Et robust og moderne finanssystem

Regjeringen legger hvert år frem en finansmarkedsmelding for Stortinget. Her gjøres det rede for regjeringens arbeid med å dempe risikoen for finansiell ustabilitet, gi gode rammebetingelser for finansnæringen og beskytte forbrukerne.

Høy gjeld i husholdningene, men tiltak begrenser risikoen

De fleste finansielle kriser har oppstått etter perioder med rask oppbygging av gjeld. Gjelden til norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Det tilsier at finansielle ubalanser har bygget seg opp i Norge og at vi må være forberedt på en negativ utvikling.

– ­Dette er en av de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å begrense risikoen. Tidligere i år innførte vi forskriftsregler om bankenes utlånspraksis for forbrukslån og i løpet av året skal vi ta stilling til om boliglånsforskriften skal videreføres, sier finansministeren.

Regjeringen vil også vurdere hvordan vi kan hindre uønskede svekkelser av kapitalnivået som er bygget opp i norske banker etter den internasjonale finanskrisen. I takt med økte kapitalkrav, har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene.

Håndtering av klimarisiko i finansmarkedene

Klimaendringene skaper nye sårbarheter også i finanssystemet. I Norge og internasjonalt er det tatt initiativer for å bedre forståelsen og håndteringen av klimarisiko i finansmarkedene. I årets finansmarkedsmelding omtales Klimarisikoutvalgets (lenke) anbefalinger til aktørene i finansmarkedene.

– Skal vi lykkes i overgangen til en lavutslippsøkonomi, trenger vi en finansnæring som kan identifisere klimarelaterte risikoer og muligheter og formidle kapital til lønnsomme prosjekter, sier finansministeren.

Regjeringen er enig med utvalget i at det er behov for å bygge kompetanse hos private aktører og myndighetene. Finanstilsynet har allerede en viktig oppgave i å kartlegge og analysere konsekvenser av klimaendringene for finansnæringen.

Regjeringen er også enig med Klimarisikoutvalget i at anbefalingene fra TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures) er et godt rammeverk for selskapenes rapportering om klimarisiko. Store norske virksomheter bør rapportere i tråd med anbefalingene, men man bør se an behovet for eventuelle lovkrav om slik rapportering.

Retningen på regjeringens oppfølging av øvrige deler av Klimarisikoutvalgets utredning vil bli omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Kapitaltilgang og strukturen i bankmarkedet

Kapitalmarkedene i Norge fungerer godt. Næringslivet har et bredt finansieringstilbud fra norske og utenlandske kilder. Lønnsomme prosjekter synes generelt å ha god tilgang til finansiering, noe også Kapitaltilgangsutvalget har konkludert med i sin utredning (lenke). Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av utredningen i forbindelse med neste års statsbudsjett. Regjeringen vil bidra til at verdipapirmarkedet skal være en effektiv finansieringskilde for næringslivet og attraktivt for investorer og sparere, og fortsette arbeidet med å forenkle tilgangen til risikokapital.

Strukturen i banksektoren er særskilt omtalt i årets finansmarkedsmelding. Utenlandske banker har omtrent en fjerdedel av det norske utlånsmarkedet, men har en høyere andel av markedet for lån til bedrifter. Samtidig er andelen av bedriftsmarkedet  lavere enn for et tiår siden, og norske banker hadde i fjor en betydelig høyere utlånsvekst enn de utenlandske bankene.

– Norske bankkunder er tjent med en mangfoldig tilbudsside. Lokale og regionale sparebanker, norske forretningsbanker og utenlandske banker fyller ulike roller, i tillegg til å konkurrere med hverandre. Norske banker er solide, og har klart seg godt i konkurransen med utenlandske aktører, sier finansministeren.

Digitalisering og nye tjenester

Innovasjonstakten er høy i finanssektoren. Etablerte finansforetak utfordres både av nye fintech-virksomheter og av store teknologiselskaper som har begynt å tilby finansielle tjenester. Økt konkurranse og nye løsninger kan gi kundene billigere og bedre tjenester, samtidig som hensynet til kundene må ivaretas på en god måte. Behovet for regelverkstilpasninger må vurderes i takt med markedsutviklingen. Blant annet har regjeringen i forskrift fastsatt i dag klargjort grensen for når det inntrer konsesjonsplikt for långivning på låneformidlingsplattformer.

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for innovasjon i finansmarkedene. Et ledd i dette er etableringen av en regulatorisk sandkasse i Finanstilsynet, som skal bidra til økt kunnskap om nye teknologiske løsninger og gi innovative virksomheter mulighet til å teste ut nye tjenester under tett oppfølging, sier finansministeren.

Les mer:

• Trygge og gode finansielle tjenester til forbrukerne
• Forskrift om unntak fra konsesjonsplikten for utlån gjennom folkefinansieringsplattformer
• Meld. St. 24 (2018–2019) - Finansmarkedsmeldingen 2019