Svar på spm. 1075 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Jeg viser til brev av 27. februar 2020 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

Spørsmål:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Med utgangspunkt i svar på spørsmål i Dokument nr. 15:987 (2019-2020), hvordan ville svaret sett ut om endringen det spørres om i formuesskatten i stedet hadde vært at aksjerabatten hadde blitt fjernet, satsen blitt satt til 1,1 prosent, og formue over 20 mill. kroner hadde blitt beskattet med en sats på 1,3 prosent?

Svar:
Det vises til svar på spørsmål nr. 987 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Solfrid Lerbrekk.

Analyser som omfatter skatteendringer over flere år, er komplekse og tidkrevende, og usikkerheten i analysene øker jo flere år analysen dekker. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører slike analyser kun for vedtatte skatteregler og begrenset til én stortingsperiode. De flerårige analysene dekker stortingsperioden 2014-2017 og perioden 2018-2020 separat. Fordi SSB ikke gjennomfører flerårige analyser som strekker seg lenger enn en stortingsperiode, er spørsmålet besvart ved å sammenligne formuesskattereglene i spørsmålet med formuesskatteregler i 2017 fremført til 2020. Sammenligningen dekker altså ikke hele perioden 2014-2020.

Tabell 1 viser endringene for de 1 000 rikeste i perioden 2017-2020 forutsatt at de vedtatte formuesskattereglene byttes ut med formuesskattereglene som er oppgitt i spørsmålet fra representanten Kaski. Beregningene viser blant annet at skatten for de 1 000 rikeste ville vært i gjennomsnitt om lag 3,3 mill. kroner høyere for 2020 sammenlignet med skattesystemet for 2017. I beregningene er det lagt til grunn at rabatten for aksjer og driftsmidler mv. fjernes (100 pst. verdsettelse). Satsen i formuesskatten er forutsatt økt fra 0,85 til 1,1 pst., og det er innført et nytt trinn i formuesskatten, hvor det skal betales 1,3 pst. skatt på nettoformue over 20 mill. kroner (40 mill. kroner for ektepar). Anslag for skatteendringer er gjennomført av SSB med skattemodellen LOTTE-Skatt.

Tabell 1 Anslått økning i skatt i forhold til skattereglene for 2017 (justert til 2020) med endringene i formuesskatten som angitt i spørsmålet. De 1 000 rikeste personer som er 17 år og eldre. 

Beregnet nettoformue1	Skatt i 2020 (2017-regler fremført til 2020). Mill. kroner	Endring i skatt 2017-2020. Mill. kroner	Gjennom-snittlig endring i skatt 2017-2020. Kroner	Herav: Gjennom-snittlig endring i formuesskatt (2017-2020). Kroner
Topp 1 000 personer	10 920	3 365	3 365 650	3 290 600

¹Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås Skattemodell, LOTTE-Skatt.

Sammenlignet med de vedtatte skattereglene for 2020 anslås formuesskatteendringene i spørsmålet å øke de samlede skatteinntektene med om lag 11,1 mrd. kroner. Alle med en samlet netto skattemessig formuesverdi over bunnbeløpet på 1,5 mill. kroner (3,0 mill. kroner for ektepar) vil få en skatteskjerpelse.

 

Med hilsen
Jan Tore Sanner