Tiltak mot overskuddsflytting og skattetilpasning

Rentebegrensningsregelen skal motvirke at flernasjonale konsern reduserer skatten i Norge ved å plassere uforholdsmessig mye gjeld i norske selskap.

– Flernasjonale selskap kan flytte overskudd ut av Norge og dermed betale mindre skatt. Slik flytting uthuler skattegrunnlaget i Norge og gir norske selskaper en urettferdig konkurranseulempe. Når vi gjør det vanskeligere å tilpasse seg på denne måten, styrker vi både konkurranseevnen til norske bedrifter og skattegrunnlaget vårt. I tillegg bidrar vi til å bevare legitimiteten til skattesystemet, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Norge har i dag en regel som begrenser fradrag for renter betalt til nærstående långiver for selskap med høye rentekostnader. Fradraget blir avskåret dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25 prosent av en skattemessig resultatstørrelse (EBITDA), og et minste terskelbeløp på 5 millioner kroner.

Flernasjonale konsern kan også redusere skatten ved å plassere uforholdsmessig stor andel av konsernets gjeld til uavhengige långivere i normalskatteland, slik som Norge. Derfor foreslår regjeringen at også fradrag for renter betalt til uavhengige parter skal kunne avskjæres for selskap som inngår i konsern.

– Forslaget er viktig for Norges oppfølging av OECDs anbefalinger om tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av grunnlaget i selskapsskatten, sier finansminister Siv Jensen, og viser til det såkalte BEPS-prosjektet («Base Erosion and Profit Shifting») i regi av G20 og OECD, sier finansministeren.

Som følge av EUs skatteomgåelsesdirektiv innfører nå flere EU-land lignende regler for å begrense muligheten for rentefradrag i selskap.

Terskelbeløpet i den nye regelen heves til 25 millioner kroner i netto rentekostnader. Konsern som samlet har rentekostnader lavere enn 25 millioner kroner i Norge, omfattes derfor ikke av endringen. For at regelen ikke skal ramme ordinære låneforhold, foreslår regjeringen også en ny unntaksregel som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt.

For at målet på egenkapitalandel skal være egnet, må det utføres nærmere justeringer av regnskapsstørrelsene. Unntaksregelen kan anvendes av det enkelte selskap eller alternativt på «nasjonalt nivå», ved at en måler egenkapitalandelen samlet for norske selskap i konsernet. Unntaksregelen innebærer blant annet at helnorske konsern alltid får fullt fradrag for renter til eksterne, for eksempel renter på banklån. I rent norske konsern er det ikke risiko for overskuddsflytting gjennom strategisk plassering av gjeld innad i konsernet.

– Et høyt terskelbeløp og en unntaksregel basert på egenkapital gjør at regelen blir målrettet mot selskap der det er risiko for overskuddsflytting gjennom høye rentefradrag, sier Jensen.

Finansdepartementet anslår at forslaget på kort sikt vil øke skatteinntektene med 600 millioner kroner.

– På lengre sikt er tiltaket et viktig bidrag for å sikre skattegrunnlaget og for å gi likere konkurransevilkår mellom nasjonale og flernasjonale selskap, sier finansministeren.

Regjeringen foreslår også å styrke skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge, i tråd med anbefalingene fra Skatteutvalget. Formålet med endringene er å motvirke skattemotiverte tilpasninger og å sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge anses hjemmehørende her og blir alminnelig skattepliktige. Forslaget innebærer at selskap stiftet i Norge, og utenlandske selskap med reell ledelse i Norge, i utgangspunktet anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap hjemmehørende i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge.

Tiltakene mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget som fremmes i 2019-budsjettet er en del av oppfølgingen av regjeringens forslag til skattereform gjennom Meld. 4 (2015–2016) (Skattemeldingen) og enigheten på Stortinget om skattereform fra mai 2016.