Svar på spm. 857 fra Sigbjørn Gjelsvik
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 12.02.2018
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 18/521 ANT
Skatteendringer i perioden 2013-2018
Jeg viser til brev 2. februar 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik:
«Kan statsråden gi en oversikt over provenyet/kronevirkningen av alle skatteendringer i regjeringsperioden (2013-2018) samlet, fordelt på hver enkelt skatt, fordelt på hver person i ulike inntektsintervaller og fordelt på hver person i ulike formuesintervaller?
Begrunnelse:
Endringene bes oppgitt i 2018-kroner der man fremskriver skatteregimet for 2013 til situasjonen i 2018 og sammenligner dette med gjeldende skatteregime. Det kan brukes samme inntektsintervaller som i Dokument nr. 15:788 (2016-2017) eller annen hensiktsmessig inndeling. Det bør brukes hensiktsmessige formuesintervaller.»
Svar:
De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg til og med Nasjonalbudsjettet 2018 fordelt på ulike skatte- og avgiftskategorier er summert i tabell 1. I tabellen er provenyvirkningene av de årlige vedtatte skatte- og avgiftsendringene (beregnet i forhold til et referansealternativ med videreføring av foregående års regler) prisjustert til 2018-nivå og lagt sammen.
Tabell 1 Skatte- og avgiftsendringer under Solberg-regjeringen til og med vedtatt budsjett for 2018. Mrd. 2018-kroner.
Skatteart |
Endring |
Inntektsskatt personer |
-13,8 |
Formuesskatt |
-6,1 |
Arveavgift |
-2,2 |
Næringsbeskatning |
-8,8 |
Merverdiavgift |
1,0 |
Miljørelaterte avgifter |
5,7 |
herav bilavgifter |
-0,8 |
Andre særavgifter, toll |
0,4 |
herav bilavgifter |
-1,1 |
Sektoravgifter og overprisede gebyrer |
-0,6 |
Sum skatte- og avgiftsendringer |
-24,3 |
Kilde: Finansdepartementet.
Departementet kan kun gi anslag på gjennomsnittlige skatteendringer (inntekts- og formuesskatt) per person i ulike inntekts- eller formuesintervaller. Endringer i selskapsskatten og avgiftene inngår ikke i analysen. Analyser som omfatter skatteendringer over flere år er komplekse og tidkrevende, og usikkerheten i analysene øker jo flere år analysen dekker. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører derfor slike analyser kun for vedtatte skatteregler og begrenset til den enkelte stortingsperiode. De flerårige analysene dekker kun stortingsperioden 2013-2017. I tillegg vises nedenfor anslag på gjennomsnittlig endring i skatt etter inntekt og formue for det vedtatte 2018-budsjettet.
Anslag for skatteendringer i perioden 2013-2017 er basert på SSBs beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt av skatteendringer i fireårsperioden 2014-2017. I beregningene er skattereglene i 2013 fremført til 2017-nivå for å anslå hva skatten ville vært i 2017 med 2013-regler. Dette gjøres ved å justere alle beløpsgrensene (fradrag og innslagspunkt) som gjaldt i 2013 til 2017 med anslag for årlig lønnsvekst. Skatteberegningen med fremførte 2013-regler sammenlignes så med en beregning hvor skattesystemet i 2017 legges til grunn. Differansen mellom disse to beregningene illustrerer dermed den samlede virkningen av vedtatte skatteendringer for 2014, 2015, 2016 og 2017. Det er tatt utgangspunkt i befolkningssammensetningen, inntekter og formue slik disse er anslått for 2017.
Beregningen for 2013-2017 inkluderer alle endringer i inntekts- og formuesskatten til personer som har vært mulig å regne på i modellen. Beregningene gir et anslag på en samlet proveny som er om lag 21,5 mrd. kroner lavere påløpt i 2017 enn hva det ville vært med skattesystemet i 2013. Av dette utgjør forskjellen i formueskatten om lag 5,6 mrd. kroner påløpt.
Enkelte endringer i perioden 2013-2017 inngår ikke i beregningen fordi de ikke inngår i LOTTE-Skatt. Det gjelder blant annet følgende endringer i personbeskatningen:
- ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon innført i 2017
- fradrag i inntektsskatten for personer med aksjeinnskudd som faller inn under skatteinsentivordningen for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper
- ordningen med utsatt betaling av formueskatt for eiere av virksomheter
- økt skjermingsrente i aksjonær- og deltakermodellen
- økninger i påslaget i normrenten
- økningen i samlet sparebeløp i BSU fra 200 000 til 300 000 kroner
- skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær
I beregningene for virkningene av skatteendringene for 2018 er skattereglene i 2018 sammenlignet med referansesystemet for 2018 (2017-regler justert til 2018-nivå). Beregningene inkluderer alle skatteendringer for personer som det har vært mulig å regne på i SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, til sammen en netto skattelettelse på om lag 1,6 milliarder kroner. Av dette utgjør endringene i formuesskatten om lag 0,8 mrd. kroner.
Enkelte endringer i skatten på inntekt for personer i 2018 inngår ikke i beregningen. Det gjelder innstramminger i reglene for fradrag for, og arbeidsgivers skattefrie dekning av, merutgifter til kost og losji, redusert beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap, fjerning av skattefritt hyretillegg, redusert rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen og skattlegging av kortidsutleie av egen bolig.
Endringer i selskapsbeskatningen, arveavgiften, merverdiavgiften og særavgiftsendringene er ikke medregnet i noen av beregningene. Endret skattebelastning som følge av tilpasninger til nye skatteregler i perioden framgår heller ikke av analysene.
Tabell 2 og 3 viser fordelingsvirkninger av skatteendringene for henholdsvis perioden 2013-2017 og 2018 etter bruttoinntektsintervaller for alle personer 17 år eller eldre.
Tabell 2 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt 2013-2017 for alle personer som er 17 år eller eldre etter bruttoinntekt. Negative tall betyr lettelser. Anslagene for skatteendringer er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017.
Bruttoinntekt |
Antall |
Gjennom-snittlig skatt i 2017. Prosent |
Gjennom-snittlig skatt i 2017. Kroner |
Gjennom-snittlig endring i skatt 2013-2017. Kroner |
Endring 2013-2017 i pst. av brutto-inntekten 2017 |
Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner |
|
0 - 150 000 kr |
573 200 |
5,0 |
3 100 |
-800 |
-1,3 |
-300 |
|
150 000 - 200 000 kr |
244 400 |
6,4 |
11 300 |
-1 900 |
-1,1 |
-500 |
|
200 000 - 250 000 kr |
317 200 |
10,0 |
22 500 |
-3 000 |
-1,3 |
-600 |
|
250 000 - 300 000 kr |
347 500 |
14,6 |
40 200 |
-3 200 |
-1,2 |
-700 |
|
300 000 - 350 000 kr |
359 800 |
17,6 |
57 300 |
-3 300 |
-1,0 |
-900 |
|
350 000 - 400 000 kr |
344 800 |
20,0 |
75 000 |
-3 700 |
-1,0 |
-900 |
|
400 000 - 450 000 kr |
342 400 |
21,7 |
92 200 |
-4 100 |
-1,0 |
-900 |
|
450 000 - 500 000 kr |
313 600 |
22,9 |
108 500 |
-4 400 |
-0,9 |
-800 |
|
500 000 - 600 000 kr |
504 900 |
24,2 |
132 300 |
-5 400 |
-1,0 |
-900 |
|
600 000 - 750 000 kr |
407 900 |
26,6 |
177 100 |
-7 900 |
-1,2 |
-1 400 |
|
750 000 - 1 mill.kr |
277 300 |
29,9 |
255 500 |
-9 800 |
-1,1 |
-1 900 |
|
1 mill. kr og over |
222 800 |
35,7 |
585 800 |
-20 700 |
-1,3 |
-9 300 |
|
I alt |
4 255 700 |
24,7 |
112 300 |
-5 100 |
-1,1 |
-1 300 |
|
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 3 Anslått skatt i referansen for 2018 og endring i skatt i 2018 for alle personer som er 17 år eller eldre etter bruttoinntekt. Negative tall betyr lettelser. Anslagene for skatteendringer er regnet i forhold til referansesystemet for 2018.
Bruttoinntekt |
Antall |
Gjennom-snittlig skatt i referansen. Prosent |
Gjennom-snittlig skatt i referansen. Kroner |
Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner |
Endring i pst. av brutto-inntekten |
Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner |
|
0 - 150 000 kr |
560 200 |
4,9 |
3 000 |
-100 |
-0,1 |
-100 |
|
150 000 - 200 000 kr |
236 500 |
6,2 |
11 000 |
-300 |
-0,2 |
0 |
|
200 000 - 250 000 kr |
307 000 |
9,4 |
21 100 |
-400 |
-0,2 |
0 |
|
250 000 - 300 000 kr |
337 800 |
14,0 |
38 500 |
-300 |
-0,1 |
0 |
|
300 000 - 350 000 kr |
356 600 |
17,1 |
55 700 |
-300 |
-0,1 |
0 |
|
350 000 - 400 000 kr |
340 000 |
19,6 |
73 300 |
-300 |
-0,1 |
-100 |
|
400 000 - 450 000 kr |
341 500 |
21,4 |
91 000 |
-300 |
-0,1 |
-100 |
|
450 000 - 500 000 kr |
314 900 |
22,6 |
107 300 |
-300 |
-0,1 |
-100 |
|
500 000 - 600 000 kr |
526 500 |
24,0 |
131 300 |
-300 |
-0,1 |
-100 |
|
600 000 - 750 000 kr |
445 900 |
26,3 |
174 600 |
-400 |
-0,1 |
-200 |
|
750 000 - 1 mill.kr |
302 400 |
29,6 |
252 800 |
-600 |
-0,1 |
-200 |
|
1 mill. kr og over |
242 500 |
35,7 |
571 600 |
-1 700 |
-0,1 |
-1 800 |
|
I alt |
4 312 000 |
24,7 |
114 900 |
-400 |
-0,1 |
-200 |
|
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 4 og 5 viser fordelingsvirkninger av skatteendringene for henholdsvis perioden 2013-2017 og 2018 etter intervaller for beregnet nettoformue for alle personer 17 år eller eldre.
Tabell 4 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt 2013-2017 for alle personer som er 17 år eller eldre etter beregnet nettoformue. Negative tall betyr lettelser. Anslagene for skatteendringer er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017.
Beregnet nettoformue |
Antall |
Gjennom-snittlig nettoformue. Kroner |
Gjennom-snittlig bruttoinntekt. Kroner |
Gjennom-snittlig skatt i 2017. Kroner |
Gjennom-snittlig endring i skatt 2013-2017. Kroner |
Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner |
negativ |
981 500 |
-575 800 |
415 200 |
95 100 |
-3 000 |
0 |
0-500 000 |
1 117 700 |
129 600 |
287 900 |
58 300 |
-2 600 |
0 |
500 000 - 1 mill. kr. |
337 600 |
743 200 |
466 900 |
108 900 |
-4 000 |
-100 |
1 mill. - 5 mill. kr. |
1 522 400 |
2 432 000 |
506 800 |
124 900 |
-5 700 |
-1 100 |
5 mill. - 10 mill. kr. |
227 200 |
6 664 900 |
729 900 |
215 900 |
-12 900 |
-6 300 |
10 mill. - 50 mill. kr. |
64 300 |
16 858 900 |
1 356 100 |
485 500 |
-23 600 |
-16 300 |
50 mill. - 100 mill. kr. |
3 200 |
68 820 700 |
3 329 800 |
1 392 500 |
-72 300 |
-91 000 |
Over 100 mill. kr. |
1 700 |
317 160 800 |
8 751 500 |
4 748 700 |
-539 500 |
-601 100 |
I ALT |
4 255 700 |
1 617 400 |
455 100 |
112 300 |
-5 100 |
-1 300 |
1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formuesverdier uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 5 Anslått skatt i referansen for 2018 og endring i skatt i 2018 for alle personer som er 17 år eller eldre etter beregnet nettoformue. Negative tall betyr lettelser. Anslagene for skatteendringer er regnet i forhold til referansesystemet for 2018.
Beregnet nettoformue |
Antall |
Gjennom-snittlig nettoformue. Kroner |
Gjennom-snittlig bruttoinntekt. Kroner |
Gjennom-snittlig skatt i 2017. Kroner |
Gjennom-snittlig endring i skatt 2013-2017. Kroner |
Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner |
negativ |
1 017 800 |
-613 700 |
433 700 |
100 100 |
-100 |
0 |
0-500 000 |
1 128 300 |
131 300 |
296 100 |
59 900 |
-200 |
0 |
500 000 - 1 mill. kr. |
343 800 |
743 100 |
478 600 |
111 600 |
-200 |
0 |
1 mill. - 5 mill. kr. |
1 523 300 |
2 430 100 |
518 000 |
127 500 |
-400 |
-100 |
5 mill. - 10 mill. kr. |
228 000 |
6 666 700 |
739 500 |
218 600 |
-900 |
-500 |
10 mill. - 50 mill. kr. |
65 600 |
16 893 700 |
1 328 000 |
479 900 |
-2 300 |
-2 900 |
50 mill. - 100 mill. kr. |
3 400 |
68 522 100 |
2 889 000 |
1 266 300 |
-13 200 |
-23 500 |
Over 100 mill. kr. |
1 800 |
313 884 600 |
7 300 300 |
4 324 500 |
-120 000 |
-149 800 |
I ALT |
4 312 000 |
1 601 800 |
465 600 |
114 900 |
-400 |
-200 |
1 Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formuesverdier uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Det gjøres oppmerksom på at anslagene for perioden 2013-2017 og anslagene for 2018 ikke kan sammenlignes direkte. Personene i de ulike inntektsintervallene er ikke de samme, kronebeløpene gjelder ulike år, referansene for skatteendringene er forskjellige, og det er noen forskjeller i hvordan beløpsgrenser i skattesystemet framskrives.
Med hilsen
Siv Jensen