Skriftlig spørsmål nr. 1018 fra Per-Willy Amundsen

Jeg viser til brev 20. februar 2020 fra Stortingets president vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen til skriftlig besvarelse. Spørsmålet, som er stilet til Justis- og beredskapsministeren, men besvares av Finansministeren lyder:

«Vil statsråden bidra til å legge til rette for behovene brannetaten har, og dermed sørge for at spesialutrustede kjøretøy blir fritatt for engangsavgift, slik at landets kommuner er i stand til å sørge for en forsvarlig brannberedskap?

Begrunnelse:
Den 28. juni 2019 kunne vi lese om Kristiansandregionen brann og redning, som fikk ny kommandobil som var utrustet på Egenes Brannteknikk. Bilen var budsjettert til å koste kr. 719.000. Imidlertid føyde skattedirektoratet til en engangsavgift på kr. 555.000 fordi de mente at bilen ikke var spesialutrustet nok til å slippe engangsavgift. Etter stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav n er spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet fritatt for engangsavgift, mens det følger av engangsavgiftsforskriften § 4-5 at «(m)ed spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet menes spesialutrustede motorvogner til bruk som utrykningsbiler som har fastmontert spesialutstyr, herunder vann, og røykdykkerbiler til bruk i brann / redningsoppgaver.»

Daglig leder i Egenes Brannteknikk kunne i denne forbindelse fortelle at de da hadde seks-syv biler til bygging, som de nå ikke visste om ville bli fritatt for engangsavgiften eller ei. Han viste videre til at innstrammingen av engangsavgiften skjedde da innkrevingen ble flyttet fra tollvesenet til skattedirektoratet. Mens tollvesenet tidligere aksepterte at Statens vegvesen godkjente bilene som spesialutrustet for brannvesenet, og dermed strøk avgiften, var dette ikke godt nok for skattedirektoratet.

I dette tilfellet ville avslag på fritaket fra engangsavgiften medføre at kommunen ville måtte komme med en ekstrabevilgning for at bilen skulle bli betalt – ellers ville kommunen stå igjen med sin gamle utstyrsbil. Resultatet ville således kunne bli en svekket brannberedskap i kommunen med utdatert utstyr, som følge av manglende fritak fra engangsavgift.

I august 2019 kunne vi imidlertid lese at Finansdepartementet skar gjennom, og slo fast at de ikke ville at brannvesenets kjøretøy skulle pålegges en engangsavgift, og slo fast at det i utgangspunktet skal være nok at et kjøretøy er registrert hos brannvesenet og som de mener at de trenger i sin beredskap for å slippe denne avgiften.

I juni fikk Tromsø kommune avslag på sin klage på avslag på søknad om fritak for engangsavgift for spesialutrustet kjøretøy til bruk for brannvesenet. I november fikk de også avslag på deres anmodning om omgjøring av dette vedtaket – altså til tross for Finansdepartementets uttalelser om at de ikke ønsket at brannvesenets kjøretøy skulle pålegges en engangsavgift. De lovnader som ble gitt fra Finansdepartementets side i august, er altså på ingen måte fulgt opp, og nok en gang ender kommunalt brannvesen opp med en lagt høyere prislapp på kjøretøy enn forespeilet.

Representanter i brannetatene opplyser om at de spesialbygde kjøretøyene som nå ligger an til ikke å få fritak fra engangsavgift, er kjøpt inn som følge av at brannvesenet får stadig flere nye oppgaver, blant annet knyttet til helse. Da har brannetatene behov for en annen type kjøretøy. Fritak fra engangsavgift for spesialbygde kjøretøy, som ble lovet av Finansdepartementet, handler således om å få på plass et avgiftssystem som er tilpasset dagens organisering av brannvesenet.»

Svar:
Etter Stortingets vedtak om engangsavgift § 7 første ledd bokstav n, er spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet fritatt for engangsavgift. Fritaket kom inn i avgiftsvedtaket i år 2000, og var en følge av at Vegdirektoratet endret praksis for klassifisering av kjøretøy. Endringen innebar blant annet at brannbiler måtte klassifiseres som bil (personbil, varebil, eller lastebil), og ikke lenger kunne registreres som motorredskap uten engangsavgift. For de tradisjonelle brannbilene hadde dette ingen betydning siden disse etter omleggingen klassifiseres som lastebiler som ikke omfattes av engangsavgiften. For å unngå avgift på brannbiler med tillatt totalvekt under 7500 kg ble det innført et eget fritak for denne gruppen. Dette er kjøretøy som ikke har noen alternativ anvendelse, og som ville fått en uforholdsmessig høy avgift i et system som i første rekke er utformet med tanke på ordinære person- og varebiler.

Fritaket for brannbiler er nærmere regulert i engangsavgiftsforskriften § 4-5, hvor det fremgår at «Med spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet menes spesialutrustet motorvogner til bruk som utrykningsbiler som har fastmontert spesialutstyr, herunder vann/og røykdykkerbiler til bruk i brann/redningsoppgaver». Fritaket forutsetter at kjøretøyet er godkjent som utrykningskjøretøy og registrert på brannvesenet. Hva som menes med spesialutrustet, må vurderes konkret.

Fritaket er omtalt i Skattedirektoratets rundskriv til engangsavgiften, hvor det oppstilles kriterier for vurderingen av hvilke kjøretøy som skal anses å være spesialutrustet. Her fremgår det blant annet at det innmonterte spesialutstyret må være sentralt for utføringen av oppgaver/oppdrag i akutt beredskap for brann-/redningsarbeid, og være av et visst omfang. Det fremgår videre at fritaket må avgrenses mot kjøretøy som ved relativt enkle grep kan tilbakeføres til opprinnelig stand. Det er også gitt en del konkrete eksempler på tilfelle som anses å oppfylle vilkårene.

Omtalen av fritaket ble endret i 2017 og 2018, da det ble tatt inn mer detaljerte føringer for vurderingen. Endringen var i første rekke ment som en klargjøring av regelverket. Endringene medførte imidlertid også en viss innskjerpelse, og enkelte brannvesen har opplevd å ikke få godkjent biler som de har blitt forespeilet at kunne registreres som spesialtilpassede kjøretøy uten avgift. Finansdepartementet har vært i dialog med Skattedirektoratet om denne problemstillingen, og direktoratet opplyser at de fleste av disse kjøretøyene senere har blitt godkjent som spesialutrustede gjennom omgjøring eller dispensasjon. Dette gjelder blant annet saken fra Kristiansand, som det refereres til i spørsmålet fra representanten.

I kjølvannet av disse sakene har Skattedirektoratet, på oppdrag fra Finansdepartementet, utarbeidet nye og mer lempelige retningslinjer for hvilke krav som skal stilles til spesialutrustning. De nye retningslinjene ble gjort gjeldende fra 1. oktober 2019.

Når det gjelder saken fra Tromsø kommune, opplyser Skattedirektoratet at skattekontoret avslo en søknad om avgiftsfritak 5. mars 2019. Avslaget ble opprettholdt av Skattedirektoratet 13. juni 2019. Begge vedtakene baserte seg på de tidligere retningslinjene. I etterkant av vedtaket har Skattedirektoratet informert Tromsø kommune om muligheten til å be skattekontoret om en fornyet vurdering. Skattekontoret har foreløpig ikke mottatt noen henvendelse fra Tromsø kommune om det aktuelle kjøretøyet. Skattedirektoratet opplyser for øvrig at denne saken ikke er direkte sammenlignbar med tilfellet fra Kristiansand.

Skatteetaten behandlet i 2019 totalt 47 søknader om avgiftsfritak for spesialutrustede brannbiler. Av disse er 44 innvilget, og to avslått. Den aktuelle bilen fra Tromsø kommune er en av disse to. I tillegg er det en sak til klagebehandling. I 2020 har etaten behandlet seks saker. Alle er innvilget med unntak av ett tilfelle som nå er under klagebehandling i Skattedirektoratet.

I spørsmålet fra representanten vises det til at Finansdepartementet skal ha uttalt at «det i utgangspunktet skal være nok at et kjøretøy er registrert hos brannvesenet og som de mener at de trenger i sin beredskap for å slippe denne avgiften». Dette er ikke en dekkende gjengivelse av hva Finansdepartementet har uttalt om dette sakskomplekset.

Som det fremgår av Stortingets vedtak om engangsavgift § 7 første ledd bokstav n, er spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet fritatt for engangsavgift. Finansdepartementet er gitt fullmakt til å regulere den nærmere avgrensningen av fritaket. Forvaltningen kan imidlertid ikke sette stortingsvedtakets krav om spesialutrustning til side gjennom retningslinjer som i praksis innebærer et generelt fritak for brannvesenets kjøretøy. De nye retningslinjene innebærer en liberalisering av praksis, men kjøretøyene må fortsatt ha et minimum av fastmontert brannteknisk utstyr for å anses som spesialutrustet.

Med hilsen

Jan Tore Sanner