Representantforslag 86 S (2016-2017) om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse

Jeg viser til Finanskomiteens brev 19. april 2017 vedlagt ovennevnte forslag fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen. Jeg har følgende uttalelse til forslaget: 

Regjeringen er opptatt av å motvirke svart økonomi og uønsket skattetilpasning, og jobber aktivt for å oppnå dette både nasjonalt og internasjonalt. 

Stortinget vedtok 10. desember 2013 lovregler som innebærer at nærmere bestemte foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog (urskog), skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt «land-for-land-rapportering» (LLR). Lovvedtaket fulgte opp Finansdepartementets forslag i Prop. 1 LS (2013-2014) kap. 20, for gjennomføring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv kap. 10 om rapportering om betalinger til myndigheter. Det norske regelverket inneholder imidlertid utvidede krav til innholdet i LLR sammenlignet med det som følger av EU-regelverket. 

Det norske LLR-regelverket har to formål. Hovedformålet med regelverket er, i tråd med EU-regelverket, å bidra til økt åpenhet om virksomheten til foretak som driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser, for på denne måten å ansvarliggjøre myndighetene for forvaltningen av inntektene fra landets naturressurser i land hvor slik virksomhet drives. Formålet med regelverket er også å bidra til økt åpenhet om foretakenes skatteposisjonering.

I tråd med hovedformålet med LLR-regelverket ble det i 2013 fastsatt særnorske utvidede rapporteringskrav som stiller krav om at LLR-rapportene skal inneholde opplysninger om foretakets investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader. Disse opplysningskravene fremgår i dag av LLR-forskriften § 4 tredje ledd, og har til hensikt å gjøre det enklere å vurdere foretakenes betalinger til myndigheter opp mot foretakenes uttak av naturressurser. Opplysningskravene i § 4 tredje ledd er derfor koblet sammen med foretakenes betalinger til myndigheter. For å redusere administrative kostnader for de rapporteringspliktige har LLR-regelverket i EU og i Norge en nedre grense for hvilke betalinger som må rapporteres. 

Etter min vurdering er gjeldende LLR-regelverk godt egnet til å oppfylle sine formål. Jeg deler ikke representantens forslag om at det er behov for å skille opplysningskravet i LLR-forskriften § 4 tredje ledd fra rapporteringspliktiges betalinger til myndigheter. 

Spørsmålet om å innta LLR i noter til årsregnskapet ble vurdert i forbindelse med vedtakelsen av LLR-regelverket i 2013, jf. Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 20.9. Ut fra formålet med LLR ble det ikke vurdert hensiktsmessig å innta LLR som noteopplysning i foretakenes årsregnskap. Det ble i proposisjonen vist til at notene knytter seg til enkeltposter i årsregnskapet, og at det ikke ville være hensiktsmessig å skille de utvidede opplysningskravene som arbeidsgruppen hadde foreslått, presentasjonsmessig fra opplysningene om foretakets betalinger til myndigheter. Dette ville gjøre LLR mindre oversiktlig. Det ble videre uttalt at: 

«Departementet viser videre til at slik revisjonsplikten er utformet vil en løsning der LLR integreres i årsregnskapet, enten i balansen/resultatregnskapet eller i noter til regnskapet også innebære at opplysningene i LLR-rapporten underlegges krav om full revisjon. Departementet mener derfor det ikke er hensiktsmessig å vurdere endringer i revisjonspliktens utforming som følge av innføring av LLR-regler. Spørsmålet om LLR skal tas inn som en del av årsregnskapet må derfor ses i sammenheng med spørsmålet om LLR skal underlegges en form for ekstern verifikasjon. Som drøftet under punkt 20.9.3 er departementet av den oppfatning at LLR ikke bør underlegges noen form for ekstern verifikasjon. Dette tilsier at LLR ikke integreres som del av årsregnskapet.» 

Jeg kan ikke se at det er fremmet synspunkter som endrer denne forutsetningen. Jeg viser for øvrig til at det i forbindelse med fastsetting av endringer i LLR-forskriften 22. desember 2016 ble fastsatt krav om at opplysningene i LLR-rapporten skal bygge på reviderte tall i årsregnskapene. 

Med hilsen 

Siv Jensen