Et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling

– Oljenæringen vil fortsatt være svært viktig for norsk økonomi, men den vil ikke lenger være en vekstmotor. Etterspørselen fra oljenæringen vil falle, noe som er en varig, strukturell endring. Det viktigste svaret er tiltak for den langsiktige omstillingen som investeringer i samferdsel, forskning og innovasjon, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Samtidig er det viktig at vi møter den økende ledigheten på kort sikt med tiltak som skaper arbeid og aktivitet, sier finansminister Siv Jensen.

– For å få til omstilling i norsk økonomi må vi sette inn tiltak for vekst i private, konkurranseutsatte næringer. Da må vi tenke lenger enn bare ett år. For å styrke norsk næringsliv og lette nødvendige omstillinger legger vi fram et forslag til en omfattende skattereform. Vi fortsetter satsingen på samferdsel, kunnskap og innovasjon, og gjennomfører en rekke reformer for økt produktivitet både i privat og offentlig sektor, sier finansminister Siv Jensen.

Fallet i oljeprisen gjør at omstillingene kommer raskere og blir mer krevende. Veksten i fastlands­økonomien har avtatt, og ledigheten har gått noe opp, særlig på Sør- og Vestlandet og for ingeniører og andre grupper som har jobbet med å levere varer og tjenester til norsk sokkel. I flere andre sektorer og deler av landet har ledigheten vært uendret eller gått ned. Neste år ventes den økonomiske veksten å ta seg noe opp, men utsiktene er usikre. Et mer markert økonomisk tilbakeslag og fortsatt stigende arbeidsledighet kan ikke utelukkes.

– I dag føler mange usikkerhet som følge av fallet i oljepris og økt arbeidsledighet. For å motvirke oppgangen i ledigheten forsterker Regjeringen den finanspolitiske innsatsen. Som en del av budsjettet for 2016 legges det fram en ekstra tiltakspakke på 4 milliarder kroner for økt sysselsetting på områder som er særlig rammet av tilbakeslaget, sier finansminister Siv Jensen.Tiltakene er midlertidige og innrettet slik at de lett skal kunne reverseres når konjunkturene bedres.

Den økonomiske politikken svarer godt på utfordringene norsk økonomi nå står overfor. En svakere krone og moderasjon i lønns­oppgjørene bedrer konkurranse­evnen og letter omstillingene i næringslivet. Lav rente gir drahjelp til innenlandsk etterspørsel. Budsjettet for 2016 øker etterspørselen i fastlandsøkonomien med 0,7 prosent og er det mest ekspansive siden den internasjonale finanskrisen i 2008-2009. Innretningen av budsjettet styrker vekstevnen i økonomien, med særlig prioritering av skattelettelser, infrastruktur og kunnskap.

Vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser
Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 legger Regjeringen fram en melding med forslag til en skattereform for et mer vekstfremmende skattesystem. Regjeringen legger til grunn en skattesats på alminnelig inntekt på 22 prosent i sitt reformforslag.

– Vi foreslår et skattesystem som gir gode insentiver til å spare, investere og arbeide, det vil lette omstillingene og øke produktiviteten. Reformen vil ha gode dynamiske virkninger, sier finansminister Siv Jensen.

I lys av de økonomiske utfordringene landet nå møter, er 2016 et riktig tidspunkt for å starte skattereformen. Forslaget til budsjett for 2016 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på til sammen 9,1 milliarder kroner påløpt og 3,1 milliarder kroner bokført.

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 til 25 prosent i 2016. Regjeringen foreslår også å erstatte toppskatten med en ny utjevnende skatt på personinntekt, trinnskatten, slik at den samlede marginalskatten reduseres. Lavere inntektsskatt for personer og selskap står for mesteparten av lettelsene. Regjeringen foreslår også lettelser i formuesskatten for å stimulere til økt norsk eierskap i næringslivet.

– Vi gir brede lettelser i inntektsbeskatningen av personer. Disse lettelsene vil stimulere til arbeid, sier finansminister Siv Jensen. 9 av 10 skattytere kommer bedre eller om lag likt ut med Regjeringens skatteforslag. Halvparten av lettelsene går til de med bruttoinntekt mellom 350 000 og 750 000 kroner.

Regjeringens viktigste satsinger forsterkes i 2016
–Ved å gjennomføre viktige investeringer, satse på kunnskap, forskning og innovasjon bidrar budsjettet til økt aktivitet. Samtidig bygges velferdstilbudet opp, sier finansminister Siv Jensen.

• En god og forutsigbar økonomi er viktig for at kommunesektoren skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg gir rom for økt velferd for pleietrengende, et mer tilgjengelig barnehagetilbud og mer kunnskap i skolen. Budsjettforslaget sikrer en enda bedre kommuneøkonomi enn varslet i kommuneproposisjonen. Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,7 milliarder kroner og samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner.
• Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen foreslår flere målrettede arbeidsmarkedstiltak og skal legge fram en melding om livslang læring og utenforskap våren 2016. Meldingen vil inneholde tiltak for voksne med svake grunnleggende ferdigheter og lav kompetanse. For å sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter, følges strategien Barn som lever i fattigdom opp med tiltak og satsinger i budsjettet for 2016.
• Å forbedre og fornye landets transportinfrastruktur er en høyt prioritert oppgave. Regjeringens budsjettforslag innebærer en økning til samferdselsformål på 4,9 milliarder kroner fra årets budsjett. Vedlikeholdsetterslepet skal fortsatt reduseres på veg og bane. Samlet vokser bevilgningene til vegformål med 18,5 prosent, mens vedlikehold av jernbanen øker med over 30 prosent. Regjeringen ligger godt an for å overoppfylle nasjonal transportplan.
• Satsingen på kunnskap fortsetter. Regjeringen legger frem det største forskningsbudsjettet noensinne både i antall kroner og som andel av BNP.Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gjennom blant annet 238 nye rekrutteringsstillinger og ny forskningsinfrastruktur. Det foreslås 1 milliard kroner til lærerløftet. For tredje året på rad foreslår Regjeringen å bedre studentenes økonomiske vilkår ved å øke basisstøtten utover prisveksten. Forskningsinnsatsen styrkes i budsjettet med 2,1 milliarder kroner.
• Regjeringens mål er tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet for alle. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten ved sykehusene på om lag 2,5 prosent inkludert fritt behandlingsvalg. Det vil gi flere raskere helsehjelp. Regjeringen vil i 2016 starte et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Videre utbygging av 2 500 nye plasser for heldøgns pleie- og omsorg sikres. Rusomsorgen styrkes med 400 millioner kroner.
• Regjeringen jobber for et tryggere samfunn. Nærpolitireformen gjennomføres fra 1. januar 2016. Reformen vil bidra til et mer operativt og synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminalitet. Budsjettforslaget legger også til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen i 2016 skal kunne tilbys jobb i politiet. PST styrkes og nye fengselsplasser bygges ut.
• Regjeringen trapper opp arbeidet med det grønne skiftet. Styrking av klimafondet og miljøteknologiordningen bidrar til utvikling av klima- og miljøteknologi. Regjeringen foreslår også å innføre redusert sats i el-avgiften for store datasentre og skip i næringsvirksomhet for å stimulere til overgang til elektriske ferger.
• En målrettet tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 milliarder kroner. Konkrete tiltak gjennomføres i områder som er spesielt berørt av voksende ledighet. Se egen pressemelding om tiltakspakken.

_________________

Finansministerens pressekonferansen starter kl. 12.30: