Vedlegg: Merknader til de enkelte bestemmelser i finansforetaksforskriften

Til § 1-1
Bestemmelsen slår fast at virkeområdet for forskriften er det samme som for loven.

Til § 1-2
Bestemmelsen viderefører forsikringsvirksomhetsloven § 15-2 første ledd, slik den lød frem til finansforetakloven trådte i kraft 1. januar 2016 og forskrift 1. desember 1993 nr. 1074 om unntak for mindre gjensidige skadeforsikringsselskaper § 2, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 1.1.

Det følger av ny bokstav e at det er vilkår for å være omfattet av unntaket fra loven at foretaket er organisert som et samvirkelag. Gjensidige forsikringsselskap vil dermed ikke være omfattet av unntaket i § 1-2. Dette skyldes at det er finansforetakloven som regulerer slike foretak.

Til § 1-3
Bestemmelsen viderefører forsikringsvirksomhetsloven § 15-3, slik den lød frem til finansforetakloven trådte i kraft 1. januar 2016, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 1.1.

Til § 1-4
Bestemmelsen viderefører forsikringsvirksomhetsloven § 15-5, slik den lød frem til finansforetakloven trådte i kraft 1. januar 2016, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 1.1.

Til § 1-5
Forskriftsutkastet inneholder en bestemmelse om at kraftleverandører som felles fakturere nettjenester og elektrisk energi i henhold til avregningsforskriften, er unntatt fra kravet om konsesjon etter finansforetaksloven § 2-9. Bestemmelsen er tatt inn etter innspill fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). NVE har i høringen kommet med enkelte tekniske merknader til bestemmelsen, som er tatt til følge, jf. § 1-5. 

Til § 2-1
Bestemmelsen svarer til den delen av Finanstilsynets utkast § 1-5 som gjelder betalingsforetak, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 1.2.

Til § 2-2
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-1, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2.

Til § 2-3
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-2, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2.

Til § 2-4
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-3, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2. Bestemmelsen innebærer at § 4-5 også gjelder norske betalingsforetaks agenter her i riket.

Til § 2-5
Bestemmelsen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast § 2-4, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2. FMA foreslår etter innspill fra Finanstilsynet at finansforetakslovens krav om at departementet skal kjenne eierne i finansforetak også skal gjelde foretak med begrenset tillatelse, jf. første ledd nytt annet punktum. Dette er en videreføring av gjeldende rett.

Til § 2-6
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-5, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2.

Til § 2-7
Bestemmelsen svarer til den delen av Finanstilsynets utkast § 1-5 som gjelder e-pengeforetak, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 1.2.

Til § 2-8
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-6, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2. Bestemmelsen innebærer at § 4-5 også gjelder norske e-pengeforetaks agenter her i riket.

Til § 2-9
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-7, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2.

Til § 2-10
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-8, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.2.

Til § 2-11
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-9, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.1.

Til § 2-12
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-10, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.1.

Til § 2-13
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-11, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.1.

Til § 2-14
Bestemmelsen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast § 2-12, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.1. I annet ledd er det listet opp enkelte forsikringstyper som ikke kan anses som forsikring av tilleggsrisiko. I tråd med Solvens II-direktivet, er denne oppramsingen utvidet sammenlignet med finanstilsynets utkast. I tillegg til forsikring av risiko i tilknytning til kausjon (klasse nr. 14) og kreditt (klasse nr. 15), gjelder den også rettshjelpsforsikringer (klasse nr. 17).

Til § 2-15
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-13, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.1.

Til § 2-16
Bestemmelsen svarer til Finanstilsynets utkast § 2-14, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 2.1.

Til § 3-1
Paragrafen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 3.1. I annet ledd er det gjort en terminologisk endring for å presisere at det er samme personkrets som er omfattet av henholdsvis første og annet ledd. I tredje ledd er personkretsen videre, der er alle personer med nøkkelfunksjoner omfattet, ikke bare lederne for slike funksjoner. Som Finanstilsynet bemerker er det noen ansatte som foretaket selv har ansvar for at oppfyller kravene i loven. Dette presiseres i forskriften.

Det er som Finanstilsynet påpeker overlapp mellom tredje ledd og Solvens II-forskriften § 29. For å presisere dette endres formuleringen i tredje ledd slik at den tilsvarer Solvens II-forskriften § 29. Endringen gjør det mer presist hvilke endringer som skal meldes til Finanstilsynet. Ettersom den aktuelle lovbestemmelsen gjelder alle finansforetakene, bør også forskriften gjøre det.

Til § 4-1
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 4.2.1. Reglene om filialetablering og grenseoverskridende virksomhet, jf. Solvens II-direktivet artikkel 145 flg. gjelder ikke for gjenforsikring, jf. artikkel 13 nr. 1 som fastsetter at meldepliktreglene bare gjelder direkte forsikring.

Til § 4-2
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 4.2.6.

Til § 4-3
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 4.

Til § 4-4
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 4.3.

Til § 4-5
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 4.3. Første ledd i Finanstilsynets utkast til paragraf er flyttet til siste ledd i paragrafen her for å fremheve det som er hovedregelen, jf. nytt første ledd (annet ledd i Finanstilsynets utkast). Paragrafen gjelder ikke bare grensekryssende agentforhold, men også agentforhold der både foretaket og agenten driver virksomhet i Norge, jf. henvisningene fra §§ 2-4 og 2-8.

Til § 5-1
Paragrafen svarer til § 5-1 første ledd i Finanstilsynets utkast, men det er foretatt en teknisk presisering i bestemmelsen for å få frem det sentrale poenget om at gjenforsikringsvirksomhet kan drives grensekryssende uten forutgående melding etter reglene i finansforetaksloven kapittel 4 og 5, jf. Solvens II artikkel 145 lest i sammenheng med artikkel 13 nr. 1 som fastsetter at meldepliktreglene bare gjelder direkte forsikring (i motsetning til gjenforsikring).

Til § 5-2
Paragrafen svarer til § 5-1 annet ledd i Finanstilsynets utkast, jf. høringsnotatet kapittel 5.2.

Til § 5-3
Paragrafen svarer til § 5-2 i Finanstilsynets høringsutkast, som viderefører den forskrift 1. desember 1993 nr. 1075 om sammenslutningen av forsikringsgivere benevnt Lloyd’s, jf. omtale i høringsnotatet punkt 5.2.1. Som nevnt i høringsnotatet er ikke Lloyd’s et foretak i tradisjonell forstand, men en sammenslutning av forsikringsgivere. Det følger av Solvens II-direktivet Annex III (27) at Lloyd’s anses som et foretak etter Solvens II-reglene.

Til § 5-4
Paragrafen svarer til § 5-3 i Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i punkt 5.1.4.

Til § 5-5
Paragrafen svarer til § 5-4 i Finanstilsynets utkast, og viderefører filialforskriften for forsikringsselskap § 10 nr. 2, jf. omtale i høringsnotatet punkt 5.2.3.

Til § 5-6
Paragrafen svarer til § 5-5 i Finanstilsynets høringsutkast og viderefører gjeldende filialforskrift § 6 om generalagent, jf. omtale i høringsnotatet punkt 5.2.2.

Til § 5-7
Paragrafen svarer til § 5-6 i Finanstilsynets høringsutkast og erstatter gjeldende filialforskrift § 8 a, jf. omtale i høringsnotatet punkt 5.2.5.

Til § 5-8
Paragrafen svarer til § 5-7 i Finanstilsynets høringsutkast og viderefører de delene av e-pengeforskriften §§ 11 til 23 og betalingsforetaksforskriften §§ 24-28 som ikke er dekket av finansforetaksloven, jf. omtale i høringsnotatet punkt 5.3.

Til § 6-1
Paragrafene i kapittel 6 i hovedsak til Finanstilsynets høringsutkast og viderefører gjeldende bestemmelsene i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 6.

I § 6-1 nytt tredje og fjerde ledd videreføres eksisterende bestemmelser om saksbehandlingsfrister fra eierkontrollforskriften. Denne paragrafen gjelder for betalingsforetak med ordinær konsesjon, jf. § 2-1 annet ledd, men ikke for betalingsforetak med begrenset konsesjon, jf. § 2-5 tredje ledd.

Til § 6-2
Paragrafene i kapittel 6 i hovedsak til Finanstilsynets høringsutkast og viderefører gjeldende bestemmelsene i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 6.

Paragrafen gjelder ikke betalingsforetak, jf. § 2-1.

Til § 6-3
Paragrafene i kapittel 6 i hovedsak til Finanstilsynets høringsutkast og viderefører gjeldende bestemmelsene i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 6.

Paragrafen gjelder ikke betalingsforetak, jf. § 2-1.

Til § 6-4
Paragrafene i kapittel 6 i hovedsak til Finanstilsynets høringsutkast og viderefører gjeldende bestemmelsene i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 6.

Paragrafen gjelder ikke betalingsforetak, jf. § 2-1.

Til § 6-5
Paragrafene i kapittel 6 i hovedsak til Finanstilsynets høringsutkast og viderefører gjeldende bestemmelsene i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 6.

Paragrafen gjelder ikke betalingsforetak, jf. § 2-1.

Til § 7-1
Paragrafen viderefører forskrift 1. desember 2015 om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser § 1 annet ledd. Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 7.1. 

Til § 7-2
Paragrafen viderefører forskrift 1. desember 2015 om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser § 2, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 7.1 og høringsutkastet § 7-2, men er noe justert i lys av høringsmerknader fra Brønnøysundregisteret.

Annet ledd bokstav f svarer til fjerde ledd i Finanstilsynets utkast. Bokstav g og h svarer til forskrift 1. desember 2015 om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser § 4 bokstav b og c, jf. Finanstilsynets utkast § 7-4 bokstav b og c.

Til § 7-3
Paragrafen viderefører forskrift 1. desember 2015 om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser § 3, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 7.1 og høringsutkastet § 7-3.

Til § 7-4
Paragrafen svarer til Finanstilsynets høringsutkast § 7-5, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 2.2.

Til § 8-1
Paragrafen svarer i hovedsak til Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 8.2. I annet ledd er det foretatt en endring sammenlignet med utkastet, slik at også juridiske personer med innskudd skal være valgbare og ha stemmerett ved valg til generalforsamling mv. Det er blir opp til foretakene selv å ta stilling til hvem som skal stemme på vegne av, og eventuelt representere, innskytere som ikke er personlige.

Finansdepartementet følger opp Finanstilsynets forslag til tredje ledd. Departementet viser til at loven gir anvisning på at de valgte medlemmene samlet avspeiler kundestruktur og andre interessegrupper. I en selveiende institusjon som sparebank, er ansatte klart en «interessegruppe», jf. finansforetakloven § 8-2 første ledd.

Finanstilsynets forslag til fjerde ledd om at Finanstilsynet kan bestemme at valg er ugyldig, er ikke fulgt opp i forskriften. Dette innebærer at tvister om gyldigheten av valg i stedet må bringes inn for domstolene.

Til § 8-2
Paragrafen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast, jf. høringsnotatet punkt 8.2. Bestemmelsen er imidlertid justert i lys av at loven ikke stiller krav om at valget må avholdes i et formelt valgmøte. Som enkelte høringsinstanser påpekte, kan valget også avholdes på andre måter. I tråd med innspill fra høringen, er derfor bestemmelsene i paragrafen gjort nøytrale med hensyn til hvordan valget foretas, jf. bl.a. første ledd og tredje ledd.

I annet ledd er bestemmelsen gjort mer fleksibel, ved at den lar det være opp til foretaket selv hvor ofte det ønsker å avholde valg. Det avgjørende er at det er kontinuitet i valget ved at ikke alle medlemmer utskiftes samtidig.

I tredje ledd er det videre fastsatt at foretak som ikke har utpekt en leder av generalforsamlingen, må fastsette i vedtektene hvordan tid og sted for valget skal fastsettes.

Til § 8-3
Paragrafen viderefører gjeldende unntak i forskrift om risikostyring og internkontroll § 9 første ledd, og svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 8.3. Unntaket gjelder ikke forsikringsforetak, ettersom Solvens II-direktivet ikke åpner for at forsikringsforetak unntas fra krav om internrevisjon.

Til § 8-4
Paragrafen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 8.4, men det er gjort enkelte presiseringer i utformingen av bestemmelsen på bakgrunn av innspill fra Finans Norge.

Til § 8-5
I bestemmelsen fastsettes det en grense for hvilke foretak som må ha valgkomité. Det følger av finansforetaksloven § 8-4 annet ledd at departementet kan gi forskrift om dette. I spesialmerknaden står det følgende om dette:

«Etter annet ledd annet punktum kan departementet fastsette krav om at finansforetak skal ha valgkomité, herunder kriterier for hvilke foretak som skal ha valgkomité. Det følger av CRD IV artikkel 88 nr. 2 at foretak som er «significant in terms of their size, internal organisation and the nature, scope and complexity of their activities» skal ha valgkomité. Valgkomitéen skal etter CRD IV bestå av styremedlemmer som ikke utfører noen ledelsesoppgaver i foretaket. Solvens II-direktivet inneholder ikke bestemmelser om valgkomité, men stiller generelt krav om at «system of governance» må være proporsjonalt «to the nature, scope and complexity of the operations (...)».».

Vilkåret om «significant in terms of theirs size…» i CRD IV er det samme vilkåret som benyttes i CRD IV for foretak som må ha revisjonsutvalg. Det følger av gjeldende rett at grensen for at det samlede styret kan være revisjonsutvalg er satt ved «finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 milliarder kroner». Samme grensen foreslås derfor her, samt for virkeområdet for § 9-2 om maksimalt antall verv.

Til § 9-1
Paragrafen svarer materielt til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 9. Flere høringsinstanser har påpekt at det ikke er krav om leder og nestleder i loven. Bestemmelsen er derfor omformulert sammenlignet med tilsynets utkast for å ta hensyn til merknadene om at «leder» og «nestleder» ikke er betegnelser som forekommer i loven, samtidig som det materielle i bestemmelsen om at dersom et finansforetak har slik leder, så bør vedkommende være underlagt habilitetsbestemmelsene i finansforetakloven.

Til § 9-2
Paragrafen er ny, og gjennomfører kommende EØS-regler som vil svare til CRDIV-direktivet artikkel 91 nr. 3. Paragrafen gjelder bare signifikante foretak, dvs. foretak som i mer enn 12 måneder har hatt en forvaltningskapital på mer enn 20 mrd. kroner. Departementet er enig med Finanstilsynet i de materielle kravene i denne bestemmelsen følger implisitt av kravene til forsvarlig virksomhetsstyring i finansforetakloven § 13-5, men har likevel funnet det hensiktsmessig å innta de konkrete grensene i bestemmelsen her. Det vises til omtale i høringsnotatet kapittel 8.1.

Til § 10-1
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast, jf. høringsnotatet kapittel 10.

Til § 11-1
Paragrafen viderefører OMF-forskriften (forskrift av 25. mai 2007 nr. 550 om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom) § 5, og svarer til Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 11.

Til § 11-2
Paragrafens første og annet ledd viderefører OMF-forskriften (forskrift av 25. mai 2007 nr. 550 om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom) § 6 annet og tredje ledd. Tredje ledd viderefører OMF-forskriften § 3. Paragrafen svarer til Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 11.

Til § 11-3
Paragrafen viderefører OMF-forskriften (forskrift av 25. mai 2007 nr. 550 om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom) § 8, og svarer til Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 11.

Til § 11-4
Paragrafen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast, jf. høringsnotatet kapittel 11.1. Etter tiende ledd skal utlån som regnes som misligholdt ikke telle med i beregningen av beløpsmessig balanse. Det er ikke ethvert mislighold som trigger denne bestemmelsen, men utlån som regnes som misligholdt etter bestemmelsene i kapitalkravsforskriften § 10-1 (Standardmetoden) og § 5-11 (for IRB-banker).

Til § 11-5
Paragrafen viderefører i hovedsak OMF-forskriften § 11, og svarer til Finanstilsynets utkast, jf. høringsnotatet kapittel 11.1. Første ledd gir bestemmelser om registerets innhold, utforming og tilgjengelighet. Dersom det føres flere registre, gjelder kravene for hvert av registrene. Kravet i OMF-forskriften § 11 første ledd første punktum om at det skal føres register følger nå av finansforetakloven § 11-13 første ledd. Annet til fjerde ledd utfyller finansforetakloven § 11-14 om uavhengig gransker.

Til § 11-6
Paragrafen viderefører kapittel 2 til 4 i OMF-forskriften, og svarer til Finanstilsynets utkast, jf. høringsnotatet kapittel 11.1.

Til § 12-1
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast og viderefører, sammen med § 12-2, bestemmelsene i forskrift 22. mai 1996 om overdragelse av forsikringsportefølje tegnet etter reglene om etableringsrett eller utveksling av tjenesteytelser. Det vises til omtale i høringsnotatet kapittel 12.

Til § 12-2
Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast og viderefører, sammen med § 12-1, bestemmelsene i forskrift 22. mai 1996 om overdragelse av forsikringsportefølje tegnet etter reglene om etableringsrett eller utveksling av tjenesteytelser. Paragrafens virkeområde er i tråd med Finanstilsynets forslag utvidet sml. med gjeldende rett ved at den ikke bare gjelder overdragelse av portefølje tegnet etter reglene om etableringsrett eller grensekryssende tjenesteyting, men også rent nasjonale porteføljeoverdragelser. Dette er i samsvar med hvordan den gjeldende bestemmelsen har blitt praktisert. Det vises til omtale i høringsnotatet kapittel 12.

Til § 14-1
Bestemmelsen viderefører forskrift 18. desember 2015 nr. 1765 om kapitalkrav for holdingforetak i finanskonsern som hovedsakelig består av forsikringsforetak § 1 tredje og fjerde ledd, samt § 2.

Til § 14-2
Paragrafen viderefører forskrift om betalingsforetak § 9, og svarer til Finanstilsynets utkast § 14-1, jf. omtale i høringsnotatet punkt 14.4.

Til § 14-3
Paragrafen viderefører forskrift om e-pengeforetak § 5, og svarer til Finanstilsynets utkast § 14-2, jf. omtale i høringsnotatet punkt 14.4.

Til § 14-4
Paragrafen svarer til vedlegg 1 til forskriften om betalingsforetak, jf. betalingstjenestedirektivet artikkel 8.

Til § 15-1
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 1, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15. Forskriften er inkorporert i samleforskriften her, men for øvrig er endringene i forskriften i samsvar med Finanstilsynets utkast.

Til § 15-2
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 2, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Til § 15-3
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 3, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Det følger av CRD IV artikkel 95, jf. nr. 2 tredje punktum at de ansatte har rett til å være representert i godtgjørelsesutvalget i de foretakene hvor det er krav om ansatterepresentasjon i styret i henhold til nasjonal rett. I tråd med dette er det tatt inn en ny bestemmelse i tredje ledd om at godtgjørelsesutvalget skal ha minst en representant for de ansatte.

Til § 15-4
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 4, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Til § 15-5
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 5, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Til § 15-6
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 6, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Til § 15-7
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 7, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Til § 15-8
Paragrafen viderefører forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond § 8, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 15.

Til § 15-9
Paragrafen henviser til bestemmelsene om godtgjørelsesutvalg i Solvens II-forordningen. Den har ikke selvstendig betydning, men er tatt inn av hensyn til oversiktligheten.

Til § 15-10
Paragrafen svarer til Finanstilsynets forslag til bestemmelse om godtgjørelsesordninger i pensjonsforetak, jf. utkastet til pensjonsforskrift § 28, jf. omtale i høringsnotatet punkt 22.8. Paragrafen er flyttet hit fra pensjonsforskriften for at bestemmelsene om godtgjørelse skal være samlet i en forskrift.

Til § 16-1
Paragrafen viderefører bestemmelsene i forskrift 1. juni 1990 nr. 429 om produktpakker, og svarer til Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat punk 16.3.

Til § 16-2
Paragrafen viderefører bestemmelsene i forskrift 25. september 2006 nr. 1317 om opplysningsplikt ved tilbud om kjøp av sammensatte produkter, og svarer til Finanstilsynets høringsutkast, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat punk 16.3.

Til § 16-3
Paragrafen viderefører bestemmelsene i forskrift 22. april 2016 nr. 403 om lenke til Finansportalen.

Til § 16-4
Paragrafen er gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 7-5, og viderefører bestemmelsene i forskrift 26. september 2012 nr. 911 om opplysningsplikt til informasjonsordning for finansielle tjenester, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat punkt 16.3.

Til § 16-5
Paragrafen viderefører bestemmelsen i forskrift 17. oktober 2001 om sikringsordninger for kredittinstitusjoner § 3 som sier at kredittinstitusjoner ikke kan bruke opplysninger om sikringsordninger til reklameformål, jf. omtale i høringsnotatet 16.2. Paragrafen svarer til Finanstilsynets utkast til § 16-4.

Til § 16-6
Paragrafen svarer til utkastet § 16-5 og viderefører bestemmelsene i forskrift om betalingsforetak § 1 femte ledd og forskrift om e-pengeforetak § 1 tredje ledd, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 16.1

Til § 17-1
Bestemmelsen viderefører forskrift 18. desember 2015 nr. 1765 om kapitalkrav for holdingforetak i finanskonsern som hovedsakelig består av forsikringsforetak § 1 første, annet og fjerde ledd.

Til § 17-2
Paragrafen viderefører eierkontrollforskriften § 8. Bestemmelsen gjør unntak for enkelte av konsernreglene i lovens kapittel 17 og 18 for finanskonsern der morselskapet er et eierforetak. Slike selskap er ikke selv underlagt konsesjon eller løpende kapitalkrav. Det er forutsatt i proposisjonen at det vil kunne være aktuelt å unnta denne typen konsernforhold fra en del av reglene om finanskonsern, slik det også er etter gjeldende rett, jf. eierkontrollforskriften § 8.

Til § 19-1
Paragrafen viderefører forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning) § 1, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19.

Til § 19-2
Paragrafen viderefører forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning) § 2, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19.

Til § 19-3
Paragrafen viderefører forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning) § 3, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19.

Til § 19-4
Første og annet ledd viderefører forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning) § 4, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19.

Tredje ledd viderefører§ 5 i samme forskrift og fjerde ledd viderefører § 6.

Til § 19-5
Paragrafen viderefører forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning) § 7, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19.

Til § 19-6
Paragrafens første og annet ledd viderefører forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond § 2, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19. Tredje ledd viderefører forskriftens § 3.

Til § 19-7
Paragrafen viderefører forskrift 6. juli 2005 nr. 802 om EØS-filialers medlemskap i innskuddsgarantiordningen i Bankenes sikringsfond (tilleggsdekning) §§ 4 og 5, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19. Første og annet ledd svarer til § 5 tredje og fjerde ledd. Tredje ledd svarer til § 4.

Til § 19-8
Paragrafen viderefører forskrift 6. mai 1997 nr. 429 om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond § 6, jf. omtale i Finanstilsynets høringsnotat kapittel 19.

Til § 19-9
Paragrafen svarer til bestemmelsen som ble vedtatt i forskrift 19. september 2016 nr. 1075 om endring i innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond § 2.

Til §§ 20-1 til 20-7
Paragrafene svarer viderefører bestemmelsene i forskrift 22. desember 2006 nr. 1617 om garantiordning for skadeforsikring, jf. Finanstilsynets høringsnotat kapittel 20.

Til § 21-1
Paragrafen viderefører bestemmelsene i forskrift 12. oktober 2008 nr. 1102 om offentlig administrasjon av filial av bank med hovedsete i fremmed stat, og svarer til Finanstilsynets utkast, jf. omtale i høringsnotatet kapittel 21.