Endringer i forskrift om land-for-land-rapportering
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Nyhet | Dato: 22.12.2016
Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer i forskrift om land-for-land-rapportering (LLR). Rapporteringspliktige skal etter nye forskriftsregler oppgi flere nøkkelopplysninger om sin virksomhet og skattemessige forhold. Det er også fastsatt en ny formålsbestemmelse og en ny bestemmelse om offentliggjøring.
Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer i forskrift med utfyllende regler om land-for-land rapportering (LLR) som gjelder for store regnskapspliktige foretak over visse terskler, samt utstedere av noterte verdipapirer som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog. LLR-rapporten skal etter nye forskriftsregler inneholde flere nøkkelopplysninger om rapporteringspliktiges virksomhet, herunder opplysninger om fulle kostnader, samt nærmere bestemte skattemessige forhold. Opplysningene skal gis for hvert enkelt land hvor foretaket er etablert. Det er videre fastsatt en ny formålsbestemmelse og en ny bestemmelse om offentliggjøring.
Finansdepartementet sendte 30. september 2016 på høring forslag om endringer i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering. Forslaget følger opp deler av Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015), og tar utgangspunkt i EU-kommisjonens forslag (COM (2016) 198 final) om endring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (2013/34/EU), samt innspill fra sivil sektor. Reglene i endringsforskriften svarer langt på vei til utkastet som har vært på høring.
Etter forskriften § 5 annet ledd kan datterselskap på nærmere vilkår unntas fra den konsoliderte rapporteringen. Etter innspill fra enkelte høringsinstanser er det fastsatt krav om at eventuell bruk av slike unntak skal forklares. En forklaringsplikt vil i seg selv kunne virke preventivt på bruk av unntakene, være oppklarende for brukerne av rapporten, og være lite kostnadskrevende for rapporteringspliktige. Unntak som følge av at opplysninger om datterselskap ikke kan innhentes innen rimelig tid eller uten uforholdsmessig store kostnader, er videre begrenset til å gjelde i «svært sjeldne tilfeller».
I tråd med EU-kommisjonens implementerende beslutning (EU) 2016/1910 er det fastsatt at det canadiske LLR-regelverket som gjelder for foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, anses som «tilsvarende utenlandsk regelverk». Regelen innebærer at rapporteringspliktige som har utarbeidet LLR-rapporter etter det canadiske LLR-regelverket, er unntatt fra plikten til å utarbeide en LLR-rapport etter det norske LLR-regelverket, jf. regnskapsloven § 3-3d annet ledd eller verdipapirhandelloven § 5-5a tredje ledd. Det presiseres at unntaket ikke gjelder rapporteringspliktige foretak som driver virksomhet innen ikke-beplantet skog. Unntaket gjelder videre ikke for plikten til å offentliggjøre LLR-rapporten.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2017, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2017 og senere.