EUs regler om verdipapirhandel og om kapitalkrav for banker innlemmes i EØS-avtalen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Nyhet | Dato: 29.03.2019
EØS-komiteen har i dag innlemmet 155 rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen - EUs kapitalkravsregelverk for banker (CRR/CRD IV) og EUs verdipapirhandelregelverk (MiFID II/MiFIR). Med dette er viktige regelverk for norske aktører på plass i EØS-avtalen, og EØS-etterslepet på finansmarkedsområdet er halvert.
– Vedtaket vi ser i dag er et resultat av målrettet arbeid, og viser at godt og tett samarbeid mellom partene i EØS-avtalen gir resultater. Det er gledelig at vi nå ser pilene peke i riktig retning, sier finansminister Siv Jensen (FrP).
Beslutningene trer først i kraft når alle tre EØS EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold. Basert på foreløpige antakelser vil beslutningene og gjennomføringsregelverket kunne tre i kraft i siste halvdel av 2019. De 155 utfyllende rettsaktene til CRD IV/CRR og MiFID II/MiFIR trer i kraft samtidig med at beslutningene om innlemmelse av hovedrettsaktene trer i kraft.
– EØS-innlemmelsen av disse viktige og omfattende regelverkene vil bidra til å harmonisere reguleringen i EØS, og til at norske finansforetak får samme rettigheter i det indre markedet som dem i EU-land, sier finansministeren.
Store deler av disse regelverkene er allerede gjennomført i norsk rett. Innlemmelse og gjennomføring av kapitalkravsregelverket innebærer at også norske banker vil få lavere kapitalkrav ved utlån til små og mellomstore bedrifter gjennom den såkalte SMB-rabatten. Det vil også bli lettere å sammenligne soliditetstall for henholdsvis norske og europeiske banker.
Finansdepartementet vil for øvrig komme tilbake med en helhetlig vurdering av de samlede kapitalkravene til norske banker og utenlandske banker med filialer i Norge som følge av CRR/CRD IV, herunder Finanstilsynets forslag om regionkriterium for systemviktige banker i løpet av kort tid.
Hva er kapitalkravsregelverket CRD IV/CR?
Kapitalkravsreglene CRD IV/CRR utgjør tredje revisjon av EUs kapitalkravsregelverk, og ble vedtatt i EU i 2013. Hovedmålet med det reviderte regelverket er å gjennomføre Basel III-anbefalingene i EU og å bidra til en mer solid banksektor gjennom skjerpede krav til ansvarlig kapital og nye kvantitative likviditetskrav. Direktivet CRD IV gjennomfører Baselkomiteens anbefalinger om kapitalbufferkrav og pilar II, og viderefører gjeldende konsesjonsbestemmelser og bestemmelser om tilsynsmyndighetenes virksomhet og virksomhetsstyring i bankene. Forordningen CRR gjennomfører Baselkomiteens anbefalte minstekrav til ansvarlig kapital, likviditet og offentliggjøring av finansiell informasjon og viderefører gjeldende bestemmelser om store engasjementer. Forordningen har reduserte kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB).
Det materielle innholdet i regelverket er i all hovedsak gjennomført i norsk rett. Når EØS-komitebeslutningene trer i kraft, vil det likevel være behov for en rekke forskriftsendringer. Kapitalkravsforordningen skal for eksempel innlemmes ved inkorporasjon (henvisning), og ikke lenger være «speilet» i full norsk regeltekst. Det vil også kunne være behov for enkelte tekniske lovendringer. Finansdepartementet hadde et utkast til gjennomføring utarbeidet av Finanstilsynet på høring i fjor vår, og arbeider videre med dette nå.
Hva er verdipapirhandelregelverket MiFID II/MiFIR?
Hovedformålet med det nye EU-regelverket MiFID II og MiFIR er å bidra til mer velfungerende verdipapirmarkeder og redusert risiko gjennom økt transparens og bedre investorbeskyttelse. De to nye rettsaktene bygger videre på regelverket som ble innført ved MiFID I (direktiv 2004/39 om markeder for finansielle instrumenter), som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2005. Det er større grad av harmonisering og åpner i liten grad for nasjonale valg ved gjennomføringen av direktivet.
Det nye regelverket for verdipapirmarkedet trådte i kraft i EU 3. januar 2018. Finanstilsynet fastsatte i desember 2017 forskrifter som «speilet» EUs regelverk, slik at norsk rett i hovedsak materielt svarte til regelverket i EUs medlemsstater.
Stortinget vedtok i juni 2018 lovregler som gjennomfører verdipapirregelverket MiFID II/MiFIR i norsk rett på bakgrunn av forslag i Prop. 77 L (2017-2018).
Lovreglene, unntatt bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-1 som gjennomfører MiFIR ved henvisning, er satt i kraft. Fra norsk side er det likevel tatt forbehold for Stortingets samtykke fordi EØS-komitebeslutningen inneholder tilpasninger til MiFIR som innebærer overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan, jf. behandlingen av dette i Stortinget 13. juni 2016 på bakgrunn av Prop. 100 S (2015-2016). Når EØS-komitebeslutningene om innlemmelse av hhv. MiFID II/MiFIR og de utfyllende reglene til MiFID II/MiFIR trer i kraft, vil bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-1 også bli satt i kraft. Forskrifter som nå «speiler» relevante forordninger vil samtidig bli endret til henvisninger til forordninger tatt inn i EØS-avtalen.
Les mer: