Historisk arkiv

Regelverksendringer fra Finansdepartementet fra 1. januar 2019

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Her gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2019 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter, Statens pensjonsfond, finansmarkedene og Statlig økonomiforvaltning.

Skatter

  • Skattesatser 2019
  • Skattefrie satser ved kostdekning på reiser og pendleropphold
    Det er vedtatt endringer i de skattefrie satsene for kostdekning på yrkes-/tjenestereiser innenlands og utenlands, og på pendleropphold i utlandet med virkning fra og med inntektsåret 2019. Fra 2019 vil Skattedirektoratet fastsette de skattefrie satsene uavhengig av de fremforhandlede godtgjørelsessatsene i statens særavtaler, og de skattefrie satsene gjelder likt for reiser i og utenfor Norge.

    På dagreiser i 2019 er de skattefrie satsene 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer, og 400 kroner for reiser over 12 timer.

    På reiser med overnatting i 2019 er de skattefrie kostsatsene 578 kroner for reiser med overnatting på hotell, 161 kroner ved overnatting på pensjonat mv. uten kokemulighet og 89 kroner ved overnatting privat eller på hybel/brakke med kokemulighet. For pendlere, som bare kan motta skattefri kostdekning for opphold i pendlerbolig uten kokemuligheter, gjelder satsen på 578 kroner ved overnatting på hotell og 161 kroner ved overnatting på pensjonat mv. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.2 og Innst. 3 S (2018-2019) punkt 5.2.
  • Reisefradrag
    Det innføres en samlet, øvre beløpsgrense for reisefradrag. Grensen er satt til 97 000 kroner, og gjelder både for reiser innenfor og utenfor EØS. Det kan ikke gis fradrag, herunder til dokumenterte utgifter, utover denne grensen. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.3 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 5.3.
  • Eiendomsskatt
    Det er vedtatt endringer i Eigedomsskattelova som trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2019.

    1. Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk:
    Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt. Vannkraftanlegg omfattes ikke av endringen. Verk og bruk opphører både som utskrivingsalternativ og eiendomstype/eiendomskategori. Det innføres en ny utskrivingskategori som omfatter vannkraftanlegg, kraftnettet, vindkraftanlegg og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Det er vedtatt en overgangsregel som innebærer en gradvis utfasing over syv år av skattegrunnlaget knyttet til produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.1. og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 7.1.

    2. Produksjonslinjer:
    Produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget i den grad de betjener dette og er eid av kraftselskapet. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.2. og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 7.2.

    3. Eiendomsskattesatsene:
    - Fra 1. januar kan eiendomsskattesatsen det første året det skrives ut eiendomsskatt i kommunen kun være på 1 promille av takstverdien.
    - Det er kun adgang til å øke satsene med 1 promille per år (unntak for husløse grunneiendommer og ved innføring av bunnfradrag).
    - Det første året det skrives ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom skal skattesatsen for disse eiendommene starte på 1 promille.
    Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 7.3 og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 7.3.
  • Hjemmehørendebegrepet for selskap
    Det er vedtatt endringer i skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge. Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett, og utenlandsk selskap med reell ledelse i Norge, skal som utgangspunkt anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap bosatt i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 8 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 8.
  • Formuesskatt
    Verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler mv. økes fra 20 til 25 pst. med virkning fra inntektsåret 2019. I tillegg heves bunnfradraget fra 1 480 000 til 1 500 000 kroner (3 000 000 kroner for ektefeller som skattlegges under ett). Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 4.1 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 4.
  • Rentebegrensningsreglene
    Rentebegrensningsreglene utvides ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. I tillegg innføres det en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Selskap, eller alternativt norsk del av konsern, med en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt, skjermes. Terskelbeløpet heves fra 10 til 25 mill. kroner. Konsern med rentekostnader i Norge under 25 mill. kroner omfattes derfor ikke av endringen. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 9 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 9.
  • Aksjesparekonto
    Det er vedtatt å utvide ordningen med aksjesparekonto slik at den også gir utsatt beskatning for utbytte. I tillegg åpnes det for at verdipapirer kan overføres mellom egne kontoer uten beskatning. Det åpnes også for at verdipapirer kan overføres til ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se Prop. 1 LS punkt 5.6 (2018-2019) og Innst. 4 (2018-2019) punkt 5.6.
  • Fondskonto
    Det er vedtatt at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite. Forsikringselementet anses som lite når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på kontoen. Det samme gjelder når det ved forsikringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp på kontoen. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.  Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 5.7.
  • Naturalytelser
    Det er vedtatt endringer i reglene om skattlegging av naturalytelser med virkning fra inntektsåret 2019. De nye reglene klargjør at det er arbeidsgiver som skal ha ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen mottas via en tredjepart. Videre innføres det klarere regler for skattefritaket for personalrabatter. Slike rabatter vil være skattefrie inntil en verdi på kr 7 000 i året, men bare når rabatten ikke overstiger 50 prosent av omsetningsverdien.

    Det er videre foretatt endringer og moderniseringer av reglene for enkelte skattefritak. Dette gjelder gaver, overtidsmat, fri avis, samt opphevelse av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter. Se Prop. 86 LS (2017-2018) kapittel 2, Innst. 399 L (2017-2018) kapittel 2 og Innst. 3 S (2018-2019) punkt 5.1.4.
  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. Se 4 L (2018-2019) punkt 13.1.

  • Renter på utenlandsk skatt
    Fra inntektsåret 2019 likestilles renter på restskatt og etter endringsvedtak frem til forfall beregnet etter annet lands lovgivning med renter beregnet etter skattebetalingsloven §§ 11-2 og 11-5. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 10.2 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 10.2.
  • Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
    Selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsordning som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon. Fradraget kan med virkning fra inntektsåret 2019 maksimalt utgjøre 7 pst. (mot tidligere 6 pst.) av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.7 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 5.7.
  • Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
    Fra 1. januar 2019 gjelder nye krav om hvilken dokumentasjon utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt enn det som følger av Stortingets skattevedtak (25 pst.). Se 38 L (2015–2016) punkt 15.2.7. Det er gjort visse justeringer i de opprinnelig vedtatte kravene, som innebærer at personlige aksjonærer ikke trenger å fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbytteutdelingen er på mindre enn 10 000 kroner.
  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensene for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes fra 70 000 kroner til 80 000 kroner per ansatt og fra 700 000 kroner til 800 000 kroner per organisasjon. Se Innst. 4 L (2018-2019) punkt 13.2.

 

Avgifter

  •  Avgiftssatser 2019
  • Engangsavgift - motorsykler
    Det er vedtatt å endre  CO2-komponenten for motorsykler ved å øke lav sats med 8 pst. og høy sats med 15 pst. ut over prisjustering. Det øverste innslagspunktet senkes med 5 gram fra 140 til 135 gram CO2/km Omleggingen gjennomføres provenynøytralt ved at den lave satsen i slagvolumkomponenten reduseres med 9 pst. og den høye satsen reduseres med 3 pst. ut over prisjustering. Se 1 LS (2018–2019) punkt 13.4.2  og Innst. 3 S (2018–2019) punkt. 13.4.2.
  • Engangsavgift - vrakpantavgift
    Det er vedtatt å utvide vrakpantavgiften til å omfatte mopeder og motorsykler, campingvogner og lastebiler. Satsene er satt til 500 kroner for mopeder og motorsykler, mens satsen for campingvogner og lastebiler er satt til henholdsvis 3000 og 5000 kroner. Den generelle satsen på 2400 kroner videreføres for de øvrige kjøretøygruppene. Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 13.4.2  og Innst. 3 S (2018-2019) punkt. 13.4.2.

 

Statens pensjonsfond utland

  • Sammensetning av referanseindeksen
    Det er igangsatt et arbeid med å vurdere sammensetningen av referanseindeksen for aksjer for Statens pensjonsfond utland. I lys av dette arbeidet har Finansdepartementet besluttet at referanseindeksen for aksjer fra og med 1. januar 2019 stilles i bero for inkludering av nye markeder, inntil ny referanseindeks er fastsatt.

 

Finansmarkedene 

  • Nye lovregler om innskuddsgaranti og krisehåndtering og ny lov om bankenes sikringsfond
    Innskuddsgarantiordningen utvides til å gi ubegrenset garanti for visse typer av innskudd i inntil 12 måneder, blant annet for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank videreføres.

    Det innføres også et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i banker, i samsvar med EUs krisehåndteringsdirektiv. Bankenes sikringsfonds virksomhet vil fra 1. januar 2019 være regulert i ny lov om Bankenes sikringsfond.

    Departementet vil fastsette utfyllende forskrifter til lovene før jul.
    Les mer her
  • Nye krav til bankenes kontantberedskap
    Finansdepartementet har presisert i forskrift at bankene skal ha løsninger for å kunne møte en eventuell økt etterspørsel etter kontanter ved svikt i de elektroniske betalingssystemene. Les mer her

  • Nytt soliditetskrav for pensjonskasser
    Finansdepartementet fastsatt et nytt soliditetskrav for pensjonskasser. Kravet skal fange opp risiko i hele virksomheten, og er basert på markedsverdier, på samme måte som Solvens II-kravet for forsikringsforetak. Les mer her

  • Lovendringer om forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer «forsikringsfremmed virksomhet»Det er forbudt for forsikrings- og pensjonsforetak å drive annen virksomhet enn forsikring. Med lovendringen vil grensen mellom investering i og drift av forsikringsfremmed virksomhet ikke lenger være kvantifisert til en gitt eierandel, men avhenge av en kvalitativ og skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. Grensedragningen vil bli håndhevet av Finanstilsynet.
    Les mer her
  • Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2019. Rentesatsen skal være 8,75 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 380 kroner. Les forskriften her

  • Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven
    Endringsloven innebærer en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets utredning om gjennomføring av EØS-regelverk om markeder for finansielle instrumenter (MiFID II og MiFIR). Endringsloven, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trer i kraft 1. januar 2019. Les loven her
  • Endringer i verdipapirforskriften og oppheving av børsforskriften
    Endringene trer i kraft 1. januar 2019, med unntak av bestemmelsene som inkorporerer kommisjonsforordningene til MiFID II og MiFIR. Les forskriften her
  • Endringer i verdipapirfondforskriften
    Finansdepartementet har vedtatt endringer i verdipapirfondforskriften om personlige transaksjoner i forvaltningsselskap for verdipapirfond. Les forskriften her
  • Endringer i finansforetaksforskriften
    Det er i finansforetaksforskriften fastsatt unntak fra krav om konsesjon etter finansforetaksloven for AutoPASS-utstedere i henhold til forskrift om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften).
  • Endringer i betalingssystemloven
    Rettsvernsreglene i betalingssystemloven utvides fra 1. januar 2019 til også å gjelde systemer underlagt lovgivningen i land utenfor EØS. Endringen legger til rette for at norske finansforetak fortsatt skal kunne være medlem av betalings- og verdipapiroppgjørssystemer underlagt britisk rett etter at Storbritannia trer ut av EU.
  • Endringer i bokføringsforskriften
    Endringene, som trer i kraft 1. januar 2019, har blant annet sammenheng med endringer i kassasystemforskrifta, som er fastsatt av Skattedirektoratet. Det er blant annet vedtatt et unntak fra krav om utskrift av salgskvittering fra utbetjente automater, som drivstoff- og parkeringsautomater. Videre er det vedtatt at veldedige og allmennyttige institusjoner kan dokumentere kontantsalg med dagsoppgjør og eventuell annen dokumentasjon, uavhengig av beløpsgrenser. Les mer her

Statlig økonomiforvaltning

  • Krav om å tilby elektronisk faktura ved salg av varer og tjenester fra statlige virksomheter
    Fra 1. januar 2019 skal statlige virksomheter som driver med salg av varer og tjenester til næringslivet tilby elektronisk faktura. Kravet vil også gjelde ved salg til andre statlige virksomheter og til kommuner, fylkeskommuner og ideelle organisasjoner. Les mer her