Garanti- og låneordninger for bedre likviditet i bedriftene

De to ordningene ble varslet søndag 15. mars, og lovforslagene legges frem for Stortinget i dag.

– Regjeringen vil gjøre det som trengs og bruke de pengene som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og få næringslivet gjennom denne krisen, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Vi vet at mange bedrifter er i en krevende situasjon nå, og trenger tilgang til penger for å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Med disse tiltakene vil det bli enklere for dem å skaffe seg den likviditeten de trenger for å trygge arbeidsplassene, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Statens obligasjonsfond vil bli forvaltet av Folketrygdfondet, mens garantiordningen vil bli iverksatt gjennom bankenes ordinære prosesser for lånesøknader.

– Takket være konstruktivt samarbeid og dialog med banknæringen og Folketrygdfondet har vi klart å få på plass disse ordningene raskt og effektivt. Vi legger opp til at ordningene trer i kraft så snart som mulig etter at Stortinget har vedtatt lovforslagene, sier Sanner.

Omstillingen av Norge og norsk økonomi må fortsette. Derfor er det viktig at de fremtidige bedriftene som skal ta oss gjennom denne omstillingen, ikke faller mellom de ulike ordningene som nå iverksettes for å hjelpe bedriftene gjennom en krevende periode. Bedret tilgang på likviditet vil også komme selskaper i oppstartsfasen til gode, men de kan falle utenfor garanti- og låneordninger dersom de mangler verdier det kan tas pant i.

Med den betydelige usikkerheten i kapitalmarkedene som vi nå observerer, vil risikable innovasjonsprosjekter, gründere og vekstselskaper også kunne oppleve svekket tilgang på risikovillig kapital. 

– Vi vil nå se på om det er behov for tiltak, og vil i så fall prioritere å bruke eksisterende ordninger slik at tiltakene kan få effekt raskt, sier finansministeren.

Statlig lånegaranti for lån til små og mellomstore bedrifter

Regjeringen foreslår å etablere en statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye lån på inntil 50 millioner kroner. Garantiordningen får en total ramme på 50 milliarder kroner.

– Når staten garanterer for ni av ti kroner kan bankene bidra til at lånekunder som nå er hardt rammet av inntektsbortfall, kan skaffe seg finansiering til å komme seg gjennom denne tøffe tiden. Det vil gjøre at vi bevarer arbeidsplasser og at vi unngår at lønnsomme bedrifter går tapt, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

• Ordningen gjelder for lån inntil 50 millioner kroner per bedrift og med maksimalt 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.
• Staten garanterer for 90 prosent av lånene under ordningen. Tap skal fordeles forholdsmessig (pro rata) der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent.
• Lån som allerede er innvilget, kan ikke overføres til ordningen.
• Ordningen skal bidra til at bedrifter som har likviditetsmangel som følge av virusutbruddet, kan få banklån. Ordningen reguleres i en ny lov, og nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil komme inn under ordningen vil bli spesifisert i forskrift.

Rammen på 50 milliarder kroner vil bli fordelt mellom bankene basert på markedsandelen deres i SMB-markedet utenom næringseiendom. Når omtrent halvparten av garantirammen er disponert, vil fordelingen bli vurdert på nytt slik at kvoter ikke blir liggende ubrukt.

– Disse ordningene vil være til hjelp for næringslivet og de mange små og mellomstore bedriftene som nå står i en svært krevende situasjon. Målet er å få så mange som mulig gjennom krisen, og at de som har en jobb fortsatt vil ha den når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Bankene er en del av løsningen når vi nå gjennomfører tiltak for å håndtere de utfordringene vi står i. Dette tiltaket gir bankene større mulighet til å hjelpe lånekundene sine over en kneik, sier finansministeren.

Med dette er et sett av statlige virkemidler på plass for å hjelpe næringslivet en periode. Ikke alle ordninger treffer alle selskaper og næringsdrivende. Garantiordningen for små og mellomstore bedrifter er innrettet mot de som har finansiering fra bankene.

­– Når staten bidrar til å hjelpe næringslivet i den situasjonen vi nå er i, er det viktig at også bedriftene og eiere som får nytte av ordningene, viser moderasjon, for eksempel med tanke på utbytte og bonus, sier finansministeren.

Garantiordningen er avhengig av godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA. ESA har uttrykt at de vil hastebehandle henvendelser som gjelder Covid-19-tiltak.

Statens obligasjonsfond

Regjeringen foreslår å gjenopprette Statens obligasjonsfond med en ramme på inntil 50 milliarder kroner. Tiltaket er rettet mot større norske selskaper, uavhengig av bransje, og skal forvaltes av Folketrygdfondet.

Fondet opprettes etter modell fra finanskrisen, men er tilpasset utfordringene vi nå står i.

De største norske bedriftene låner i stor grad penger i kredittobligasjonsmarkedet. I tiden fremover vil mange av disse selskapene ha behov for å sikre finansiering i dette markedet. Men obligasjonsmarkedets evne til å formidle kreditt har avtatt vesentlig de siste ukene. Likviditeten er lav og risikopåslagene høye.

– Tidligere erfaringer har vist at dette tiltaket kan bidra til et mer velfungerende marked for kredittobligasjoner. Det vil gjøre det enklere for de store bedriftene å skaffe seg likviditeten de trenger i den vanskelige situasjonen vi er i, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Statens obligasjonsfond skal benyttes for kjøp av obligasjoner i markedet. Det er ikke et statsbankliknende tiltak, men skal stimulere til at også andre investorer tar del i obligasjonsmarkedet. Investeringer i nye kredittobligasjonslån vil derfor skje sammen med andre investorer og på markedsmessige vilkår.

Det er Folketrygdfondet som vil ta stilling til hvilke obligasjonslån fondet skal investeres i, innenfor et mandat fastsatt av Finansdepartementet.

Finansdepartementet legger opp til å fastsette mandatet mot slutten av førstkommende uke. Det legges blant annet opp til

• at en betydelig andel av obligasjonsfondets midler skal investeres i ikke-finansielle selskap, men at fondet også kan investeres i bank- og finanssektoren
• å ramme inn hvor stor andel av fondets midler som kan være investert i obligasjoner utstedt av én enkelt utsteder
• krav til kredittvurdering (rating)
• at en betydelig andel av obligasjonsfondet kan investeres i obligasjoner med høyere risiko (high yield)