Statssekretær Øystein Bø om sluttrapporten fra Pilotprosjekt Østerdalen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 22.09.2014
Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet overrakk sluttrapport fra Pilotprosjekt Østerdalen og holdt dette innlegget 22. september 2014.
*Sjekkes mot fremføring*
Kjære alle sammen!
Tusen takk for rapporten, og for arbeidet dere har gjort med Pilotprosjekt Østerdalen her på Elverum, i Åmot kommune, og i regionen.
Dere har bidratt til at vi har fått ny kunnskap og praktiske erfaringer med hvordan ulike etater kan samarbeide om bedre ivaretakelse av våre soldater
Dere har gjort et nybrottsarbeid som gir oss gode modeller å jobbe videre med.
Ikke minst har dere vist hvor viktig det er at førstelinjetjenesten har god kunnskap om hva deltakelse i internasjonale operasjoner kan innebære.
Resultatene av prosjektet har dannet en del av grunnlaget for oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge». Nå skal vi sørge for at de konkrete erfaringene blir gjort til tilgjengelige og anvendbare for kommunene.
***
De siste 10 årene har kunnskapen om den innsatsen våre soldater gjør ute i internasjonal tjeneste for Norge, økt betraktelig.
Hvorfor er dette viktig?
Fordi kunnskap er grunnlaget for anerkjennelse. For at befolkningen skal anerkjenne veteranenes innsats, må de vite hva de gjør, hvilken betydning innsatsen har og hvilken pris soldatene og deres familier betaler.
Og, det er viktig fordi kunnskap også er et nødvendig grunnlag for at vi sammen skal kunne møte de utfordringene veteraner, deres familier og deres nærmiljø står overfor.
De siste årene har det heldigvis blitt langt større åpenhet om dette. Vi har fått bøker og filmer, reportasjer i media, offentlige medaljetildelinger og annet, som har ført til et større søkelys på soldatenes innsats. Nå vet vi mer. Det har bidratt til økt anerkjennelse i befolkningen, og til økt bevissthet om det samfunnsansvaret vi alle har for å ivareta soldatene når de kommer hjem.
Våre soldater iverksetter en del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. De bidrar til sikkerhet og stabilitet i land som er i krig, eller i en overgangsfase mot demokrati.
Den militære innsatsen er i en del situasjoner grunnlaget for at politiske prosesser, økonomisk utvikling, og oppbygging av rettsstatlige institusjoner kan finne sted.
For å bruke et uttrykk fra idretten: "De spiller på landslaget, med flagget på brystet". Men, det er likevel en liten forskjell. Våre soldater kan også risikere å måtte sette liv og personlig sikkerhet på spill for å løse oppdraget.
Mediebildet viser oss at denne innsatsen er viktigere enn noen gang.
Her jobber vi nært og tett med våre allierte og nære partnere. Å motta denne rapporten føles derfor som en riktig opptakt til møtet med NATO-soldatene på Øvelse Noble Ledger her på Elverum og Rena senere i dag
***
De som spiller med "flagget på brystet" i internasjonal innsats skal også bli ivaretatt som landslagsspillere etter at de er kommet hjem.
Førstelinjetjenesten i kommunene har et helt spesielt ansvar i oppfølgingen av veteranene. Det er ute i kommunene veteranene bor. Det er der de må henvende seg hvis de får behov for støtte.
Da må apparatet være på plass. Fastlege, lokalt NAV-kontor, familievernkontor, psykolog og spesialisthelsetjeneste må møte den enkelte med kunnskap, og kunne samarbeide på tvers av etatsgrensene.
Dette er helt grunnleggende. For det er i det sivile hjelpeapparatet at skoen trykker mest. Det er møtet med de sivile tjenestene som først og fremst oppleves som en utfordring for dem som trenger hjelp.
Her går dere foran og viser vei til et bedre samarbeid mellom de ulike etatene.
Derfor er Pilotprosjekt Østerdalen så viktig, og derfor mener jeg dette prosjektet vil være et godt bidrag til permanent forbedring for våre veteraner.
Jeg vet fra arbeidet med oppfølgingsplanen at det har kommet resultater som vil få stor betydning. Et konkret eksempel er at det kompetansemiljøet som nå er bygget opp her på NAV Elverum, etter hvert vil bli utvidet til å omfatte sentralisert saksbehandling i saker som er direkte relatert til tjenesten. Dette vil bli merkbart for mange.
La meg også trekke fram det som er gjort på familieområdet. Her er det gjort en stor innsats rettet mot forebygging, informasjonsarbeid og kompetansebygging i barnehager, skole, helsestasjoner og barnevern.
På veteranområdet, som på alle andre områder, er det barna som er de mest sårbare. Derfor skal vi ta ekstra godt vare på dem som har en av foreldrene sine ute i internasjonale operasjoner. Det er viktig at de som er i kontakt med barna til daglig, vet hva dette innebærer og kan gi nødvendig støtte.
Dette vil bli et satsingsområde for ny forskning på familieområdet, og et viktig tema i det nordiske samarbeidet om veteranpolitikken innen rammen av Nordic Defence Cooperation - NORDEFCO - der Norge nå har formannskapet.
***
Som alt annet nybrottsarbeid, har også Pilotprosjekt Østerdalen vært avhengig av ildsjeler, gode drivkrefter og engasjement hos dem som har vært med.
Jeg vil rette en særlig takk til prosjektleder Per Victor Nygård, for den jobben du har gjort med å drive prosjektet fremover og hale det i land.
Takk også til NAV-ansatte her på Elverum, til medarbeidere i Åmot, og på familievernkontoret på Hamar. NAV-kontoret i Elverum har en særlig viktig rolle i arbeidet med gjennomføring av oppfølgingsplanen "I tjeneste for Norge". Det er derfor helt på sin plass at det er nettopp her sluttrapporten fra Pilotprosjekt Østerdalen blir lagt fram, og jeg vil gjerne også takke der som arbeider her for den viktige jobben dere gjør for våre veteraner, også utenfor pilotprosjektet.
Ordførerne Erik Hanstad og Espen Andre Kristiansen fortjener også stor takk for at dere har lagt alt til rette for prosjektet, og for det gode og konstruktive samarbeidet med Forsvaret.
Mange som fortjener det er ikke nevnt. Jeg vil takke alle som har bidratt til at Pilotprosjekt Østerdalen har blitt gjennomført. Takket være deres innsats, har vi nå gode erfaringer å høste fra når vi skal jobbe videre med å gi våre soldater den støtten og anerkjennelsen de fortjener.
Takk for oppmerksomheten.