Pressemelding fra Regnskapslovutvalget - delutredning I
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 26.06.2015
Regnskapslovutvalget legger i dag frem sin første utredning om ny norsk regnskapslovgivning. Et hovedmål for utredningen er å fremme forslag om hvordan EUs nye regnskapsdirektiv, som er gjort gjeldende for EØS-landene, skal gjennomføres i norsk lov.
Utvalget foreslår en helt ny lov med en annen innretting enn gjeldende lov. Utvalget foreslår en «mager» lov som gjennomfører direktivbestemmelsene, men som ikke inneholder materielle bestemmelser utover det som følger av direktivet. I stedet legger utvalget opp til at utfyllende bestemmelser kan gis i regnskapsstandard.
Forslaget til lov legger til rette for at det kan fastsettes norsk regnskapsstandard som tilsvarer den internasjonale standarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs.
Utvalget går inn for at regnskapsreguleringen kan ha større innslag av differensiering enn i dag. Det legges opp til forenklingsregler for små aksjeselskaper innenfor regnskapsdirektivets rammer. For andre små foretak foreslås det en begrenset regnskapsplikt med mulighet til å rapportere skattemessige verdier. Små foretak (inkl. aksjeselskap) slipper å utarbeide årsberetning, men de må opplyse om eventuell usikkerhet ved forutsetningen om fortsatt drift.
Gjeldende regnskapslov har et sett med grunnleggende regnskapsprinsipper som står sentralt. Disse foreslås ikke videreført. I stedet foreslås et sett med «alminnelige prinsipper» basert på direktivets minstekrav. De alminnelige prinsippene omfatter bl.a. forsiktighetsprinsippet, fortsatt drift-forutsetningen og et nytt krav om substans foran form.
Utvalget går inn for at den rettslige standarden «god regnskapsskikk» bortfaller. I stedet foreslås en hjemmel til å fastsette bindende regnskapsstandarder. Dette vil bidra til økt rettssikkerhet for regnskapsprodusenter og andre som anvender regnskapsstandarder.
Utvalgets forslag innebærer en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder. Det organet som skal fastsette bindende regnskapsstandarder, må i større grad enn i dag være under statlig kontroll. Basert på den gode erfaringen en har med Norsk RegnskapsStiftelse som standardsetter, foreslår utvalget at det standardsettende organet skal være en videreføring av stiftelsen, men slik at departementet i konsultasjon med stifterne oppnevner medlemmene til stiftelsens styre.
Les mer: