Svar på spm. 710 fra Kari Elisabeth Kaski

Jeg viser til brev 16. januar 2018 fra Stortingets president til kommunal- og moderniseringsministeren vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Hvor mye vil hver enkelt berørt kommune tape i inntekter om regjeringen får flertall for forslaget fra regjeringserklæringa om å redusere maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger?»

Svar:
Som ansvarlig statsråd for utforming av eiendomsskattereglene besvarer jeg spørsmålet.

Jeløya-plattformen tar til orde for å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget for hjem og fritidsboliger. Plattformen trekker frem to konkrete endringer:

• Den maksimale eiendomsskattesatsen for boliger og fritidsboliger skal reduseres med minimum 2 promille.
• Det skal innføres en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt.

Tabell 1 illustrerer med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås eiendomsskattestatistikk hvordan en reduksjon i maksimal skattesats fra 7 til 5 promille kan slå ut for den enkelte kommune. Anslagene baserer seg på faktisk innbetalt eiendomsskatt for bolig og fritidseiendom i 2016 og eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom i 2017 (tall for innbetalt eiendomsskatt i 2017 er foreløpig ikke tilgjengelige).

Tabell 1 Anslått inntektsbortfall for de berørte kommunene dersom maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidseiendom reduseres fra 7 til 5 promille. Lettelse for en typebolig på 120 kvm i den enkelte kommune.¹

Kommune	Inntektsbort- fall (mill. kroner)	Lettelse for bolig på 120 kvm (kroner)
0101 Halden	5,4	600
0403 Hamar	7,8	400
0418   Nord-Odal	2,1	1 100
0419 Sør-Odal	5,0	1 700
0423 Grue	3,4	1 300
0428 Trysil	6,5	600
0429 Åmot	0,3	300
0436 Tolga	0,7	700
0437 Tynset	2,4	800
0438 Alvdal	1,3	700
0439 Folldal	0,3	200
0511 Dovre	0,1	200
0805 Porsgrunn	21,3	1 100
0806 Skien	22,1	1 000
0807 Notodden	9,3	2 400
0815 Kragerø	10,4	700
0817 Drangedal	1,6	600
0819 Nome	4,1	1 700
0822 Sauherad	2,8	1 400
0901 Risør	5,5	1 100
0906 Arendal	26,3	1 100
0911 Gjerstad	1,4	900
1001 Kristiansand	37,4	1 000
1004 Flekkefjord	3,6	900
1114 Bjerkreim	1,4	900
1251 Vaksdal	0,6	300
1413 Hyllestad	1,0	1 000
1416 Høyanger	2,0	600
1417 Vik	2,1	1 700
1424 Årdal	3,8	700
1445 Gloppen	1,6	900
1539 Rauma	3,2	900
1554 Averøy	5,7	2 000
1557 Gjemnes	0,4	300
1566 Surnadal	1,8	500
1601 Trondheim (-2017)	56,6	600
1640 Røros (-2017)	2,1	600
1703 Namsos (-2017)	9,9	2 000
1724 Verran (-2017)	1,3	700
1725 Namdalseid (-2017)	0,9	1 500
1736 Snåase - Snåsa (-2017)	0,5	700
1748 Fosnes (-2017)	0,7	1 000
1751 Nærøy (-2017)	0,9	400
1812 Sømna	0,2	300
1813 Brønnøy	6,7	2 100
1818 Herøy (Nordl.)	1,1	900
1822 Leirfjord	0,3	300
1824 Vefsn	9,8	1 500
1826 Hattfjelldal	0,6	1 000
1827 Dønna	1,3	1 700
1848 Steigen	1,6	1 000
1850 Divtasvuodna - Tysfjord	1,2	700
1859 Flakstad	1,3	1 900
1860 Vestvågøy	4,0	1 300
1866 Hadsel	6,9	1 600
1870 Sortland - Suortá	4,1	900
1871 Andøy	3,7	1 800
1874 Moskenes	1,0	1 400
1923 Salangen	1,0	1 000
1928 Torsken	0,2	300
1929 Berg	0,1	200
1933 Balsfjord	4,5	1 200
1936 Karlsøy	1,7	1 800
1941 Skjervøy	1,8	1 600
1942 Nordreisa	3,8	1 300
2002 Vardø	0,3	300
2003 Vadsø	0,6	200
2019 Nordkapp	1,5	300
2022 Lebesby	0,2	500
2023 Gamvik	0,4	800

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
¹ Anslagene bygger på den enkelte kommunes rapportering til SSB (KOSTRA - Kommune-Stat-Rapportering) av eiendomsskattetrykket for en bolig i kommunen. Utgangspunktet for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten er en bolig på 120m² (bruksareal) på én etasje uten kjeller, uten garasje og med tomt på 1 000 m².

For å møte reduserte inntekter fra eiendomsskatten bør kommuner som skriver ut denne, anstrenge seg for å finne innsparingsmuligheter som gir mer effektiv bruk av skattebetalernes penger. Jeg ser at kommuner som benytter seg av et bunnfradrag i eiendomsskattegrunnlaget, kan finne på å endre dette for å kompensere for inntektsbortfallet. Noen kommuner vil eventuelt også kunne foreta omtaksering, men jeg vil fraråde slike grep. Eiendomsskatteverdier for bolig som tar utgangspunkt i formuesverdier vil også endre seg årlig med endringene i formuesverdier som følge av boligprisendringer. Det er dermed stor usikkerhet om hvordan redusert skattesats faktisk vil slå ut for den enkelte kommune på innføringstidspunktet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan punktene om eiendomsskatt i Jeløya-plattformen konkret følges opp. Jeg kan imidlertid forsikre om at regjeringens mål er at eiendomsskatten på bolig og fritidseiendom skal reduseres i alle kommuner som skriver ut denne skatten.

Jeg minner samtidig om at regjeringen har bidratt til at den gjennomsnittlige årlige veksten i de frie inntektene i kommunesektoren har økt med anslagsvis 0,9 pst. i perioden 2013-2017, mot 0,6 pst. i åtteårsperioden fra 2005 til 2013. Regjeringen legger videre opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 3,8 milliarder kroner i 2018. Dette gir kommunesektoren økt handlingsrom for å kunne gi bedre tjenester til innbyggerne.

For 2016 utgjorde kommunesektorens inntekter fra eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer 6,3 mrd. kroner: Dette tilsvarer 1,3 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Til sammenligning anslås på usikkert grunnlag en reduksjon i maksimal eiendomsskattesats fra 7 til 5 promille for bolig og fritidseiendom å redusere kommunenes eiendomsskatteinntekter med i underkant av 350 mill. kroner, jf. tabell 1 ovenfor.

 

Med hilsen
Siv Jensen