Nye økonomiske tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av virusutbruddet

Regjeringen jobber i tre faser med de økonomiske tiltakene som følge av koronavirusutbruddet. I første fase fikk regjeringen og Stortinget på plass målrettede virkemidler for raskt å kunne løse akutte økonomiske utfordringer: Sikre inntekt til arbeidstakere og likviditet til bedriftene for å unngå masseoppsigelser og konkurser.

Nå er vi i fase to. I denne fasen har regjeringen foreslått konkrete tiltak rettet mot bransjer, bedrifter og enkeltgrupper som blir spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Dette innebærer blant annet en kompensasjonsordning for bedrifter som er hardt rammet av virusutbruddet, og utvidelse av garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter.

– I dag legger vi frem en kraftfull pakke for de som ikke har blitt godt nok kompensert så langt. Tiltakene er rettet mot de mange bedriftene som brått har mistet store deler av inntektene, lærlinger som blir permittert eller mister jobben, studenter som mister deltidsjobben og de som trenger å bygge kompetanse for å stå bedre rustet når krisen er over, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Gjennom de vedtatte og foreslåtte tiltakene sikrer vi bedre kompensasjon for permitterte, arbeidsledige, studenter, lærlinger og selvstendig næringsdrivende. Samtidig sikrer vi likviditet til både oppstart, små og mellomstore og store bedrifter. I tillegg får foretakene som er aller hardest rammet, kompensasjon for en andel av de faste kostnadene, sier Sanner.

I fase tre vil regjeringen vurdere bredere tiltak for å øke aktiviteten i økonomien når virusutbruddet går tilbake og smittevernstiltakene nedjusteres.

– Vi analyserer fortløpende situasjonen, og følger nøye med på effekten av tiltakene som allerede er iverksatt. Vi jobber med ulike scenarioer for hvordan økonomien vil utvikle seg fremover og vil foreslå tiltak der det er nødvendig i månedene fremover, sier finansministeren.

Her er en oversikt over de viktigste forslagene i proposisjonen:

• Kompensasjonsordning for foretak med inntektssvikt som følge av koronaviruset – 50 milliarder kroner
  (varslet 27. mars, fremmet 3. april)
  Regjeringen foreslår at foretak som har minst 30 prosent omsetningsfall som følge av virusutbruddet, kan få tilskudd fra staten. Størrelsen på tilskuddet vil blant annet avhenge av hvor mye omsetningen har falt, størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader og hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten.
• Hjelp til studenter som har mistet arbeidsinntekter – 1 milliard kroner (Stortingsvedtak, nytt forslag)
  Fristen for å for å søke om lån og stipend i Lånekassen er blitt utvidet til 15. april, og resten av studiestøtten for semesteret vil bli utbetalt samlet i april. I tillegg kan studenter som har mistet inntekt, søke om et tilleggslån på 26 000 kroner. Stortinget har ifb. behandlingen av Prop 67 S (2019–2020) bevilget 1 milliard kroner til å omgjøre deler av tilleggslånet til stipend. Søkere som bekrefter at de har mistet inntekt og som kan dokumentere det på forespørsel fra Lånekassen, får omgjort 8000 kroner til stipend. 
• Midlertidig stønad til lærlinger – 250 millioner kroner (Stortingsvedtak, nytt forslag)
  Regjeringen følge opp Stortingets anmodning om å innføre en midlertidig ordning som sikrer lærlinger en kompensasjon ved arbeidsledighet eller permittering på nivå med lærlingelønnen. Det etableres derfor en midlertidig ordning som gir en kompensasjon til lærlinger på 100 prosent av lønn opp til 1,5 G, og 62,4 prosent av lønn mellom 1,5 og 6 G, der lønnen er lærlingelønnen ved permittering eller opphør av læreplassen. Dette vil gi en kompensasjonsgrad ved inntekt på 3 G på drøyt 80 prosent. Det er lagt til grunn at ordningen vil omfatte om lag 5 000 personer, som vil motta ytelsen i tre måneder i gjennomsnitt. Ordningen omfatter både permitterte og andre lærlinger som mister jobben. Regjeringen foreslår en bevilgning på 250 millioner kroner.
• Kompensasjon for redusert foreldrebetaling i SFO – 1 milliard kroner (nytt forslag)
  Foreldre skal ikke betale for barnehage eller SFO i den tiden det er stengt som følge av smitteverntiltak. Barnehager og SFO er inntil videre stengt fra og med 13. mars til og med 13. april. Regjeringen foreslår å kompensere for bortfall av foreldrebetaling i barnehager og SFO. Regjeringen foreslår derfor å øke overføringene til kommunene med 1 milliard kroner. Videre foreslår regjeringen at det settes av 10 millioner kroner til en søknadsbasert ordning for SFO ved offentlige finansierte skoler og 0,5 millioner kroner til Longyearbyen lokalstyre. Kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling og ordinært tilskudd vil avkortes dersom ansatte permitteres eller dersom allerede innbetalt foreldrebetaling ikke refunderes.
• Kompetansehevingstiltak – 190 millioner kroner (Stortingsvedtak, nytt forslag)
  Stortinget har bevilget 150 millioner kroner til formålet. Regjeringen foreslår nå en fordeling av denne bevilgningen, og i tillegg at det innenfor gjeldende bevilgning avsettes ytterligere 40 millioner kroner til tiltakene. Formålet er å heve kompetansen til ledige og permitterte. Pakken inkluderer blant annet seks nye treparts bransjeprogrammer for kompetanseutvikling, oppskalering av eksisterende digitale tilbud og raskt opptak på eksisterende tilbud ved universiteter og høyskoler. I tillegg er det midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter for ufaglærte i spesielt rammede bransjer. I tillegg har Stortinget bevilget 250 millioner kroner til rammetilskuddet til fylkeskommunene som er begrunnet med kompetansehevingstiltak, herunder bedriftsintern opplæring, videregående opplæring og fagskoler, i regi av fylkeskommunen.
• 3 millioner kroner for å gjøre hjemmeundervisning enklere (nytt forslag)
  For å støtte opp om den store innsatsen og engasjementet i skole-Norge, oppretter Kunnskapsdepartementet en midlertidig tilskuddsordning som skal gi støtte til initiativer som støtter opplæringstilbudet hjemme i forbindelse med koronakrisen. Tilbudet må ikke ha kommersielle formål. Det skal bli en søkbar tilskuddsordning i regi av Utdanningsdirektoratet. Regjeringen foreslår at det avsettes 3 millioner kroner til denne ordningen innenfor gjeldende bevilgning.
• Korona-informasjonen til innvandrergrupper – 6,6 millioner kroner
  Regjeringen gir 6,6 millioner kroner som tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillig virksomhet. Pengene fordeles til Røde kors, Caritas, Norske frivillighetssentraler, Norske kvinners sanitetsforening, Kristent interkulturelt arbeid og Norsk folkehjelp. Regjeringen foreslår at det avsettes 3 millioner kroner til formålet innenfor gjeldende bevilgning.
• Midlertidig kjøp av grunnleggende togtilbud – 550 millioner kroner
  Som følge av den reduserte reiseaktiviteten har billettinntektene til togselskapene falt betydelig. Regjeringen foreslår 550 millioner kroner for å ta høyde for at staten kan inngå midlertidige tilleggsavtaler med togselskapene for å opprettholde et grunnleggende togtilbud for arbeidsreiser.
• Utsatte avgifter som særlig berører bryggerinæringen– 14 millioner kroner (Stortingsvedtak, nytt forslag)
  Innbetaling av avgift for alkohol, avgift på alkoholfrie drikkevarer og avgift på drikkevareemballasje utsettes fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. Tiltaket vil bedre likviditeten til de avgiftspliktige virksomhetene.
• Utsatte avgifter som særlig berører drivstoffbransjen – 18 millioner kroner (Stortingsvedtak, nytt forslag)
  Innbetaling av CO₂-avgift, veibruksavgift på drivstoff og grunnavgift på mineralolje utsettes fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. Forslaget vil bedre likviditeten til de avgiftspliktige virksomhetene.
• Midlertidig CO₂-avgiftsfritak på naturgass og LPG – 40 millioner kroner (Stortingsvedtak, nytt forslag)
  CO₂-avgift på naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, settes fra 1. april 2020 til 0 kroner. Den reduserte satsen omfatter både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige virksomheter og vil redusere kostnadene for de aktuelle virksomhetene i prosessindustrien. Til sammen utgjør dette om lag 40 virksomheter. I tråd med Stortingsvedtaket, tas det sikte på at avgiftssatsene trappes opp igjen frem mot 2024.
• Totalisatoravgiften (avgift på hesteveddeløp) oppheves midlertidig for 2020 – 100 millioner kroner (nytt forslag)
  Som en konsekvens av virusutbruddet har det etter 12. mars ikke vært tillatt å arrangere hesteveddeløp i Norge. Dette har medført en nedgang i Norsk Rikstotos omsetning, noe som igjen vil kunne medføre reduserte tilskudd til norsk hestenæring. For å unngå at totalisatoravgiften begrenser Norsk Rikstotos mulighet til å dele ut tilskudd i 2020, foreslås avgiften opphevet for 2020 med virkning fra 1. januar 2020.
• Utvidelse av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter (vedtatt 2. april)
  Garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter innebærer at staten garanterer for 90 prosent av hvert banklån, og ble åpnet for bruk forrige fredag. Finansdepartementet fastsatte i går en forskrift som åpner ordningen også for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 ansatte.
• Permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger (nytt forslag)
  Regjeringen foreslår midlertidige lovendringer slik at arbeidsgivere kan beslutte at permitterte ansatte skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen. Adgangen til å beslutte dette skal gjelde for arbeidsgivere i privat sektor som i dag har ordninger hvor ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger mv. Arbeidsgiver kan velge om de permitterte ansatte fortsatt skal være omfattet av pensjonsordningens forsikringsdekninger. Permitterte som ikke får videreført sine forsikringsdekninger, får rett til å tegne en egen individuell forsikring (fortsettelsesforsikring). De ansatte får i alle tilfelle fordelen av at arbeidsgiver betaler for administrasjon og forvaltning av de ansattes pensjonsmidler så lenge de er medlemmer i ordningen.
• 20 millioner kroner til beitekrisen i reindriften
  Krisen skyldes mye snø og islagte beiter som gjør at reinen ikke får tilgang på tilstrekkelig mat gjennom naturlig beite. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen for 2020/2021 ble reindriftens kriseberedskapsfond økt med 10 millioner kroner på grunn av den alvorlige situasjonen. Krisen har vedvart, og søknadene til kriseberedskapsfondet er høyere enn fondets beholdning. Dersom det ikke settes inn tiltak vil et stort antall dyr kunne dø av sult. Midlene skal brukes til å finansiere aktuelle krisetiltak, som innkjøp og transport av tilleggsfôr.