Svar på spm. 1596 fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen

Jeg viser til brev av 10. mai 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen til skriftlig besvarelse:

«Viser til svar Dokument nr. 15:1512 og indeks. Kan jeg be om at svaret oppgis med en graf?»

Svar:
Tabell 1 nedenfor (som også oppgitt i departementets skriftlige svar på spørsmål nr. 1512) viser utviklingen i realinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) i overgangen mellom desil 1 og 2 (P10) og i overgangen mellom desil 9 og 10 (P90) i perioden 2013-2017 for Hedmark fylke. I Figur 1 er samme tall fremstilt som en graf.

En indeks kan brukes for å sammenligne inntektsutviklingen for ulike grupper i en befolkning. I en slik fremstilling settes et bestemt år som basisår, og i basisåret er indeksen satt til 100 for alle inntektsnivåer. Når alle inntektsnivåer settes til 100 i 2013, gir indeksen informasjon om inntektsutviklingen fra 2013, men ikke om inntektsforskjellene i 2013.

Tabell 1 Indeks for utviklingen i realinntekt etter skatt per forbruksenhet for Hedmark fylke. Bosatte personer¹. 2013-2017 (2013=100)

	2013	2014	2015	2016	2017
P10	100	100,4	100,3	98,6	99,4
P90	100	102,1	103,5	102,2	103,6

¹Eksklusive personer i studenthusholdninger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 1 Indeks for utviklingen i realinntekt etter skatt per forbruksenhet for Hedmark fylke. Bosatte personer. 2013-2017 (2013=100)

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellen og figuren ovenfor viser at inntektsutviklingen for P10 og P90 har vært forholdsvis jevn i perioden 2013-2017. Sett perioden under ett, har imidlertid realinntektsveksten vært marginalt høyere for P90 enn for P10. Sett perioden 2005-2013 under ett, var også realinntektsveksten for P90 marginalt høyere enn for P10. Selv om indeksfremstillingen ovenfor har 2013 som basisår, betyr ikke det at det ikke var forskjeller i inntektsnivåene mellom P10 og P90 i 2013.

Fallet i oljepris er en hovedforklaring på at inntekter og kjøpekraft utviklet seg svakere etter 2014 enn i de foregående årene for flere inntektsgrupper og geografiske områder. Regjeringen førte en målrettet økonomisk politikk for å begrense de negative utslagene av fallet i oljeprisen, blant annet med en betydelig tiltakspakke for å sette ledige hender i arbeid.

 

Med hilsen
Siv Jensen