Et budsjett som ruster Norge for fremtiden

– Vi fortsetter å investere betydelig i gode veier, jernbane og kollektivtrafikk. Folk skal komme raskt frem og trygt hjem. I tillegg prioriterer vi forskning og teknologiutvikling som skal bidra til lavere utslipp og grønne arbeidsplasser. Det støtter opp under konkurransekraft i bedrifter over hele landet, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

50 000 flere har kommet i jobb det siste året. 4 av 5 i privat sektor. Det bidrar til bærekraften i velferdssamfunnet vårt og betyr mye for den enkelte. Selv om arbeidsledigheten ikke har vært lavere på ti år, er det fortsatt for mange som ikke får sjansen til å jobbe. Et viktig mål for regjeringen er at enda flere skal bli kvalifisert og inkludert i arbeidslivet.

– Vi satser på tidlig innsats i barnehage og skole, og prioriterer tiltak som skaper gode rammer for familiene og kvalitet i skolen. Slik ruster vi de unge til fremtidens arbeidsmarked og styrker muligheten for å lykkes uansett bakgrunn, sier finansministeren.

Regjeringen fortsetter satsingen på tiltak som skal bidra til at flere  som har falt utenfor kan få en ny sjanse.

– Med dette budsjettforslaget oppfyller vi opptrappingsplanen for rusfeltet. Og vi ser at det virker. Stadig flere med rusproblemer kommer i aktivitet og får jobb, sier finansministeren.

Regjeringen forsetter den sterke satsingen på politi og forsvar. I 2020 vil vi nå målet om to politiansatte per 1 000 innbygger og oppfylle langtidsplanen for forsvarssektoren.

– Med budsjettforslaget for 2020 har vi økt bevilgningene til Forsvaret med over 8 milliarder kroner reelt i perioden 2017–2020. Det er den største forsvarssatsingen i nyere tid. Norge skal være et trygt land å bo i, sier Jensen.

Trygghet handler også om å få hjelp når du trenger det. Investeringer i gode helsetjenester og eldreomsorg har stor plass i budsjettforslaget.

– Vi legger til rette for 2 000 nye heldøgns omsorgsplasser, og oppretter et eget eldreombud. I tillegg styrker vi økonomien til de viktigste leverandørene av velferdstjenester, nemlig kommunene, sier Jensen.

Utenfor Norges grenser skjer det endringer i globale og økonomiske maktforhold som kan skape usikkerhet også her hjemme. Norge skal fortsette å bidra til et godt samarbeid på tvers av landegrensene, og vi står ved våre internasjonale forpliktelser. Samtidig skal vi investere fremtidsrettet og føre en ansvarlig økonomisk politikk. En sunn og solid økonomi er vårt beste forsvarsverk.

– Ved å holde igjen på pengebruken i gode tider, motvirker vi at presset i økonomien blir for høyt. Det støtter opp under konkurransekraft og videre vekst, sier finansministeren.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

	Mrd. kroner1
	2018	2018	2019	2020	2021
Privat konsum	1 533,6	1,9	1,8	2,7	2,9
Offentlig konsum	826,8	1,4	1,6	1,7
Bruttoinvesteringer i fast kapital	851,5	2,8	6,1	1,2	-0,5
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	153,4	1,9	17,8	-3,5	-10,4
Bedrifter i Fastlands-Norge	311,0	6,8	6,2	3,4	2,7
Boliger	193,5	-6,2	1,4	2,2	0,8
Offentlig forvaltning	192,7	7,5	1,3	0,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	3 057,6	2,0	2,1	2,2	2,2
Eksport	1 357,3	-0,2	2,3	7,3	3,5
Herav: Råolje og naturgass	569,4	-4,8	-2,9	14,0	4,6
Varer fra fastlandet	411,0	2,0	5,6	5,0	5,1
Tjenester fra fastlandet	247,2	4,4	5,3	5,0	1,6
Import	1 152,2	1,9	5,4	1,8	1,3
Bruttonasjonalprodukt	3 530,9	1,3	1,8	3,8	2,3
Herav: Fastlands-Norge	2 906,9	2,2	2,7	2,5	2,0
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting, 1000 personer		1,6	1,6	1,0	0,6
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		3,8	3,5	3,4	3,4
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		2,5	2,2	2,1	2,1
Årslønnsvekst		2,8	3,2	3,6
Konsumprisvekst (KPI)		2,7	2,3	1,9	1,8
Vekst i KPI-JAE		1,6	2,4	2,2	2,0
Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)		582	538	476	474
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3		1,1	1,6	1,7	1,5
Importveid kronekurs, årlig endring i pst.4		0,1	2,0	0,5	0,0
Vekst i BNP hos Norges handelspartnere5		2,4	1,8	1,8	1,7

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i september.

⁴ Positivt tall angir svakere krone.

⁵ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer fra Fastlands-Norge.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, ICE, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2018	2019	2020
Totale inntekter	1 350,6	1 387,2	1 446,4
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	273,5	266,3	273,0
1.1 Skatter og avgifter	117,3	132,9	139,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	156,2	133,4	133,1
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 077,1	1120,9	1173,5
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	986,4	1030,7	1084,8
2.2 Andre inntekter	90,6	90,2	88,7
Totale utgifter	1 318,1	1 381,6	1 442,6
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	22,6	28,0	28,0
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 295,6	1 353,6	1 414,6
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til  Statens pensjonsfond utland	32,4	5,6	3,9
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	251,0	238,3	245,0
= Oljekorrigert overskudd	-218,5	-232,7	-241,1
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland	225,5	232,7	241,1
= Overskudd på statsbudsjettet	7,0	0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	25,4	5,6	3,9
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	225,0	236,7	251,3
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	257,4	242,3	255,2
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	8 484	8 243	9 500
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	8 724	8 483	9 758
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3	8 407	8 722	9 088
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	214,1	239,0	243,6
Prosent av fondskapitalen	2,5	2,9	2,6
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	7,2	7,8	7,6
Budsjettindikator, prosentenheter4	-0,4	0,5	-0,2
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst	0,7	2,0	0,8

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen av året.

³ Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

⁴ Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.