Svar på spm 1370 fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi

Jeg viser til brev 21. april 2020 fra Stortingets president, vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi til skriftlig besvarelse:

«Finansministeren har uttalt at Statens obligasjonsfond (SOF) skal tilføre likviditet til selskaper som hadde et solid utgangspunkt før restriksjonene og de økonomiske effektene av COVID-19. Hva er statusen for selskapers tilgang til SOF, har SOF per nå deltatt i førstehåndsutstedelser for selskaper som har vært direkte negativt påvirket av koronakrisen og vurderer finansministeren justeringer av mandatet i tråd med Stortingets intensjon knyttet innføring av et skjæringspunkt for kredittvurderingen før krisen?»

Svar:
Statens obligasjonsfond ble etablert 27. mars 2020. Folketrygdfondets mandat for forvaltningen av fondet ble fastsatt av Finansdepartementet samme dag. Målet for forvaltningen (mandatet § 1-3) er å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader over tid og samtidig bidra til økt likviditet og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet i Norge, innenfor de rammer som gjelder som for forvaltningen.

Folketrygdfondet skal investere Statens obligasjonsfond på markedsmessige vilkår. For å unngå at fondets kjøp av obligasjonslån innebærer ulovlig statsstøtte kan Folketrygdfondet bare delta i nye låneopptak (førstehåndsmarkedet) sammen med andre investorer. Samtidig kan store kjøp i andrehåndsmarkedet bare gjøres dersom Folketrygdfondet kan dokumentere at kjøpene skjer til markedspris. De generelle forholdene i markedet og andre investorers aktivitet vil derfor påvirke hvilke kjøpsmuligheter fondet har.

Jeg har lagt vekt på at forvaltningsmandatet for obligasjonsfondet er utformet slik at det skal være et treffsikkert tiltak i dagens situasjon, og at det skal supplere andre tiltak som er vedtatt av Stortinget for å motvirke de negative virkningene av virusutbruddet og de smittevernstiltak som er iverksatt. Mandatet er utformet med sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap. Det er også åpnet for at en betydelig andel kan investeres i selskaper med høy kredittrisiko (high yield), og at fondet kan ta en høy andel i enkeltlån.

Vi har også lagt vekt på at det skal være en klar arbeidsdeling i forvaltningen av obligasjonsfondet. Finansdepartementet fastsetter de overordnede rammene for fondet, mens Folketrygdfondet vurderer investeringer i enkeltlån ut fra avkastning og risiko. Det er således Folketrygdfondet som avgjør hvilke konkrete lån fondet skal investeres i.

Fondet ble etablert for snaut én måned siden. Det er en for kort periode til å kunne evaluere forvaltningen og i hvilken grad fondets mål er oppnådd. Samtidig er jeg opptatt av at Folketrygdfondet i sin gjennomføring av forvaltningen av obligasjonsfondet bidrar til å nå de mål vi har satt for fondet, herunder å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet. Finansdepartementet har derfor i dag sendt brev til Folketrygdfondet hvor vi har bedt om en redegjørelse for gjennomføringen av forvaltningen av Statens obligasjonsfond så langt, samt en vurdering av om det er forhold som tilsier at mandatet for fondet eventuelt bør justeres. Vi har bedt om svar raskt, innen 1. mai. Folketrygdfondet vil for øvrig over sommeren rapportere nærmere om fondets investeringer i første halvår, i tråd med kravene i mandatet fra departementet.

Med hilsen
Jan Tore Sanner