Helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Forslaget tar utgangspunkt i enigheten mellom regjeringspartiene, Kristelig folkeparti og Venstre som ble presentert 6. mai. Konkrete forslag til endringer vil bli fremmet i forbindelse med de årlige budsjettene.

Prinsipper og hensyn ved utforming av avgiftene
Bilavgiftene skal både gi staten inntekter og ta hensyn til kostnadene bilbruken påfører samfunnet, i form av blant annet ulykker, kø og utslipp til luft. Et effektivt avgiftssystem bør ha færrest mulig unntak og fritak, og utgiftene til å administrere avgiftene bør holdes på et lavt nivå. Teknologinøytralitet bør være et mål for utformingen av bilavgiftene over tid. Transportsektoren er en av de store kildene til utslipp innenlands, og bilavgiftene skal bidra til å forsterke klima- og miljømålene fra klimaforliket og at Norge når klimamålet for 2030.

Endringer i engangsavgiften
Regjeringen ønsker at engangsavgiften legges om slik at den stimulerer sterkere til mer klima- og miljøvennlige valg. Høy engangsavgift skaper vridninger i forbruket, og innebærer at bilkjøpere trolig velger andre biler enn de ellers ville gjort. Det bør være et hensyn at avgiften innrettes slik at forbrukernes valgfrihet økes.

Effektkomponenten skal fases ut og vektkomponenten reduseres. CO₂-komponenten skal økes og være progressiv, og vurderes i sammenheng med endringene i vekt- og effektkomponentene. NO_X-komponenten skal beholdes og økes. Endringene forventes å medføre noe lavere inntekter fra engangsavgiften i takt med lavere utslipp fra bilparken over tid. Lavere gjennomsnittlig engangsavgift medfører sannsynligvis økt nybilsalg og lavere alder på bilparken. Endringene i engangsavgiften fases inn gradvis fra og med 2016.

Drivstoff
Dagens unntak for alternative drivstoff evalueres i 2020. Over tid er det et mål at alle fossile drivstoff skal ilegges veibruksavgift gradert etter energiinnhold. CO₂-avgiften bør over tid prise CO₂-utslipp likt per tonn CO₂.

Fordeler for nullutslippsbiler
Nullutslippsbiler vil være viktig for å nå målet for 2020 om gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler på 85 gram CO₂ per km og for at personbiltransporten skal bidra til Norges klimamål for 2030.

Avgiftene bør innrettes slik at nullutslippsbiler kommer økonomisk bedre ut sammenlignet med en tilsvarende tradisjonell bilmodell. Over tid må dagens fordeler for nullutslippsbiler fases ut. Det legges opp til at avgiftsfordelene for nullutslippsbiler skal beholdes ut 2017, men deretter gradvis fases ut. Årsavgift innføres fra 2018 og 2020 med henholdsvis halv og full sats.

Det vurderes å erstatte fritaket for merverdiavgift for elbiler med en tilskuddsordning som gradvis trappes ned. Fritaket for engangsavgift forlenges til 2020. Det settes i gang en prosess som gir kommuner større frihet og innflytelse over de øvrige fordeler for nullutslippsbiler som kjøring i kollektivfelt, fri parkering og tilgang til lading.