ESRB ber andre land anerkjenne norske kapitalkrav for banker

– Vi ønsker likest mulig kapitalkrav for norske og utenlandske banker fordi det bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i det norske bankmarkedet. Anbefalingen fra ESRB er derfor viktig og noe vi har jobbet lenge for, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Bakgrunn

Finansdepartementet fastsatte 8. desember 2020 endringer i norske bankers kapitalkrav. Systemrisikobufferkravet ble økt fra 3 til 4,5 prosent, og kravet ble endret fra å gjelde alle utlån til å bare gjelde utlån i Norge. For banker som bruker interne modeller for beregning av kapitalkrav (IRB-banker), trådte endringen i kraft ved utgangen av 2020, mens det for andre banker gjelder fra utgangen av 2022. Videre innførte departementet midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån for IRB-bankene, også med virkning fra utgangen av fjoråret.

Finansdepartementet ba 2. februar i år ESRB om å anbefale andre EØS-lands myndigheter å anerkjenne de norske kravene, slik at de kan bli gjort gjeldende også for utenlandske banker i Norge. ESRB har i dag publisert endringer i sin anbefaling nr. 2015/2, som ble vedtatt 30. april i år. Endringene innebærer at andre EØS-land anbefales å anerkjenne det norske systemrisikobufferkravet innen 18 måneder, og risikovektgulvene innen 3 måneder. Som begrunnelse for 18-månedersfristen for anerkjennelse av systemrisikobufferkravet, viser ESRB til at virkninger av covid-19-pandemien i banksektoren og nivået på det norske bufferkravet tilsier at utenlandske banker får tid til å tilpasse seg.

Les ESRBs anbefaling.

ESRBs anbefaling er særlig relevant for nordiske banker med betydelig virksomhet i Norge. I 2016 signerte nordiske myndigheter en overenskomst om utvidet samarbeid om grensekryssende bankvirksomhet, der myndighetene bl.a. uttalte at ESRBs anbefalinger utgjør en minstestandard for anerkjennelse av andre lands systemrisikotiltak.