Regelverksendringer fra Finansdepartementet fra 1. januar 2020

Skatt

• Skattesatser 2020
  
  
• Lovfesting av omgåelsesregelen
  Lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteloven og merverdiavgiftsloven er vedtatt med virkning fra 1. januar 2020.
  
  Se Prop. 98 L (2018-2019) og Innst. 24 L (2019-2020).
  
  
• Avskrivninger for kostnader til etablering av fruktfelt og bærfelt
  Kostnader til planter og planting ved etablering av fruktfelt og bærfelt skal fra og med inntektsåret 2020 kunne avskrives skattemessig med henholdsvis 10 pst. og 20 pst. årlig.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 8.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 8.3.
  
  
• Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing
  Det er vedtatt regler for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing, som trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2020. Den nye kommunen kan i en overgangsperiode på tre år øke skattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. Kommunen kan også velge å sette ned skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser. Overgangsperioden skal brukes til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen. Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være harmonisert fra det første året i overgangsperioden. Det er egne regler for harmonisering av takstene i den nye kommunen.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 6.2 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 6.
  
  
• Formuesskatt
  Det er vedtatt enkelte endringer i formuesskatten. Ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper skal ikke lenger verdsettes basert på aksjekapital og overkurs, men heller følge de samme reglene som andre ikke-børsnoterte aksjer. Det er også vedtatt endringer knyttet til verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som har vært involvert i visse fusjoner. I tillegg er det gjort en mindre justering som innebærer at enkelte selskaper som eier næringseiendom, skal medregne eiendommen til 100 prosent av verdien ved beregningen av selskapets formue. Dette gjelder uavhengig av om verdien bygger på utleie- eller omsetningsverdi. Samtlige av disse endringene får virkning fra og med inntektsåret 2019.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 5.2 og 5.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 5.1 og 5.2.
  
  
•  Jordbruksfradrag
  Det generelle jordbruksfradraget økes fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Dette er en oppfølgning av rammen for jordbruksforhandlingene 2019. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2020.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 8.4 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 8.4.
  
  
• Redusert maksimal eiendomsskattesats og redusert eiendomsskattegrunnlag for bolig- og fritidseiendom
  Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom er vedtatt redusert fra syv til fem promille. Videre er det vedtatt innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent ved verdsettelsen av bolig- og fritidseiendom.
  
  Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 11.3 og Innst. 4 L (2018-2019) kapittel 11.
  
  
• Rentebegrensningsreglene
  Det er vedtatt enkelte justeringer i rentebegrensningsreglene. Det foreslås blant annet at overtakende selskap i en fusjon ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.
  
  Se Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 8.1 og Innst. 4 L (2019–2020) punkt 8.1.
  
  
• Skattefunn
  Det er vedtatt endringer i Skattefunn-ordningen som trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.
  
  Maksimal timesats for egenutført FoU er økt fra 600 til 700 kroner, og satsen gjelder også ved innkjøpt FoU fra nærstående. Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU er maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig. Fradragsprosenten er 19 pst. for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Fradragsretten er begrenset til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 7.1 og Innst. 4 L (2019–2020).
  
  
• Avvikling av kringkastingsavgiften
  Kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020. NRK finansieres fra samme tidspunkt over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen. Samtidig økes skattefradraget for pensjonister slik at minstepensjonister fortsatt ikke vil betale skatt når personfradraget reduseres.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 3 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 3.
  
  
• Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap
  Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap er vedtatt utvidet med virkning fra 1. januar 2020. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner per ansettelsesforhold. Ordningen utvides også til å omfatte flere selskap, ved at selskapene som kan benytte ordningen fremover kan ha maksimalt 12 ansatte, mot tidligere maksimalt 10 ansatte.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.2 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.2.
  
  
• Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS
  Det er vedtatt at den øvre beløpsgrensen på 97 000 kroner ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. Endringen gis tilbakevirkende kraft, med virkning fra og med 1. januar 2019.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.3.
  
  
• Begrensning av kildeskatt på pensjon mv.
  Det er vedtatt at kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser på       nærmere vilkår kan kreves nedsatt. Endringen omfatter personer som er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon mv. fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten. Endringen trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2019.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.4 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.4.
  
  
• Oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.
  Det er vedtatt å oppheve skatteplikt og fradragsrett for regelmessig privat understøttelse (underholdsbidrag mv.) med virkning fra 1. januar 2020.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.5 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.5.
  
  
• Fastsettelse av forskuddssatser og satser i takseringsforskriften
  Satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som har betydning for forskuddsutskrivingen skal fastsettes kun en gang og da i forskuddsutskrivingen før inntektsåret. Endringen gjelder fra inntektsåret 2020.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.7 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.7.
  
  
• Endringer i reglene om ektefellebeskatning og skattemessig bosted
  Det er vedtatt endringer og justeringer i reglene om ektefellebeskatning og skattemessig bosted med virkning fra og med inntektsåret 2020. Endringene innebærer blant annet at ektefeller alltid skal skattlegges særskilt for alminnelig inntekt, og at skjæringstidspunktene for ektefellebeskatning og skattemessig bosted flyttes til fra 1. november året før inntektsåret og frem til årsskiftet.  Det er også inntatt enkelte presiseringer knyttet til ektefeller bosatt på institusjon.
  
  Se Prop. 115 LS (2018-2019) kapittel 6 og  Innst. 391 S (2018-2019) kapittel 4.
  
  
• Regelendringer som følge av sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark
  Enkelte bestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen gir særlige regler for Finnmark og de nordligste kommunene i Troms («Nord-Troms»). Som følge av at fylkene Troms og Finnmark fra 1. januar 2020 slås sammen til ett fylke, vil ordlyden i disse bestemmelsene bli justert. Reglenes geografiske virkeområde videreføres uendret.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 16.5 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 12.
  
  
• Opplysningsplikt for formidlingsselskap
  Regler om at digitale plattformer som formidler utleie av fast eiendom, skal rapportere opplysninger om utleierne til Skatteetaten, trer i kraft 1. januar 2020. Lovhjemmelen for opplysningsplikt i skatteforvaltningsloven er generell, men plikten avgrenses i forskrift til å gjelde formidling av utleie av fast eiendom. Også mer tradisjonelle formidlere av utleie av fast eiendom, som ikke bruker digitale plattformer, skal rapportere til Skatteetaten. Den første rapporteringen skal skje i 2021.
  
  Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 19 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 12.4.
  
  
• Standardisert digitalt format for skattemeldingen
  Det er vedtatt en endring i skatteforvaltningsloven som klargjør at Skattedirektoratet har hjemmel til å fastsette forskrift om hvilket format næringsdrivende må benytte ved innsending av opplysninger til skattemeldingen. Endringen trer i kraft straks.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 15 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 11.

Avgift

• Avgiftssatser 2020
  
  
• Avvikling av 350-kronersgrensen
  Det er vedtatt å avvikle dagens fritak for merverdiavgift, særavgifter og toll ved innførsel av varer med verdi under 350 kroner.
  
  For restriksjonsbelagte varer, næringsmidler og varer som ilegges særavgifter trer endringene i kraft 1. januar 2020. Avgifter og eventuell toll skal oppkreves gjennom tolldeklarering av varen.
  
  For andre varer tas det sikte på å avvikle 350-kronersgrensen 1. april 2020. Samtidig skal det innføres en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for merverdiavgift for utenlandske tilbydere som leverer varer med verdi under 3 000 kroner til forbrukere i Norge. Restriksjonsbelagte varer, næringsmidler og varer som ilegges særavgifter vil ikke omfattes av den forenklede ordningen.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 12 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 9.
  
  
• Særavgiftsfritak ved utdeling på veldedig grunnlag
  Det er vedtatt å innføre særavgiftsfritak for varer som gis bort fra produsent/importør til veldedige organisasjoner. Særavgifter omfattet av fritaket er: Avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på drikkevareemballasje (grunnavgift og miljøavgift), avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på sukker. Tilsvarende fritak ble vedtatt for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2016, jf. Prop. 121 LS (2015-2016) kapittel 2. Ordningen iverksettes fra 1. desember 2019.
  
  Se Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.17, 10.18, 10.19 og 10.20.
  
  
• Veibruksavgift på naturgass
  Det er vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass med en avgiftssats på 1,02 kroner per sm³ fra 1. januar 2020. Regjeringen tar sikte på å trappe opp avgiftssatsen frem mot 2025, slik at det i 2025 er lik avgiftssats på naturgass og bensin, målt etter energiinnhold.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.5 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.5.
  
  
• CO₂-avgift på mineralske produkter brukt i fiske og fangst i nære farvann
  I 2019 var mineralolje brukt i fiske og fangst i nære farvann ilagt CO₂-avgift med redusert sats, mens naturgass og LPG til samme bruk var fritatt for avgift. Det er vedtatt å avvikle den reduserte satsen og fritaket fra 1. januar 2020. Mineralske produkter brukt til fiske og fangst i nære farvann vil nå ilegges avgift etter de generelle satsene i CO₂-avgiften på mineralske produkter, som i 2020 er på 1,45 kr/liter mineralolje, 1,08 kr/sm3 naturgass og 1,63 kr/kg LPG. Fra 2020 innføres det samtidig en midlertidig kompensasjonsordning som trappes ned over tid, for å lette omstillingen for næringen. Ordningen føres som en utgiftspost på Nærings- og Fiskeridepartementets budsjett.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.9.1 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.9.
  
  
• CO₂-avgift på mineralske produkter brukt i kjemisk reduksjon mv.
  Det er vedtatt å avvikle fritaket i CO₂-avgiften for naturgass og LPG brukt til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser fra 1. januar 2020. Naturgass og LPG brukt til slik bruk vil nå ilegges avgift etter de generelle satsene i CO₂-avgiften på mineralske produkter, som i 2020 er på 1,08 kr/sm3 naturgass og 1,63 kr/kg LPG. Virksomheter som er omfattet av EUs kvotesystem ilegges avgift med redusert sats på 0,061 kr/sm3 naturgass og 0 kr/kg LPG, i tråd med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.9.3 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.9.
  
  
• Ny metode for måling av CO₂-utslipp ved fastsettelse av engangsavgift for motorvogner
  Det er vedtatt at CO₂ utslipp målt etter ny WLTP standard skal legges til grunn ved fastsettelsen av engangsavgiften for personbiler og minibusser fra 1. januar 2020. WLTP erstatter den tidligere NEDC standarden.  For varebiler og campingbiler vil engangsavgiften også i 2020 bli beregnet på bakgrunn av NEDC baserte CO₂ verdier.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.2 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.4.2.
  
  
• Harmonisering av reglene for beregning av engangsavgift ved opphør av fritaksgrunn
  Det er vedtatt å kodifisere og harmonisere reglene for beregning av engangsavgift i tilfelle hvor motorvogner som er fritatt for avgift omdisponeres til annen bruk før utløpet av fastsatt bindingstid. Endringene vil tre i kraft fra 1. januar 2020.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.2.
  
  
• Avvikling av ordning med avgiftsmessig nedskriving av vektårsavgift
  Det er vedtatt å avvikle ordningen med avgiftsmessig nedregistrering av vekt ved beregning av vektårsavgiften. Vektårsavgiften vil fra 1. januar 2020 utelukkende fastsettes på bekgrunn av den tillatte totalvekten som kjøretøyet teknisk er registrert med.
  
  Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.4 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.4.4.

Annet

• Ny sentralbanklov
  Ny sentralbanklov trer i kraft 1. januar 2020. Loven innebærer blant annet at det opprettes en egen fagkomité med ansvar for pengepolitikk og oppgaver innen finansiell stabilitet med makroøkonomisk karakter.
  
  Se Prop. 97L (2018–2019)
  
  
• Opplysningsplikt etter sentralbankloven
  Når ny sentralbanklov trer i kraft (se punkt over) vil også forskrift om opplysningsplikt etter sentralbankloven fastsettes på nytt. Forskriften er i all hovedsak en videreføring av gjeldende forskrift, men gjelder et bredere sett av foretak og institusjoner, ettersom Norges Banks adgang til å innhente opplysninger etter ny sentralbanklov er utvidet sammenlignet med gjeldende sentralbanklov.
  
  Se Prop 97L (2018–2019) kap 10.4 om opplysningsplikt.
  
  
• Rådet for Statistisk Sentralbyrå
  Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) § 19 Rådet for Statistisk Sentralbyrå trer i kraft 1. januar 2020. Rådet erstatter dagens styre.
  
  Hele loven er forventet å tre i kraft 1. januar 2021.
  
  Se Prop. 72 LS (2018–2019) kap. 7.4.
  
  
• Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften)
  Ny boliglånsforskrift ble fastsatt 15. november 2019, og viderefører gjeldende krav til bankenes utlånspraksis. Forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og skal gjelde til og med 31. desember 2020.
  
  
• Ny verdipapirsentrallov
  Ny verdipapirsentrallov trer i kraft 1. januar 2020. Verdipapirsentralloven gjennomfører verdipapirsentralforordningen (CSDR) i norsk rett og inneholder i tillegg en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Verdipapirsentralloven erstatter verdipapirregisterloven av 2002.
  
  Se. Prop. 7L (2018-2019).