Spørsmål og svar om differensiert arbeidsgiveravgift

1. Hva er differensiert arbeidsgiveravgift?
Arbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiver som en andel av arbeidstakers lønn. Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at satsene varierer etter hvor virksomheten er lokalisert. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk. Landet er delt inn i sju ulike arbeidsgiveravgiftssoner (sone 1, 1a, 2, 3, 4, 4a og 5). Satsene varierer fra 14,1 pst. i sentrale strøk (sone 1) til 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms (sone 5).

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distrikts¬politiske virkemiddelet i Norge. I 2013 var det beregnet en avgiftslettelse på om lag 13 milliarder kroner for hele ordningen (sone 1a-5). Dette beløpet omfatter også støtte til offentlig forvaltning. Støtte til offentlig forvaltning anses ikke som statsstøtte etter EØS-avtalen, og krever derfor ikke notifisering eller godkjenning. Avgiftslettelsen til den private sektoren utgjorde om lag 7,5 milliarder kroner i 2013. Av dette var om lag 650 millioner kroner redusert arbeidsgiveravgift i sone 1a, som er utenfor den ordningen som må godkjennes av ESA (bagatellmessig støtte). Den differensierte arbeidsgiveravgiften som er notifisert til ESA, utgjør følgelig en avgiftslettelse på om lag 6,85 mrd. kroner årlig.

2. Hvordan virker differensiert arbeidsgiveravgift?
Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved at den reduserer kostnaden ved å ansette personer i distriktene direkte. Ordningen er forutsigbar fordi den er automatisk tilgjengelig for alle bedrifter i distriktene, med unntak av visse sektorer. Differensiert arbeids¬giveravgift virker ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som f.eks. maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene framfor i sentrale strøk. I den grad avgiftslettelsen ikke i sin helhet tilfaller bedriften, men veltes over i høyere lønn, kan subsidien fungere som en direkte bosettingsstøtte (høyere livsinntekt ved å arbeide og bo i distriktene).

3. Hvorfor må ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift endres nå?
Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må revideres som følge av at EU-kommisjonen og ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte. ESAs vedtak kom 23. oktober 2013 og bygger på EU-kommisjonens vedtak av 19. juni samme år. Dette er en planlagt revisjon som gjøres hvert syvende år. De nye retningslinjene gjelder for perioden 1. juli 2014- 31.12.2020.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer statsstøtte. Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalen, men EU/ESA tillater likevel statsstøtte så lenge ordningene tilfredsstiller kriterier gitt i ulike retningslinjer. For å kunne videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må derfor Norge følge opp endringer i retningslinjene for regionalstøtte ved å endre de norske reglene.

For at vi skal kunne opprettholde den differensierte arbeidsgiveravgiften etter 1. juli, må vi få ESAs godkjenning av den justerte ordningen i god tid før dette tidspunktet. Derfor sender norske myndigheter nå et forslag til enkelte endringer i ordningen til ESA for behandling. Norske myndigheter har vært i tett dialog med ESA om saken siden EU-kommisjonen vedtok sine retningslinjer i juni i fjor.

ESA har to måneder på seg til å fatte beslutning etter mottak av fullstendig notifikasjon. Ofte vil ESA ha spørsmål og be om supplerende informasjon før notifikasjonen anses som fullstendig. Ved spørsmål vil norske myndigheter ha 20 dager på å svare, og først når ESA har mottatt svar på spørsmålene, begynner tomånedersfristen igjen å løpe.

4. Når trer endringene i kraft?
Forutsatt at ESA godkjenner ordningen i tilstrekkelig tid før 1. juli i år, vil ordningen gjelde fra 1. juli 2014.

5. Er det noen tidsbegrensning på differensiert arbeidsgiveravgift?
ESAs retningslinjer for regionalstøtte gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. ESA vil derfor bare kunne godkjenne ordningen innenfor dette tidsrommet.

De nye retningslinjene legger dessuten opp til at det må legges fram en midtveisevaluering for store ordninger som den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det betyr at den differensierte arbeidsgiveravgiften vil kunne bli vurdert på nytt av ESA midtveis i perioden 2014-2020, og at det da vil kunne bli gjennomført endringer i ordningen.

En evaluering av den differensierte arbeidsgiveravgiften vil starte når ESA har godkjent ordningen for perioden etter 1. juli. Opplegget for en slik evaluering og tidsrammen vil bli diskutert med ESA.

6. Hvilke kommuner er notifisert til ESA for en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift etter 1. juli 2014?
Alle kommuner som i dag er omfattet av differensiert arbeidsgiveravgift, er også omfattet av notifikasjonen til ESA. I tillegg foreslår regjeringen at 31 nye kommuner kommer med i ordningen (se spm. 8).

Det er kommunene i sone 2 til sone 5 som er notifisert til ESA. Kommunene i sone 1a er omfattet av fribeløpet. Hvilke kommuner som er i sone 1a er nasjonalt bestemt, og disse kommunene er dermed ikke notifisert til ESA. Kommunene i sone 1 der det betales full arbeidsgiveravgift er heller ikke notifisert.

Nedenfor følger en oversikt over de notifiserte kommunene inndelt etter soner.

Sone 2 (avgift 10,6 %):

• Nord-Trøndelag: Meråker, Verran, Inderøy
• Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes
• Møre og Romsdal: Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll, Sunndal
• Sogn og Fjordane: Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen, Stryn
• Hordaland: Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje, Masfjorden
• Rogaland: Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira
• Aust-Agder: Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle
• Telemark: Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje
• Buskerud: Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag, Nore og Uvdal
• Oppland: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land
• Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot

Sone 3 (avgift 6,4 %):

• Nord-Trøndelag: Snåsa
• Sør-Trøndelag: Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen, Tydal
• Møre og Romsdal: Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa, Aure
• Oppland: Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang
• Hedmark: Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os

Sone 4 (avgift 5,1 %):

• Troms: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik, Balsfjord
• Nordland: Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Ballangen, Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland, Andøy, Moskenes
• Nord-Trøndelag: Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka
• Sør-Trøndelag: Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen
• Møre og Romsdal: Smøla

Sone 4a (avgift 7,9 %):

• Troms: Tromsø
• Nordland: Bodø

Sone 5 (avgift 0 %):

• Finnmark: Vardø, Vadsø, Hammerfest, Guovdageaidnu-Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Kárášjohka-Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Deatnu-Tana, Unjárga-Nesseby, Båtsfjord, Sør-Varanger
• Troms: Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen

7. Er det noen kommuner som faller ut av dagens ordning?
Nei, regjeringen har foreslått å videreføre ordningen i alle kommuner som er omfattet av ordningen i dag.

8. Hvilke nye kommuner er foreslått inn i ordningen?
De nye kommunene er:

• Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot
• Oppland: Søndre Land og Nordre Land
• Buskerud: Rollag
• Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal
• Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli
• Rogaland: Sauda
• Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal
• Møre og Romsdal: Vanylven, Sande, Stordal, Vestnes og Nesset
• Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn og Meldal
• Nord-Trøndelag: Inderøy

De nye kommunene foreslås hovedsakelig plassert i sone 2, mens tre kommuner er foreslått i sone 3 (Vanylven i Møre og Romsdal og Bjugn og Meldal i Sør-Trøndelag).

9. Hvilke kriterier er lagt til grunn for vurderingen av hvilke kommuner som inngår i ordningen?
Den differensierte arbeidsgiveravgiften regnes som driftsstøtte etter retningslinjene for regionalstøtte. Det er ESA som setter de ytre rammene for det geografiske virkeområdet for ordningen. Retningslinjene tillater driftsstøtte for å hindre eller redusere befolkningsnedgang i områder med svært lav befolkningstetthet. Disse områdene er definert som landsdeler med færre enn 8 innbyggere per km², eller deler av slike landsdeler.

To landsdeler tilfredsstiller kriteriet for svært lav befolkningstetthet: Nord-Norge og Hedmark/Oppland. I tillegg kan mindre tilgrensende områder inngå i virkeområdet for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er en forutsetning at disse områdene har færre enn 8 innbyggere per km² og at andelen av befolkningen som inngår i virkeområdet ikke overstiger befolkningstaket for investeringsstøtte (25,51 prosent). Hele virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift må ligge innenfor virkeområdet for investeringsstøtte.

Regjeringens forslag til nytt virkeområde omfatter kommuner i alle fylker, unntatt Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold og Vest-Agder.

I tillegg til regelverkets formelle kriterier knyttet til befolkningstetthet og befolknings-utvikling, har regjeringen lagt vekt på den enkelte kommunes behov for ordningen samt en rekke faglige kriterier. Et viktig verktøy i vurderingen for å måle behov har vært distriktsindeksen. Indeksen er et uttrykk for graden av utfordringer i en kommune knyttet til blant annet avstandsulemper, befolkningsstruktur og -utvikling, situasjonen i arbeidsmarkedet og inntektsnivå. Distriktsindeksen rangerer kommuner i forhold til hverandre. Videre har regjeringen lagt vekt på stabilitet i ordningen. I utformingen er det så langt som mulig forsøkt å unngå store avgiftssprang mellom kommuner i geografisk nærhet til hverandre. I hovedsak er kommuner innenfor samme bo- og arbeidsmarkedsregion vurdert likt.

10. Er det endringer i satsene fra 2014?
Dagens avgiftssatser er foreslått videreført. Alle kommuner som i dag er omfattet av ordningen, blir værende i samme sone som i dag. De nye kommunene foreslås hovedsakelig plassert i sone 2, mens tre kommuner er foreslått i sone 3 (Vanylven i Møre og Romsdal og Bjugn og Meldal i Sør-Trøndelag).

11. Hva er kriteriet for hvilken sats den enkelte arbeidsgiver skal beregne avgiften med?
Som i dag skal avgiften beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. Virksomheten vil i utgangspunktet anses lokalisert i den kommunen hvor foretaket er registrert.

Et foretak kan imidlertid ha mer enn én virksomhet knyttet til seg. Det gjelder foretak som driver flere virksomheter med ulik geografisk lokalisering eller innenfor ulike næringer. Når disse virksomhetene er registrert som egne underenheter, kan hver virksomhet anses som egen beregningsenhet for arbeidsgiver¬avgift. Satsen som skal benyttes følger da av sonen underenheten er lokalisert i.

Enkelte foretak kan ha blandet virksomhet, dvs. at de har aktiviteter både i sektorer som er omfattet av ordningen og i sektorer som faller utenfor ordningen. Slike foretak må i utgangspunktet benytte full sats ved beregningen av arbeidsgiveravgift, uansett hvor foretaket er lokalisert. Dersom foretaket etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom aktiviteter innenfor og utenfor ordningen, kan det likevel beregnes avgift med redusert sats av lønnskostnader knyttet til de omfattede aktivitetene. Det kan bli fastsatt nærmere krav til hvordan et slikt skille skal etableres og praktiseres.

Merk: Skattedirektoratets melding gjelder bare for ordningen frem til 1. juli, jf. pkt. 1.1 i meldingen, og er ikke oppdatert med endringene som følge av de nye retningslinjene.

12. Kan alle sektorer få differensiert arbeidsgiveravgift?
Nei. I dagens ordning er bl.a. produksjon av stål og skipsbygging unntatt fra de generelle reglene om differensiert arbeidsgiveravgift.

Etter de nye retningslinjene fra EU/ESA må vi ekskludere flere nye sektorer og virksomhetsområder fra ordningen. Samtidig tillater de nye retningslinjene at skipsbygging blir omfattet av ordningen fra 1. juli. De nye områdene som faller utenfor den notifiserte ordningen er energisektoren, transportsektoren, syntetfibersektoren, finans- og forsikringssektoren, samt hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningstjenester.

Begrensningene gjelder i utgangspunktet for de enkelte aktivitetene i disse sektorene, slik at foretak med aktiviteter som dels omfattes av ordningen, og dels faller utenfor (blandet virksomhet) i prinsippet kan benytte differensiert sats på lønnskostnader knyttet til de aktivitetene som er omfattet av ordningen. Dette forutsetter imidlertid at foretaket etablerer et klart regnskapsmessig skille som gjør at det kan fordele lønnskostnadene, både de direkte og indirekte, mellom hhv. omfattede og unntatte aktiviteter. Foretaket må også kunne dokumentere at fordelingen er gjennomført riktig i ettertid.

Det avgjørende er hvilke aktiviteter et foretak har i sin virksomhet, og ikke hvilken næringskode foretaket er registrert med i Enhetsregisteret.

Dersom foretak med blandet virksomhet ikke etablerer nødvendig regnskapsmessig skille, må det benyttes full sats (14,1 pst.) ved beregningen av arbeidsgiveravgift på alle lønnskostnadene. Foretak med blandet virksomhet kan altså velge om det vil etablere regnskapsmessig skille for å kunne benytte redusert sats på deler av lønnskostnaden, eller benytte full sats og unngå å måtte etablere regnskapsmessig skille.

13. Endres ordningen for fiskeri-, skog- og landbruksvirksomheter?
Nei, den gjeldende ordningen for fiskeri-, skog og landbrukssektoren videreføres.

Se nærmere om dette i punkt 4.6 i Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014.

14. Hva er konsekvensene for foretak som omfattes av de nye sektorunntakene i EU/ESAs regelverk?
Foretak med aktiviteter som omfattes av sektorunntakene i den notifiserte ordningen må betale en arbeidsgiveravgift på 14,1 pst. av lønnskostnadene knyttet til de unntatte aktivitetene. Det innebærer at arbeidskraftkostnadene vil øke for disse foretakene dersom de er lokalisert i sone 2-5. Hvor stor avgiftsøkningen blir, er avhengig av hvilken sone foretaket ligger i. Økningen vil bli størst for foretak i sone 5, som i dag har en avgiftsats på 0 pst. Økningen vil bli minst for foretak som ligger i sone 2, som i dag har en avgiftsats på 10,6 pst.

Hvordan endringene i EUs regelverk vil påvirke bedriftene avhenger av konkurranse-situasjonen for den enkelte bedrift. Bedrifter som produserer for hjemmemarkedet vil til en viss grad kunne motvirke de økte kostnadene ved å øke prisene på produkter og tjenester. Dersom kostnadsøkningen ikke fullt ut kan veltes over i økte priser, vil økningen i arbeidsgiveravgift føre til lavere overskudd og lavere lønnsevne i bedriften.

Dersom bedriftene konkurrerer på eksportmarkedet, vil det være vanskeligere å øke prisene. For eksportbedrifter kan derfor avgiftsøkningen føre til lavere overskudd og lavere lønnsevne.

Basert på usikre anslag vil avgiftsøkningen kunne berøre arbeidsgivere som sysselsetter i underkant av 10 pst. av de sysselsatte i berørte soner. Det tilsvarer om lag 42 000 personer. Det er særlig transportsektoren som blir berørt av endringene i regelverket for regionalstøtte etter EØS-avtalen. Transportselskaper som har avtale med staten, kan kreve kompensasjon i henhold til avtalen.

15. Hvorfor er det innført flere sektorunntak i regelverket?
EU gjennomfører for tiden modernisering av sitt regelverk for statsstøtte. Det innebærer bl.a. at all støtte til for eksempel energisektoren nå må gis i henhold til retningslinjer for energi- og miljøstøtte. Det kan derfor ikke lenger gis støtte til energisektoren, transportsektoren og finanssektoren gjennom retningslinjene for regionalstøtte.

16. Vil regjeringen videreføre dagens kompensasjonsordninger?
I 2014-budsjettet er det bevilget midler over kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Videre er det bevilget midler til kommuner og fylkeskommuner over kap. 571/572, post 64. Disse kompenserende ordningene krever ikke godkjenning av ESA og er derfor ikke del av ordningen som notifiseres. Regjeringen vil vurdere mulige kompenserende tiltak i forbindelse med budsjettbehandlingen.

17. Hva er ordningen med fribeløp (bagatellmessig støtte)?
Kommuner som ikke kom inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift da ordningen ble gjeninnført i 2007, fikk i stedet en såkalt fribeløpsordning. Fribeløpsordningen innebærer at foretak med virksomhet i denne sonen kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Det er denne differansen som utgjør fordelen ved redusert avgift. Den samlede fordelen foretaket får, må ikke overstige fribeløpet. Fribeløpet angir dermed den maksimale avgiftsfordelen et foretak kan få innenfor fribeløpsordningen. Fribeløpet utgjør i 2014 450 000 kroner (for veitransportforetak 225 000 kroner).

Fribeløpet er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimis-støtte). Dette regelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 200 000 euro over en treårsperiode kan gis fritt uten ESAs godkjennelse. EØS-regelverket stiller strenge krav til at foretakene ikke i tillegg mottar andre typer bagatellmessig støtte som fører til at bagatellmessig støtte samlet overskrider den nevnte grensen. Fribeløpsordningen må til enhver tid oppfylle de krav til dokumentasjon og kontroll som EØS-regelverket stiller.

18. Hvor stor er den samlede avgiftsendringen i den notifiserte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift?
Ordningen som er notifisert ESA er utvidet med 31 nye kommuner. Med forslaget kan arbeidsgivere i disse kommunene beregne arbeidsgiveravgift med lavere satser. På usikkert grunnlag anslås dette å gi en årlig lettelse i arbeidsgiveravgiften på opp mot 0,5 mrd. 2014-kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget.

Etter de nye retningslinjene for regionalstøtte må vi ta flere sektorer og virksomhetso-mråder ut av ordningen. De nye sektorene som faller utenfor den notifiserte ordningen er energisektoren, transportsektoren, syntetfibersektoren, finans- og forsikrings-sektoren, samt hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningstjenester. Det innebærer at disse sektorene må betale arbeidsgiveravgift med full sats (14,1 pst.). Samtidig tillater de nye retningslinjene regionalstøtte til skipsbygging, og denne sektoren er omfattet av den notifiserte ordningen. Det innebærer at foretak som driver skipsbygging kan beregne arbeidsgiveravgift med utgangspunkt i hvilken sone foretaket er registrert i. På usikkert grunnlag anslås virkningen av endringer i sektorer og virksomhetsområder som er omfattet av differensierte satser å gi en årlig økning i arbeidsgiveravgiften opp mot i størrelsesorden 1-1,5 mrd. 2014-kroner. Virkningene for bedriftene er mindre, siden betalt arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget ved beregning av overskuddsskatt.

Samlet innebærer endringene i sektorer og kommuner en årlig økning i innbetalt arbeidsgiveravgift på i størrelsesorden 0,5-1 mrd. 2014-kroner. Anslagene for provenyvirkninger er svært usikre bl.a. fordi det for flere av næringsgruppene bare er deler av virksomheten som skal være med. Statistikkgrunnlaget er heller ikke så detaljert at det er mulig å regne presist på provenyvirkningene. Regjeringen vil presentere nærmere anslag for provenyvirkningene når endringene i ordningen legges fram for Stortinget.

19. Hvordan er energisektoren definert?
Energisektoren omfatter aktiviteter omfattet av følgende næringskoder:

• Næring 05 – Bryting av steinkull og brunkull
• Næring 06 – Utvinning av råolje og naturgass
• Næringsgruppe 07.21 – Bryting av uran- og thoriummalm
• Næringsgruppe 08.92 – Stikking av torv, men bare dersom det er for energiformål.
• Næringshovedgruppe 09.1 – Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.
• Næringshovedgruppe 09.9 – Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift, men bare dersom det er tjenester tilknyttet bryting av uran- og thoriummalm eller bryting av steinkull og brunkull.
• Næringsgruppe 16.29 – Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialer, men bare dersom formålet er å produsere ved og pellets for energiformål.
• Næring 19 – Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter, men bare dersom produktene produseres for energiformål.
• Næringsgruppe 20.13 – Produksjon av andre uorganiske kjemikalier, men bare dersom aktiviteten består i beriking av uran- og thoriummalm.
• Næringsgruppe 24.46 – Produksjon av kjernebrensel
• Næringsgruppene 35.11, 35.12 og 35.13 – Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet.
• Næringsgruppene 35.21 og 35.22 – Produksjon og distribusjon av gass.
• Næringshovedgruppe 35.3 damp- og varmtvannsforsyning.

20. Hvordan er transportsektoren definert?
Transportsektoren omfatter aktiviteter som er omfattet av næringshovedområde H – Transport og lagring.

21. Hvordan er finans- og forsikringssektoren definert?
Finans- og forsikringssektoren omfatter aktiviteter som er omfattet av næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet

22. Hvordan er hovedkontorfunksjoner i konsern definert?
Hovedkontorfunksjoner i konsern omfatter alle aktiviteter i næringsgruppene 70.10 – Hovedkontortjenester og 70.22 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når disse ytes innenfor et konsern.