Pressemelding fra Regnskapslovutvalget - delutredning II

Det mest omfattende av disse temaene gjelder årsberetningen. Utvalget foreslår for det første at små foretak ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning i det hele tatt. For alle andre næringsdrivende regnskapspliktige foretak foreslås det en plikt til å avgi årsberetning, men med en betydelig differensiering. Alle foretak som ikke er små, skal gi en generell redegjørelse for virksomheten som bl.a. skal inneholde en analyse av periodens resultat og opplysninger om eventuell usikkerhet ved fortsatt drift. Disse regnskapspliktige skal også gi en del foretaksspesifikke opplysninger, bl.a. om fremtidsutsikter, forskning og utvikling og finansiell risiko, samt om arbeidsmiljø og det ytre miljø, mv. Børsnoterte foretak blir pålagt å gi en redegjørelse om foretaksstyring, og svært store foretak (med mer enn 500 ansatte) blir pålagt å gi annen forklarende og beskrivende informasjon, som bl.a. omfatter rapportering om samfunnsansvar. Utvalget har for disse redegjørelsene valgt å formulere lovkrav som ligger tett opp mot det som kreves i direktivene.

En viktig del av utredingen gjelder organiseringen av innholdet i regnskapsplikten i Norge. Utvalget foreslår at de regnskapspliktige fritt skal få bestemme sitt regnskapsår såfremt de melder det før regnskapsåret begynner til Regnskapsregisteret. Endring i et påbegynt regnskapsår må det søkes tillatelse om. Frist for innsending til Regnskapsregisteret settes til seks måneder etter balansedagen, og gebyr påløper fra det tidspunktet innsendingsfristen brytes.

Utvalget konkretiserer regnskapsplikten for enkelte særlige kategorier av regnskapspliktige, bl.a. forslaget om begrenset regnskapsplikt for små regnskapspliktige næringsdrivende foretak som ikke omfattes av regnskapsdirektivet. Utvalget dokumenterer at dette er en stor gruppe foretak, som etter forslaget vil kunne nøye seg med å offentliggjøre noen hovedtall fra næringsoppgaven.

Norsk deltakelse i internasjonal regnskapsutvikling er også tema i utredningen. Med henvisning til at IFRS er en del av norsk rett gjennom internasjonale avtaler, anbefaler utvalget at staten støtter opp om arbeidet i IASB. Utvalget sier videre at EU-systemet er den eneste reelle kanalen for norsk innflytelse på internasjonal regnskapsutvikling og tilrår derfor mer norsk aktivitet i de fora vi blir invitert til.