Svar på spm. 1333 fra representant Kaski

Jeg viser til brev av 13. april fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Hvordan fordeler samlede skatteendringer i femårsperioden 2014-2018 seg på

inntektsintervallene 0-150 000, deretter for hver 100 000 i økning opp til 1 million, deretter for hver 1 mill. i økning til 10 mill., målt som total endring i skatt, andel av samlet endring i skatt og gjennomsnittlig skatteendring per person i hvert intervall?»

Skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft og at det skapes flere nye lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringen har derfor prioritert skattelettelse som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skattenivå for å gi mer valgfrihet til familiene. Det skal lønne seg mer å spare, jobbe og investere. Lavere skattesats på lønn og bedriftsoverskudd er særlig vekstfremmende. Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og svekker privat norsk eierskap. Derfor har vi redusert skattetrykket.

De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg til og med Nasjonalbudsjettet 2018 summerer seg til 24,3 mrd. kroner.

Departementet kan gi anslag på gjennomsnittlige skatteendringer (inntekts- og formuesskatt) per person i ulike inntekts- og formuesintervaller. Endringer i selskapsskatten og i avgiftene inngår ikke i analysen.

Analyser som omfatter skatteendringer over flere år, er komplekse og tidkrevende, og usikkerheten i analysene øker jo flere år analysen dekker. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører slike analyser kun for vedtatte skatteregler og begrenset til en stortingsperiode. De flerårige analysene omtalt nedenfor dekker derfor stortingsperioden 2013-2017. I tillegg vises anslag på gjennomsnittlige endringer i skatt etter inntekt og formue for det vedtatte budsjettet for 2018.

Anslag for skatteendringer fra 2013 til 2017 er basert på SSBs beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt. I beregningene er skattereglene i 2013 fremført til 2017-nivå. Dette er gjort ved at beløpsgrensene (fradrag og innslagspunkt) som gjaldt i 2013, justeres med anslag for årlig lønnsvekst til 2017. Skatteberegningene med 2013-regler fremført til 2017 sammenlignes med en beregning der skattesystemet i 2017 er lagt til grunn. Differansen mellom disse to beregningene illustrerer den samlede virkningen av vedtatte endringer i 2014, 2015, 2016 og 2017. Det er beregnet med utgangspunkt i befolkningssammensetningen, inntekter og formue slik disse er anslått for 2017.   

Beregningene for skatteendringer fra 2013 til 2017 inkluderer alle endringer i inntekts- og formuesskatten til personer som det har vært mulig å regne på i modellen. Beregningene gir et anslag på et samlet proveny som er om lag 21,5 mrd. kroner lavere påløpt i 2017 enn hva det ville vært med skattesystemet i 2013. Av dette utgjør formuesskatten om lag 5,6 mrd. kroner.

Enkelte endringer i perioden 2014-2017 er ikke med i beregningene fordi de ikke inngår i LOTTE-Skatt. Det gjelder blant annet følgende endringer i personbeskatningen:

• ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon innført i 2017
• fradrag i inntektsskatten for personer med aksjeinnskudd som faller inn under skatteinsentivordningen for langsiktige investeringer i oppstartsselskap
• ordningen med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter
• økt skjermingsrente i aksjonær- og deltakermodellen
• økt samlet sparebeløp i BSU fra 200 000 til 300 000 kroner
• skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær

I beregningene for virkningene av skatteendringene for 2018 er skattereglene i 2018 sammenlignet med referansesystemet for 2018 (2017-regler justert til 2018-nivå). Beregningene inkluderer alle skatteendringer for personer som har vært mulig å regne på i SSBs skattemodell LOTTE-Skatt. Til sammen utgjør dette lettelser på om lag 1,6 mrd. kroner. Av dette utgjør formuesskatten om lag 0,8 mrd. kroner.

Enkelte endringer i inntektsskatten for personer i 2018 inngår ikke i beregningene. Det gjelder:

• innstramminger i fradragsreglene og arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter til kost og losji
• redusert beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap
• fjerning av skattefritt hyretillegg
• redusert rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen
• skattlegging av kortidsutleie av egen bolig

Endringer i selskapsbeskatningen, arveavgiften, merverdiavgift og særavgifter, er ikke medregnet i noen av beregningene. Atferdsendringer som følge av skatteendringer er ikke tatt hensyn.

Tabell 1 og 2 viser fordelingsvirkningene av skatteendringene fra 2013 til 2017 og for 2018 etter bruttoinntektsintervaller for alle personer 17 år og eldre.

Tabell 1 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt fra 2013 for alle personer som er 17 år og eldre etter bruttoinntekt. Negative tall betyr lettelser. Anslag for skatteendringer er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017.

Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Kroner	Endring i skatt.   Mill. kroner	Andel av samlet   endring i skatt. Prosent	Gjennom-snittlig   endring i skatt. Kroner
0 - 150 000 kr	573 200	5,0	3 100	-480	2,2	-800
150 000 - 250 000 kr.	561 600	8,6	17 600	-1 420	6,6	-2 500
250 000 - 350 000 kr.	707 200	16,2	48 900	-2 290	10,6	-3 200
350 000 - 450 000 kr.	687 200	20,9	83 600	-2 680	12,5	-3 900
450 000 - 550 000 kr.	591 000	23,3	116 200	-2 760	12,8	-4 700
550 000 - 650 000 kr.	400 900	25,1	149 400	-2 630	12,2	-6 600
650 000 - 750 000 kr.	234 500	27,3	189 800	-1 930	9,0	-8 200
750 000 - 850 000 kr.	146 400	29,1	231 500	-1 340	6,2	-9 200
850 000 - 950 000 kr.	94 700	30,4	272 700	-950	4,4	-10 000
950 000 - 1¨ mill. kr.	36 200	31,5	307 100	-420	2,0	-11 700
1 - 2 mill. kr.	190 100	34,4	441 200	-3 000	13,9	-15 800
2 - 3 mill. kr.	20 400	37,7	897 800	-600	2,8	-29 400
3 - 4 mill. kr.	5 600	38,3	1 311 300	-250	1,2	-45 000
4 - 5 mill. kr.	2 400	39,4	1 756 200	-170	0,8	-69 300
5 - 6 mill. kr.	1 300	38,1	2 092 300	-100	0,5	-72 600
6 - 7 mill. kr.	700	39,7	2 552 600	-60	0,3	-88 600
7 - 8 mill. kr.	500	39,6	2 964 300	-50	0,2	-104 800
8 - 10 mill.   kr.1	600	38,5	3 365 800	-50	0,2	-83 500
10 mill. kr. og over	1 200	37,8	7 179 000	-350	1,6	-283 200
I alt	4 255 700	24,7	112 300	-21 520	100,0	-5 100

¹ Noen intervaller i fordelingen på bruttoinntekt er slått sammen for å få mange nok personer i hvert inntektsintervall.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås Skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Anslått skatt i referansen for 2018 og endring i skatt for 2018 for alle personer som er 17 år og eldre etter bruttoinntekt. Negative tall betyr lettelser. Anslag for skatteendringer er regnet i forhold til referansen for 2018.

Bruttoinntekt	Antall	Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Prosent	Gjennom-snittlig   skatt i referanse-alternativet. Kroner	Endring i   skatt. Mill. kroner	Andel av samlet   endring i skatt. Prosent	Gjennom-snittlig   endring i skatt. Kroner
0 - 150 000 kr	560 200	4,9	3 000	-50	3,0	-100
150 000 - 250 000 kr.	543 500	8,2	16 700	-190	11,6	-300
250 000 - 350 000 kr.	694 500	15,7	47 300	-190	11,6	-300
350 000 - 450 000 kr.	681 500	20,6	82 200	-180	11,0	-300
450 000 - 550 000 kr.	600 500	23,1	115 100	-170	10,4	-300
550 000 - 650 000 kr.	430 300	24,8	147 800	-160	9,8	-400
650 000 - 750 000 kr.	256 600	26,9	187 200	-130	7,9	-500
750 000 - 850 000 kr.	159 600	28,8	229 000	-90	5,5	-500
850 000 - 950 000 kr.	103 700	30,2	270 400	-60	3,7	-600
950 000 - 1 mill. kr.	39 100	31,1	303 200	-30	1,8	-700
1 - 2 mill. kr.	209 500	34,3	439 900	-260	15,9	-1 200
2 - 3 mill. kr.	21 000	38,1	909 300	-50	3,0	-2 500
3 - 4 mill. kr.	5 400	39,1	1 329 500	-30	1,8	-4 800
4 - 5 mill. kr.	2 400	40,0	1 768 300	-20	1,2	-6 700
5 - 6 mill. kr.	1 300	39,7	2 166 500	-10	0,6	-10 100
6 - 7 mill. kr.	1 000	39,0	2 504 800	-10	0,6	-7 800
7 - 9 mill. kr.   1	600	40,3	3 204 300	0	0,0	-6 300
9 mill. kr. og over1	1 300	39,1	6 687 400	-30	1,8	-24 600
I alt	4 312 000	24,7	114 900	-1 640	100,0	-400

¹ Noen intervaller i fordelingen på bruttoinntekt er slått sammen for å få mange nok personer i hvert inntektsintervall.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås Skattemodell, LOTTE-Skatt.

 

Med hilsen
Siv Jensen