Skatte- og avgiftsendringer i revidert nasjonalbudsjett 2020

Forslag på bakgrunn av tidligere vedtak i Stortinget:

Redusert arbeidsgiveravgift mai og juni 2020.

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsavgiften med fire prosentenheter i mai og juni 2020.

I sone V, der satsen for arbeidsgiveravgift er null, legges det opp til et lønnstilskudd som svarer til fire prosent av lønnsgrunnlaget. Endringene vil anslagsvis innebære en avgiftslettelse på om lag 8,2 milliarder kroner i 2020.

Utvidet opsjonsskatteordning for små oppstartsselskaper

Regjeringen foreslår å utvide opsjonsskatteordningen slik at også selskaper med inntil 25 ansatte og driftsinntekter på inntil 25 millioner kroner skal kunne benytte ordningen. Per i dag er disse grensene på 12 ansatte og 16 millioner kroner. I tillegg fjernes regelen om at bare personer ansatt etter 1. januar 2018 skal kunne benytte ordningen.

Regjeringen foreslår at endringene gjøres varige.

Se egen pressemelding om opsjonsskatteordningen.

Midlertidig startavskrivninger på 10 prosent for saldogruppe d

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig ordning med 10 prosent startavskrivning for saldogruppe d (maskiner mv.). Det innebærer at avskrivingssatsen for 2020 øker fra 20 prosent til 30 prosent.

Forslaget gir et påløpt provenytap på om lag 1 200 millioner kroner og et bokført tap på om lag 200 millioner kroner i 2020. Det kortsiktige provenytapet vil bli motsvart av lavere avskrivninger og høyere skattebetalinger i årene etter 2020.  

Forslag til endringer i det ordinære skatte- og avgiftsopplegget:

Merverdiavgiftsfritak for dybdejournalistikk

Regjeringen foreslår å utvide merverdiavgiftsfritaket for aviser til også å omfatte dybdejournalistikk. Endringen legger til rette for at medier som driver med denne type journalistisk produksjon, kan utnytte mulighetene som ligger i elektronisk publisering.

Forutsatt at endringen trer i kraft 1. juli, kan provenytap anslås til om lag 25 millioner kroner påløpt og 15 milloner kroner bokført i 2020.

Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre. Vedtaket er ikke iverksatt, i påvente av nødvendig avklaring med ESA om forholdet til statsstøttereglene. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet som næringen opplever nå, er uheldig. Å ha andre avgiftssatser for kraft som går til kryptoutvinning enn for kraft som går til andre aktiviteter i samme datasenter, innebærer også vanskelige avgrensninger og fører til problemer med gjennomføring og kontroll.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil gi et provenytap på om lag 10 millioner kroner i 2020.

Tollfritak på roser fra blant annet Kenya fra 2021

Regjeringen varsler nå at det i budsjettet for 2021 vil bli foreslått tollfritak på roser fra de nest fattigste utviklingslandene (såkalte GSP+-land).

Kenya er det største leverandørlandet av roser til Norge. Landet anses i dag som et lavinntektsland i det norske tollsystemet og har dermed tollfrihet for alle varer. Som følge av økonomisk vekst vil Kenya trolig bli rangert som et såkalt GSP+-land fra 2021. Roser fra landet ville som følge av rangeringen fått en tollsats på 150 prosent i perioden april–oktober 2021, noe som kunne ha svekket Kenyas økonomi og økt prisen for norske forbrukere.

Av hensyn til likebehandling med sammenlignbare land, vil forslaget omfatte alle GSP+-land, ikke bare Kenya.

Havbruksskatt

Regjeringen legger også frem forslag til oppfølging av Havbruksskatteutvalget, se Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 og egen pressemelding om havbruksskatt.

Petroleumsskatt

Regjeringen har i tillegg fremlagt en egen proposisjon med forslag til endringer i petroleumsskatten, se Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petreoleumsskatteloven.

Les mer i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.