Spørsmål og svar om naturalytelser

Hva er naturalytelser?
Naturalytelser, eller frynsegoder, er lønn (motytelse mot arbeid) som består av annet enn penger. Eksempler på slike ytelser kan være gaver, private reiser, medlemskap på treningssenter o.l. Naturalytelser er i utgangspunktet skattepliktige på samme måte som vanlig lønn du får utbetalt på konto.

Hva er hovedtrekkene i gjeldende regelverk for naturalytelser?
Reglene for skattlegging av naturalytelser som trådte i kraft fra nyttår, kan deles inn i fire deler, som alle i sum er ment å bidra til mer effektiv og rettferdig skattelegging av naturalytelser:

1. Klargjøring av at arbeidsgiver skal ha ansvaret for å innrapportere alle skattepliktige fordeler de ansatte mottar som følge av arbeidsforholdet
2. At det er omsetningsverdien som skal legges til grunn for beregning av fordelene.
3. Klargjøring av reglene for skattefrie personalrabatter.
4. Opprydning i enkelte særbestemmelser, blant annet modernisering av reglene om skattefrie gaver, forenklinger og lempninger i reglene for skattefri overtidsmat og fri avis, og opphevelse av de spesielle reglene om skattefrihet for bedriftsbarnehage og matkuponger.

Hvilke endringer gjør regjeringen nå?
Det er enighet om at det var behov for nye og klarere regler for skattlegging av naturalytelser. Hovedtrekkene i reglene som trådte i kraft fra nyttår, ligger derfor fast. Regjeringen har likevel kommet til at det er rom for noe mer fleksible regler for personalrabatter og gaver. Vi gjør derfor følgende endringer:

1. Vilkåret om 50 prosent maksimal rabattsats for skattefrie personalrabatter fjernes. Dermed kan det gis helt opp til 100 prosent rabatt på varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
2. Beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter heves fra 7 000 kroner til 8 000 kroner
3. For fribilletter i transportnæringen utsettes iverksettelsen av reglene til 1. juli i år. Dette vil gi næringen tid til å endre fribillettordningene slik at de bedre kan tilpasses de ansattes behov.
4. Beløpsgrensen for skattefrie gaver heves fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Endringene vil i stor grad ivareta skattefrihet for fribillett- og rabattordningene som er utbredt i for eksempel kultur- og persontransportnæringene.
5. Skattemyndighetene skal aktivt legge til rette for enklest mulig etterlevelse for næringslivet og utarbeide en veileder sammen med Virke og NHO.

Hvem skal rapportere inn naturalytelser?
Arbeidsgiver har ansvar for å melde inn alle skattepliktige naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet. Dette gjelder uavhengig av om ytelsen kommer direkte fra arbeidsgiver, eller om den ansatte mottar denne via arbeidsgivers forretningsforbindelser eller andre tredjeparter arbeidsgiver har inngått avtale om kjøp eller salg av varer eller tjenester med.

Den ansatte har selv plikt til å passe på at mottatte fordeler kommer med på skattemeldingen, og må gi opplysninger dersom er behov for å korrigere det som står i den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Hva skal rapporteres inn?
Den klare hovedregelen er at arbeidsgiver skal innrapportere alle skattepliktige naturalytelser til de ansatte. Dette innebærer at arbeidsgiver må ha oversikt over alle naturalytelser de ansatte mottar, også når ytelsen mottas via en forretningsforbindelse e.l. Arbeidsgiver må også sørge for at alle ytelser som ikke omfattes av et skattefritak, blir rapportert inn.

Hva er forskjellen på gaver og personalrabatter med 100 prosent rabatt?
Skattefritaket for personalrabatter gjelder bare for varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet. På slike varer og tjenester kan man få skattefri personalrabatt (opptil 100 prosent) inntil samlet rabatt utgjør 8 000 kroner årlig.

For skattefritaket for gaver er det ikke et krav om at gavene omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Innenfor dette fritaket kan derfor arbeidsgiver fritt velge om beløpet skal benyttes til julekurv eller lignende, eller eksempelvis sponse trening eller kollektivtransport for de ansatte. Summen av skattefrie gaver til en ansatt etter dette skattefritaket kan ikke overstige 2 000 kroner per år.

Ansatte som både mottar personalrabatter og gaver, kan dermed skattefritt motta slike ytelser til en samlet verdi av 10 000 kroner i året. Dersom han eller hun mottar gaver/rabatter på varer eller tjenester som ikke omsettes i arbeidsgivers virksomhet, er den skattefrie grensen 2 000 kroner.

Vil det komme andre endringer, for eksempel for fribilletter til ansatte i transportnæringen? 
Nei, reglene som ble vedtatt av Stortinget sammen med de endringene regjeringen gjennomfører nå, vil ligge fast. Men for personalrabatt på persontransport utsettes iverksettelsen av de nye reglene frem til 1. juli i år. Dette gjøres for at de som ønsker det, skal få tid til å etablere nye løsninger for slike billetter, som i større grad enn i dag samsvarer med det private reisebehovet de har. For billetter som kan brukes til reiser fra og med 1. juli i år, vil de nye reglene gjelde på samme måte som for andre bransjer.

Vi bruker fribillettene like mye i jobb som privat. Hvorfor skattlegges vi da?
Si at en ansatt i et kollektivselskap får et alminnelig årskort, og at dette kortet koster 6 000 kroner for privatkunder. Si videre at arbeidsgiver pålegger den ansatte å bruke kortet til tjenestereiser, men samtidig at han fritt kan bruke kortet til private reiser. Verdien av tjenestereiser skal naturligvis ikke skattlegges. Man har imidlertid samtidig mulighet til å bruke kortet like mye privat som for de kundene som kjøper kortet for 6 000 kroner. Dermed vil kortet gi den ansatte tilgang til reiser som han ellers ville ha måttet betalt 6 000 kroner for. Det er denne besparelsen som skattlegges.

For mange kan fribilletter, som gjelder for store avstander, kunne ha en svært høy omsetningsverdi. Hvis denne omsetningsverdien er mye høyere enn den verdien som tas ut i gjennomførte privatreiser, kan man vurdere om man i stedet bør tilpasse billettene som kan brukes privat bedre til det private behovet. For å gi transportnæringen tid til å gjennomføre slike endringer utsetter regjeringen iverksettelsen av de nye reglene for persontransport til 1. juli i år.

Vil frivillige, eksempelvis på festivaler, være omfattet av reglene for skattefrie personalrabatter og gaver, selv om de ikke er formelt ansatt?
Ja, det er ikke avgjørende for skattemyndighetene om en person betegnes som ansatt, frivillig eller noe annet. Det som er utslagsgivende for å være omfattet av disse reglene er om en person mottar en fordel som en motytelse for en arbeidsprestasjon (og dette ikke skjer som ledd i personens næringsvirksomhet). Frivillige på festivaler som mottar festivalpass e.l. som motytelse for sin dunadsinnsats, vil derfor også være omfattet av reglene for skattefrie personalrabatter og gaver.