillingen som må gjennomføres etter mer enn to tiår med fokus på operasjoner. Et hovedspørsmål er hva fremtidens NATO skal være. 

Det handler om å videreutvikle NATO som en allianse med styrket evne til å utføre sine kjerneoppgaver – dvs. kollektivt forsvar, internasjonal krisehåndtering og videreutvikling av effektive partnerskap. En styrking av det transatlantiske samarbeidet står helt sentralt i denne sammenheng. Derfor må europeiske land bidra med ressurser og kapasiteter og dele byrden for å sikre et fortsatt sterkt transatlantisk bånd.

I mange av NATOs medlemsland vil omstillingen bli krevende som følge av fortsatt store økonomiske utfordringer. Hvis NATO fortsatt skal være en sterk og troverdig allianse, må vi arbeide for økt samarbeid for å kunne stille de nødvendige ressurser og kapasiteter som må til. Etter norsk syn burde økonomiske utfordringer øke interessen for felles løsninger, heller enn det motsatte.

Derfor er oppfølgingen av den såkalte «Forsvarspakken» fra toppmøtet i Chicago i fjor, en hovedprioritet for Norge for å sikre NATOs evne til å utføre sine kjerneoppgaver. «Forsvarspakken» er kort fortalt initiativer og tiltak for å utvikle morderne kapabiliteter og sikre fortsatt evne til militært samvirke når det operasjonelle tempo reduseres.

La meg gi noen eksempler på hva Norge vil i denne sammenheng:

For det første legger regjeringen stor vekt på å bidra til at NATO besitter moderne felles forsvarskapabiliteter slik at alliansen er i stand til å utføre sine kjerneoppgaver. Norge bidrar aktivt for å sikre vellykket gjennomføring av felles NATO kapasiteter som for eksempel luftbåren overvåking – såkalt Alliance Ground Surveillance (AGS).

Utviklingen av missilforsvar og kapasitet til å møte trusler fra det digitale rom – eller cyberforsvar – er andre felt regjeringen vil følge aktivt.

Vi vil styrke bi- og multilateralt samarbeid med nære allierte og partnere i våre nærområder – Storbritannia, Nederland og Tyskland, i tillegg til nordisk samarbeid. Fra norsk side mener vi flernasjonale og regionale samarbeidsløsninger bidrar til utvikling av flere kapabiliteter og økt forsvarskapasitet i Europa. Dette vil styrke alliansens evne til å utføre hele spekteret av oppgaver.

For det andre må vi sørge for at de unike erfaringene med å operere sammen fra Balkan og Afghanistan ikke forvitrer, men blir opprettholdt og videreført. Dette gjøres gjennom et nytt initiativ i NATO for økt utdanning, trening og øving – det såkalte «Connected Forces-initiativet». Kjernen i dette initiativet er å sikre og videreutvikle militære styrkers evne til å operere sammen, også etter nedtrappingen av ISAF-operasjonen i Afghanistan.

Videre skal økt øving og trening bidra til å styrke NATOs regionale kompetanse. NATO oppdaterer nå sine treningsprogrammer og beslutter iverksettelse av store allierte øvelser i tiden fremover. Dette er også et viktig tiltak for å opprettholde og videreutvikle samarbeidet med NATOs mange partnere – ISAF teller eksempelvis nesten 50 deltakerland, herunder Sverige og Finland.

Norge vil bidra aktivt til økt alliert øving, og legge til rette for økt alliert øving og trening i Norge – eksempelvis gjennom den fellesoperative storøvelsen Cold Response, som gjennomføres annet hvert år i Nord-Norge. Neste øvelse finner sted i mars 2014.

De to tiltakene jeg har skissert ovenfor – utvikling av forsvarskapabiliteter og tiltak for økt trening og øving – blir sentrale temaer på neste års NATO-toppmøte i Storbritannia. Målet er å bidra til at NATO som en politisk organisasjon forblir den ledende og mest troverdige aktøren innenfor internasjonal sikkerhet.

Samarbeidet i NATO er hjørnestenen norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig må vi ha i mente at vår store nabo i øst, Russland, er, og vil forbli, en vesentlig aktør. Vi ser et Russland som tydeligere markerer sine interesser i nord, og vi registrerer økt russisk aktivitet i nordområdene.

Det er i Norges interesse at vårt forhold til Russland er preget av størst mulig åpenhet, forutsigbarhet og tillit. Derfor bygger vi relasjoner på både politisk og militært nivå, og vi har et konkret samarbeid blant annet gjennom årlige felles militære øvelser.

I tillegg er Norge opptatt av å bidra til et godt samarbeid mellom NATO og Russland gjennom det såkalte «NATO-Russlandsrådet». Dette er det viktigste forumet for å engasjere Russland i en multilateral ramme. På samme måte som et godt samarbeid med Russland er en forutsetning for fortsatt lavspenning i nordområdene, er et godt samarbeid mellom NATO og Russland en forutsetning for sikkerhet og forutsigbarhet i Europa.

Vi skal derfor fortsette å videreutvikle vårt forhold til Russland for å sikre stabilitet både i våre nærområder og i Europa mer generelt. Samtidig skal vi ikke nøle med å tilkjennegi norske verdier på områder som menneskerettigheter og miljø i vårt møte med russiske myndigheter.

 

Kjære venner,

Mye er oppnådd gjennom omfattende reform av forsvarssektoren siden tidlig på 2000-tallet. Men, det er fortsatt krevende utfordringer som må møtes i årene fremover. Det er fortsatt behov for økte bevilgninger, modernisering og reform.

Med andre ord: Jobben er ikke gjort. Vi vil også i tiden fremover stå overfor tøffe valg som vil kreve vanskelige avveininger og handlekraft.

Her har dere en viktig oppgave. Dere må stå frem og ta deres del av ansvaret. Dere må være tydelige ledere, men også inkluderende og gode rollemodeller.

Nasjonal sikkerhet og økt beredskap vil være blant de aller viktigste satsingsområdene til regjeringen. Vi som utgjør politisk ledelse i Forsvarsdepartementet vet at dette kan vi bare oppnå gjennom å legge til rette for at dere, som representanter for kunnskap og moderne ledelse kan få gjort jobben deres på en god måte.

Jeg ønsker dere en innholdsrik konferanse videre, og god tur til København.