Pressemelding fra Mork-utvalget NOU 2016:20: Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland

– Valget av aksjeandel er en avveiing mellom forventet avkastning og risiko. Avveiingen må se hen til faren for tap av formue, nivået på samlet risiko i nasjonalformuen og fondets rolle i finanspolitikken. Et lavere rentenivå skal ikke ha betydning for aksjeandelen, sier utvalgsleder Knut Anton Mork.

Utvalgets flertall tilrår at aksjeandelen økes fra 60 prosent til 70 prosent. Et mindretall bestående av utvalgsleder Knut Anton Mork tilrår at aksjeandelen reduseres til 50 prosent.

Utvalgets mandat og sammensetning
Utvalget ble nedsatt av Regjeringen Solberg 8. januar 2016. Det har bestått av Knut Anton Mork (leder), Harald Magnus Andreassen, Hilde C. Bjørnland, Harald Espedal, Kristin Halvorsen, Espen Henriksen, Sigbjørn Johnsen, Kari Olrud Moen og Karin Thorburn.

Utvalget ble bedt om å analysere forventet avkastning og risiko i fondet ved ulike aksjeandeler. Aksjer utgjør i dag 60 prosent av fondets strategiske referanseindeks. I vurderingen av aksjeandelen ble utvalget bedt om blant annet å se hen til fondets målsetting, tidshorisont, størrelse og forventede uttak. Utvalget ble også bedt om å vurdere om en eventuell endring av aksjeandelen bør ha betydning for andre hovedvalg i investeringsstrategien.

Lavere rentenivå
Langsiktige, nær risikofrie realrenter har falt siden forrige vurdering av aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland. Utvalget har ikke lagt til grunn at forventet meravkastning ved å investere i aksjer, aksjepremien, er vesentlig endret. På denne bakgrunn er utvalgets vurdering at forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland nå er vesentlig lavere enn 4 prosent. Med dagens aksjeandel legger utvalget til grunn en forventet, årlig realavkastning av fondet på 2,3 prosent de neste 30 årene.

 

Utvalgets flertall tilrår at aksjeandelen økes fra 60 prosent til 70 prosent:

• En høyere andel aksjer øker forventet avkastning, og bidraget til statsbudsjettet, men gir også større variasjon i fondsverdien og høyere risiko for fall på lang sikt. Gitt at det er politisk vilje og evne til å tilpasse den økonomiske politikken til den økte risikoen som følger med, både på kort og lang sikt, mener flertallet at denne risikoen er akseptabel.

Flertallet legger også vekt på at:

• Aksjeandelen i fondet er økt gradvis, og en har fått mer erfaring og politisk forståelse for forvaltningen av fondet. Evnen til å holde fast ved den valgte investeringsstrategien har så langt vært god, også i perioder med uro i finansmarkedene.
• Petroleumsformuen er bedre diversifisert enn ved forrige vurdering av aksjeandelen, ved at olje og gass i bakken er omplassert til finansformue i utlandet.
• Fondets strategi bygger i all hovedsak på åpen kunnskap og eksponering mot systematiske risikopremier, slik at den operasjonelle risikoen er lav. Da kan risikoen enklere kommuniseres og forankres.

Flertallet vil videre peke på at:

• Fondet er blitt stort relativt til Norges økonomi og offentlige finanser. Det vil bli mer utfordrende å praktisere finanspolitikken framover, uansett aksjeandel. Handlingsregelen bør fortsatt praktiseres fleksibelt for å håndtere slike svingninger. En mulig tilnærming, som utvalget illustrerer i sine beregninger, kan være å bruke lang tid på å øke bruken når fondet har steget i verdi, og noe kortere tid på å redusere bruken ved fall i fondsverdien.
• Uansett aksjeandel vil det være slik at om uttakene fra fondet over tid overstiger realavkastningen, vil det tære på den finansielle formuen. En mulig sikkerhetsmargin kan være å legge et forsiktig anslag på forventet realavkastning til grunn for uttakene.

Utvalgets mindretall (utvalgsleder Knut Anton Mork) tilrår at aksjeandelen reduseres til 50 prosent:

• Finanspolitikken har behov for tilstrekkelig trygg tilgang til en jevn og forutsigbar strøm av overføringer fra fondet i normale tider, samt midler til å dekke automatiske stabilisatorer og eventuell aktiv motkonjunkturpolitikk ved store konjunktursvingninger. Dette argumentet ser ut til å ha vært så godt som fraværende i debatten bak beslutningen om å heve aksjeandelen fra 40 prosent til 60 prosent i 2007, trolig fordi overføringene fra fondet da utgjorde en langt lavere del av statsbudsjettet.
• Mindretallet anerkjenner at de siste ti års fall i gjenværende olje og gass under bakken drar i retning av høyere aksjeandel, men anser dette som mindre viktig enn finanspolitikkens behov for trygghet om årlige uttak.
• En lavere aksjeandel medfører naturligvis lavere forventet avkastning. Finanspolitikken må tilpasses til dette. Behovet for en sikkerhetsmargin blir mindre ved en lavere aksjeandel, men elimineres ikke.
• Fondets strategi om i all hovedsak å bygge på åpen kunnskap og eksponering mot systematiske risikopremier, kan etter mindretallets mening ikke vektlegges som en endring som gir grunnlag for økt risikotaking. 

Andre hovedvalg
Problemstillinger utvalget mener bør ses nærmere på ved en eventuell endring av aksjeandelen er sammensetningen av obligasjonsindeksen, ulike avvik fra markedsvekter, rebalansering, samt finansiell risiko ved klimaendringer og risikoen for et varig fall i inntektene fra olje og gass. Utvalget understreker samtidig at det er viktig å holde fast ved fondets rolle som langsiktig, finansiell investor.

Pressekontakter

• Knut Anton Mork, telefon: 907 75 756
• Hilde C. Bjørnland, telefon: 464 10 767