Svar på spm. 1297 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Jeg viser til brev 1. april 2020 fra Stortingets president, vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski til skriftlig besvarelse:

«I lov om Statens Pensjonsfond §7 står det at staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i SPU, men at dette ikke er til hinder for midlertidige låneopptak i særskilte situasjoner hvor staten har et likviditetsbehov, og hvor midlene i SPU er utilgjengelige eller avhending av verdipapirer vil medføre en vesentlig kostnad. Finansieres de ekstraordinære utleggene i «krisepakkene» ved overføring fra SPU eller ved låneopptak i kroner eller valuta, og hva er begrunnelsen for dette?

Svar:
Det er de siste ukene foreslått og besluttet en lang rekke tiltak for å dempe de negative virkningene av smitteverntiltakene mot virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser. Disse tiltakene krever i hovedsak statlig finansiering.

Innskudd i fond og låneordninger mv. kan finansieres ved at staten tar opp lån. Jeg viser i den forbindelse til beslutningen om å gjenopprette Statens obligasjonsfond med en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Denne låneordningen er besluttet finansiert ved låneopptak gjennom utstedelse av statsobligasjoner og uten bevilgning til tapsavsetning, jf. Stortingets vedtak 21. mars 2020, Innst. 200 S (2019-2020) og Prop. 57 S (2019-2020).

Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres ikke ved låneopptak, jf. lov om Statens pensjonsfond § 7 annet ledd som uttrykker at staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland (SPU). Den delen av statens ordinære utgifter til drift, investeringer og overføringer som ikke finansieres av skatter og avgifter, dekkes av en overføring fra SPU. Det gjelder de fleste øvrige tiltakene som er vedtatt, herunder garantiordningen for banklån, der det er bevilget en tapsavsetning på 10 mrd. kroner.

Norges Bank overfører månedlig beløp mellom SPU og statskassen, basert på estimater gitt av departementet over hva det endelige oljekorrigerte underskuddet vil bli. Verdipapirene banken har investert SPU i gir løpende inntekter i form av renter og utbytte, og banken vil også bli tilført likviditet fra rentepapirer som forfaller. Det vil derfor normalt ikke være behov for at banken må selge verdipapirer i fondet for å gjennomføre disse overføringene til statskassen. Samtidig vil det være variasjon i de ulike inntektene over tid. Situasjonen i markedene for verdipapirer kan nå uansett tilsi tilpasninger i fondets portefølje, herunder salg av rentebærende instrumenter. Dette er en situasjon som av og til inntreffer i forvaltningen av fondet (tilbakevekting). I denne sammenhengen kan det også bli aktuelt å dekke inn noe av overføringene til staten gjennom salg av slike instrumenter.

Det følger av lov om Statens pensjonsfond § 7 tredje ledd annet punktum at § 7 annet ledd ikke er til hinder for midlertidige låneopptak i særskilte situasjoner hvor staten har et likviditetsbehov, og hvor midlene i SPU er utilgjengelige eller avhending av verdipapirer vil medføre en vesentlig kostnad. I forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 97 L (2018-2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) punkt 11.2.4.3, er det uttalt at låneopptak kan være aktuelt dersom «særskilte situasjoner i finansmarkedene gjør det vanskelig eller svært ugunstig å selge verdipapirer i SPU for å finansiere budsjettutgifter slik det er lagt opp til i det finanspolitiske rammeverket. (…) Adgangen til låneopptak bør forbeholdes særskilte situasjoner hvor staten har et likviditetsbehov og avhending av verdipapirer vil medføre en vesentlig kostnad. Med kostnad menes tap som med høy sannsynlighet kan forventes dersom verdipapirene selges i dag fremfor på et senere tidspunkt. Lån som opptas skal tilbakebetales ved overføring av midler fra SPU så snart dette er finansielt forsvarlig.» Jeg mener at vi nå ikke er i en situasjon som dette unntaket er ment å favne.

Bevilgninger og utgifter som pådras som følge av tilleggsproposisjoner gjennom året, vil inngå i den endelige beregningen av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og dermed hvor stor overføringen fra SPU skal være. En oppsummering av budsjettets stilling gis i de årlige reviderte budsjettene, herunder anslag på det strukturelle og det oljekorrigerte underskuddet. Endelig forslag til saldering av årets budsjett skjer først i nysalderingen på slutten av året. Regjeringen vil gi en oppsummering av budsjettets stilling mv. i Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Med hilsen
Jan Tore Sanner