Regjeringen viderefører boliglånsforskriften
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Pressemelding | Nr: 23/2018 | Dato: 19.06.2018
– Den høye gjelden i norske husholdninger utgjør fortsatt en risiko for norsk økonomi og arbeidsplasser. Det er bred enighet om at det er riktig med enkelte kjøreregler for bankenes utlånspraksis, sier finansminister Siv Jensen.
Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. juli. Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften, som skal gjelde frem til 31. desember 2019.
– Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier finansministeren.
Boliglånsforskriften stiller krav til:
- lånets belåningsgrad, det vil si egenkapitalkravet
- avdragsbetaling
- kundens betjeningsevne
- gjeld i forhold til inntekt
Forskriften åpner for at bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.
– Vi sikrer at bankene fortsatt kan utøve skjønn når de behandler lånesøknader gjennom å videreføre fleksibilitetskvoten på dagens nivå. Bankene oppgir at de prioriterer unge og førstegangskjøpere når de bruker fleksibilitetskvoten, sier Jensen.
For tidlig å fjerne Oslo-kravene
Da den gjeldende boliglånsforskriften ble fastsatt i desember 2016, ble det innført enkelte særskilte krav for utlån i Oslo. Bankenes fleksibilitetskvote ble satt til 8 prosent her mot 10 prosent i resten av landet. Kravet om maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo ble satt til 60 prosent mot 85 prosent i resten av landet. Disse kravene videreføres i den nye forskriften.
– De særskilte kravene som ble innført for Oslo i 2016 var et svar på den kraftige boligprisveksten i hovedstaden. Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier Jensen.
Enkelte oppmykninger i forskriften
I den nye forskriften åpnes det for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.
I tråd med Finanstilsynets forslag presiseres det at forskriften også omfatter utlån med pant i fritidsbolig. Finanstilsynet foreslo i høringsnotatet at såkalte seniorlån på visse vilkår kan unntas enkelte av kravene i forskriften, ettersom noen av kravene er dårlig tilpasset slike lån. I den nye forskriften gis det unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån og andre kapitalfrigjøringskreditter.
Bakgrunn
Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene førte til at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Forskriften var basert på daværende retningslinjer fra Finanstilsynet. Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften) trådte i kraft 1. juli 2015 og gjaldt fram til 31. desember 2016. Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2016 en ny boliglånsforskrift, som trådte i kraft 1. januar 2017 og skulle gjelde frem til 30. juni 2018.
Finansdepartementet sendte 28. februar 2018 et forslag fra Finanstilsynet om å endre og videreføre boliglånsforskriften ut på høring. Høringen ble avsluttet 11. april.
Pressekonferanse om boliglånsforskriften
Se sendingen her