Svar på spm. 1557 fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik

Jeg viser til brev av 6. september 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik.

Vil finansministeren i forbindelse med kommende års statsbudsjettfremlegg bidra å redegjøre for alle økonomiske virkninger for staten ved omleggingen fra årsavgift til avgift på trafikkforsikringsavgift og vil finansministeren redegjøre for hvordan statens tapte inntekter og økte utgifter finansieres?

Begrunnelse:
Det økonomiske bildet når det gjelder omleggingen av årsavgiften på motorkjøretøyer til en avgift på trafikkforsikringer framstår som uklart. Videre er det vanskelig å finne informasjon om hvordan statens utgifter til nyordningen er tenkt finansiert.

Når det gjelder provenytapet så gir statsråden i sitt svar til meg uttrykk for at det vil ligge på 825 mill. kroner pr år. Det vil si vel 3,2 mrd. over en fireårs periode. I høringsnotatet fra desember 2014 heter det at provenytapet kunne bli ca. 5 mrd. første året med trafikkforsikringsavgift. Dette tapet er ikke nevnt i noen annen sammenheng senere. Det bør redegjøres nærmere for dette.

Når det gjelder driftskostnadene er det basert på tall fra høringsuttalelsen fra Finans Norge fra 2015. Det må redegjøres for hva som i 2018 vil være de faktiske driftskostnadene. I denne forbindelse nevnes det at antall terminer nå ser ut til å være redusert fra månedlige terminer til kvartalsvise terminer for å redusere kostnadene. Dette vil angivelig gi forsikringsbransjen en rentegevinst på 30 – 40 mill. kroner. Samtidig er det et faktum at antall terminer kan gå ut over fleksibiliteten i ordningen. Økt fleksibilitet har vært ett av hovedargumentene for omleggingen fra årsavgift til avgift på trafikkforsikringer.

Forsikringsselskapenes driftsutgifter til ordningen med avgift på trafikkforsikringer må finansieres. Hvordan er disse utgiftene tenkt finansiert?

Dessuten vil det påløpe engangsutgifter hos forsikringsselskapene for å ta seg av innkrevingen av en avgift på trafikkforsikringer bl.a. til tilpasning av IKT-systemene. Dette er utgifter som Staten må dekke på en eller annen måte og spørsmålet er hvordan dette er tenkt finansiert.

I svaret fra Finansministeren er det tatt inn et begrep «unnlatelsesgebyr». Det er kjent at Finansdepartementet har hatt et notat på høring om å innføre tvangsmulkt på ubetalte avgifter på trafikkforsikringer. En slik innføring har møtt på motforestillinger slik ordningen er tenkt utformet i hht. høringsnotatet fra tunge aktører som Justisdepartementet og Skatteetaten.

Svar:
Stortingsrepresentant Juvik mener det økonomiske bildet ved omleggingen fra årsavgift til trafikkforsikringsavgift er uklart og etterlyser redegjørelse for økonomiske konsekvenser i forbindelse med budsjettforslaget for 2018. Jeg viser til at Stortinget er opplyst om de økonomiske konsekvensene ved omleggingen i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017. Videre ble det redegjort for de økonomiske konsekvenser ved omleggingen i svar på skriftlig spørsmål 1182 fra stortingsrepresentant Juvik. Jeg kan også informere om at budsjettkonsekvenser for 2018 som følge av omleggingen vil bli presentert i budsjettet for 2018. Forslagene vil inngå i det samlede budsjettopplegget som legges frem når budsjettet presenteres 12. oktober.

Formålet med omleggingen fra årsavgift til trafikkforsikringsavgift er først og fremst å gjøre det enklere og mer fleksibelt for bileierne. Samtidig er det en positiv effekt at avgiftsadministrasjonen forenkles og effektiviseres. En erstatning av årsavgiften med en avgift på ansvarsforsikringen vil ha flere fordeler for bileierne. Avgiften vil bli inkludert i forsikringspremien, slik at bileierne etter en omlegging vil kunne forholde seg til én faktura. Omleggingen gir mer fleksibilitet både ved at forsikringsavgiften tilpasses den tiden kjøretøyet er forsikret, og ved at bileierne om ønskelig kan fordele avgiftsbelastningen over hele året dersom de velger å betale forsikringspremien i flere terminer, for eksempel månedlig.

 

Med hilsen
Siv Jensen