Høring – forslag til endringer i landbruksbeskatningen

I Revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regjeringen en gjennomgang og vurdering av skattereglene for landbruket. Dette er dels fulgt opp gjennom tiltak som er gjennomført i forbindelse med 2016-budsjettet, dels gjennom forslag som er fremmet i forbindelse med regjeringens arbeid med skattereform, og følges nå også opp gjennom høringsforslaget.

Høringsforslaget omfatter endringer i jordbruksfradraget som fremmer mat- og fórproduksjon, og innføring av tømmerkonto istedenfor gjennomsnittsligning for skogbruksinntekter.  Høringen omtaler også avvikling av gjennomsnittsligningen for reindrift av forenklingshensyn og å endre beskatningen av uttak av skogfondsmidler for å dekke utgifter til skogbruksplaner. Endringer på disse områdene vil eventuelt gjennomføres fra 2017.

Forslagene som sendes på høring, må ses i sammenheng med endringene i landbruksbeskatningen som er gjennomført fra 2016, og forslagene til endringer i landbruksbeskatningen som er fremmet i Skattemeldingen(Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst).

Tiltakene vil samlet sett bidra til å oppfylle sentrale punkter om landbruket i Sundvolden-erklæringen. Det gjelder målene om kostnadseffektiv matproduksjon og at matproduksjonen bør økes, i tillegg til punktene om at regjeringen vil bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling, og at landbruket skal styrkes gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Forslagene vil i sum vil innebære skattelettelser til bøndene.

Høringsfristen er satt til 4. juni 2016.

• Les høringen her

_______________

Bakgrunnsinformasjon:

Regjeringen har gjennomgått mange av de særskilte skattereglene for landbruksnæringen med sikte på å målrette og forenkle regelverket. Endringene skal samlet sett styrke økonomien i landbruket. Noen endringer ble gjennomført fra 2016, andre ble presentert i i Skattemeldingen. I tillegg sendes det på høring ytterligere forslag, som vil innebære betydelige lettelser.

Jordbruksfradraget har et bunnfradrag på 63 500 kroner med 100 prosent skattefritak. For inntekt over 63 500 kroner gis det i tillegg et fradrag på den overskytende inntekten opp til et fradrag på maksimalt 166 400 kroner. Det gir en maksimal årlig skattereduksjon på om lag 45 000 kroner.

Jordbruksfradraget bør målrettes bedre for å bidra til strukturforbedringer og økt matproduksjon. På grunn av det relativt høye bunnfradraget utgjør jordbruksfradraget en stor andel av jordbruksinntekten for bønder med lave og middels jordbruksinntekter, mens bønder med høye jordbruksinntekter ikke får økt fradrag ved å øke produksjon og inntjening ytterligere.

Det foreslås å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Det kan gjøre det lønnsomt for flere å satse på jordbruk som levevei.

Departementet foreslår i høringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men da bare etter fast sats, uten bunnfradrag. Dette vil motvirke at bønder kan organisere seg til to eller flere bunnfradrag.

Det foreslås videre å målrette jordbruksfradraget til inntekter fra i hovedsak mat- og fôrproduksjon. Det vil stimulere til økt produksjon av mat og fôr. Samtidig vil det bidra til konkurranse på like vilkår for aktiviteter som utføres både av bønder og andre næringsdrivende, slik som snømåking, utvinning fra grustak, vedproduksjon, hestehold og utleie av lager for andre formål enn jordbruk.

Departementet har videre sendt på høring forslag om at gjennomsnittsligningen for skogbruk erstattes med at enkeltpersonforetak kan føre netto tømmerinntekter på en tømmerkonto som tilsvarer en gevinst- og tapskonto.

Skattyter kan med forslaget i større grad få utjevnet skogbruksinntektene og få potensielt lavere trinnskatt samt en større skattekreditt enn med dagens gjennomsnittsligning. Endringen vil også innebære en forenkling ved at skattyter ikke lenger vil måtte ta hensyn til reglene om oppstart og avbrudd av gjennomsnittsligningen.

Departementet har også foreslått å avvikle gjennomsnittsligningen for reindrift. Det antas at ordningen betyr lite for å jevne ut inntektene over år og på den måten redusere trinnskatten. Ordningen framstår som uoversiktlig og unødvendig komplisert. Den kan gi for høy skattlegging ved oppstart av gjennomsnittsligningen, og den sikrer heller ikke at alle inntekter kommer til beskatning ved opphør av gjennomsnittsligningen.

Departementet har videre sendt på høring et forslag om at bruk av skogfond til finansiering av skogbruksplan skal ha samme skattefordel som bruk av skogfond til andre formål med skattefordel. I dag er det en særregel om at utgifter til skogbruksplan ikke skal beskattes ved uttak av skogfondskonto mot at den skattepliktige delen av slikt uttak skal trekkes fra skogbruksplanens avskrivningsgrunnlag. Dette er unødvendig og komplisert detaljregulering.

Les mer i høringen