Ny tjenestepensjonslov og økte maksimale innskuddssatser fra 1. januar 2014

Fra nyttår åpnes det for at bedrifter i privat sektor kan velge et nytt skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt for sine ansatte. Det nye produktet følger av ny tjenestepensjonslov, som trer i kraft 1. januar 2014. Produktet vil være et alternativ til dagens ytelses- og innskuddspensjonsordninger. For bedrifter som har eller oppretter innskuddspensjon for sine ansatte, øker rammen for innbetaling av innskudd til de ansattes pensjon vesentlig fra samme tidspunkt. Kostnader kan komme i tillegg til de fastsatte øvre innskuddsgrensene.

Det er om lag 1,3 millioner medlemmer i tjenestepensjonsordninger i privat sektor, enten i ytelsesbaserte pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon eller i innskuddsbaserte pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon. Utbredelsen målt i antall medlemmer økte vesentlig i 2006, da bedriftene fikk plikt til å opprette en pensjonsordning for sine ansatte. Ikrafttredelse av ny tjenestepensjonslov innebærer at bedriftene fra årsskiftet kan velge mellom tre ulike former for skattefavorisert alderspensjonsordning for sine ansatte.

- De nye tjenestepensjonsordningene det åpnes opp for fra 1. januar 2014, er et supplement for alderspensjon til dagens ytelsesordninger og innskuddsordninger. Det er viktig at rammeverket for innskuddsordningene tilpasses rammene for det nye produktet, slik at de kan bli like gode som de nye ordningene. Vi har derfor valgt å heve rammen for hvor mye foretakene kan betale inn til innskuddsordningene vesentlig, sier finansminister Siv Jensen.

Hittil har bedrifter med innskuddsordninger kunnet betale inntil 5 prosent av lønn fra 1 G og opp til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G = 85 245 kroner), og inntil 8 prosent av den del av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G. I innskuddspensjonsloven er innslagspunktet for når bedriftene kan betale høyere innskudd i prosent av lønn – det såkalte knekkpunktet – endret fra 6 til 7,1 G. De maksimale innskuddssatsene i innskuddsordningene øker fra nyttår til 7 prosent av all lønn opp til 12 G. I tillegg får bedriftene adgang til å betale et ytterligere innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

I den nye tjenestepensjonsordningen skal det betales innskudd fra første lønnskrone. I dagens innskuddsordning skal det ikke betales innskudd for den del av lønnen som er under 1 G. Fra nyttår blir det imidlertid adgang til å betale innskudd fra første lønnskrone i innskuddsordninger. Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon vil minstekravet til ordningen fortsatt være at innskuddet skal utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Disse endringene for innskuddspensjonsordningen vil – sammen med de høyere maksimale innskuddssatsene – gjøre innskuddsordninger bedre tilpasset ny folketrygd og åpne for at ansatte med innskuddspensjon skal kunne få om lag samme nivå på alderspensjonsutbetalingene som ansatte i bedrifter som velger det nye pensjonsproduktet. Med de nye innskuddssatsene kan bedriftene også i innskuddsordninger sikte på alderspensjonsutbetalinger, inklusive alderspensjonen fra folketrygden, på om lag 66 prosent av lønn. For å lette tilpasningen får bedrifter med innskuddsordning tre år på seg til å endre knekkpunktet fra 6 til 7,1 G.

- Endringene åpner for vesentlig høyere innskudd enn det som har vært tillatt i innskuddsordninger, men det er opp til bedriftene om de vil benytte de nye rammene. Regjeringen tar med dette viktige steg for å følge opp målsetningen i Sundvolden-plattformen om å fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i privat sektor, sier finansminister Siv Jensen.

Etter de nye reglene vil kostnader til administrasjon og forvaltning av innskuddspensjonsordninger kunne betales i tillegg til maksimalrammene for årlige innskudd, slik at det blir harmoni mellom det nye pensjonsproduktet og innskuddsordninger også på dette punktet.

___________________

Les mer:

• Stortingets saksbehandling
• Endringsforskrift og overgangsregel
• Pensjonsgrafikk