Pressemelding fra Banklovkommisjonen: Banklovkommisjonens utredning nr. 30 – NOU 2016: 23

I utredningen fremlegger Banklovkommisjonen utkast til lovgivning om innskuddsgaranti og offentlig administrasjon av insolvente banker og kredittforetak. Lovutkastet er tilpasset kravene til nasjonal lovgivning i EUs direktiver om innskuddsgarantiordninger (innskuddsgarantidirektivet) og om myndighetsstyrt krisehåndtering av foretak i banksektoren (krisehåndteringsdirektivet), og legger til rette for at disse direktivene inkluderes i EØS-avtalen. Lovutkastet foreslås inntatt som nye kapitler 19 og 20 i finansforetaksloven.

Lovutkastet medfører ikke vesentlige materielle endringer i forhold til gjeldende regler i norsk rett. Våre regler om banksikring og offentlig administrasjon ble gjennomarbeidet i 1990-årene på grunnlag av erfaringer fra bankkrisen. Hovedprinsippene som direktivene bygger på er de samme som ble lagt til grunn i norsk rett den gang. Direktivene er imidlertid langt mer detaljerte og kompliserte. En gjennomføring av direktivene medfører derfor en omarbeiding og utbygging av norsk lovgivning på området.

Innskuddsgarantiordningen viderefører garantibeløpet på to millioner kroner. I tillegg vil en rekke innskudd knyttet til klientkontoer, overdragelse av fast eiendom og sosiale hendelser mv. være garantert i sin helhet for et tidsrom på 12 måneder etter at innskuddene er foretatt. Innskuddsgarantidirektivets krav til innskuddsgarantifond vil oppfylles ved en videreføring av Bankenes sikringsfond. Bankenes årlige bidragsplikt til fondet opprettholdes, men settes vesentlig ned fordi krisehåndteringsdirektivet forutsetter at det etableres et krisefond som skal bygges opp med bidrag fra banker. Det samlede bidrag til begge fond er fastsatt slik at det for de aller fleste banker i hovedsak vil svare til dagens bidragsplikt til Bankenes sikringsfond. Krisefondet skal brukes av myndighetene ved myndighetsstyrt krisehåndtering, og direktivet setter et minstekrav til fondet på en prosent av garanterte innskudd etter ti år, det vil si i dagens situasjon ca ti milliarder kroner. Både banker og kredittforetak skal betale bidrag til krisefondet.

Krisehåndteringsdirektivet krever at det på forhånd utarbeides krise- og beredskapsplaner for mulige tilfelle av soliditets- og solvenssvikt. Direktivet krever også at det utpekes en krisehåndteringsmyndighet. Det legges opp til at Finansdepartementet er krisehåndteringsmyndighet. I forbindelse med dette har Banklovkommisjonen gjennomgått og modernisert reglene om tidligtiltak for å forebygge insolvens og det er lagt til rette for at Bankenes sikringsfond fortsatt skal kunne utgjøre et visst andrelinjeforsvar i den forbindelse med sikte på å unngå offentlig administrasjon.

Myndighetenes krisetiltak for å få videreført virksomhet ved insolvens er i det vesentlige de samme som i dag, men det er lagt større vekt på nedskrivning av bankenes ansvarlige kapital, fundinglån og fordringer («bail-in»). Garanterte innskudd er unntatt fra slik nedskrivning. Det er videre lagt til rette for at midler fra innskuddsgarantifondet kan brukes ved krisehåndtering forutsatt at dette medfører at garanterte innskudd fortsatt vil være tilgjengelig for innskyterne.

I motsetning til gjeldende norsk lovgivning om offentlig administrasjon, gjelder krisehåndteringsdirektivet bare banker og kredittforetak. Det er derfor behov for en egen utredning om krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak, og et utkast til et nytt kapittel 21 i finansforetaksloven om krisehåndtering på forsikrings- og pensjonsområdet beregnes fremlagt i løpet av første halvår 2017.

 

Spørsmål i forbindelse med utredningen kan rettes til:

• Banklovkommisjonens leder, prof. dr. juris Erling Selvig, tlf.: 906 87499/22 85 97 45
• Banklovkommisjonens sekretariat ved Jørgen Keiserud, tlf.: 970 80 872/22 31 63 92