Et budsjett for vekst, omstilling og bedre inkludering

– Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. I 2022 vil aktiviteten være høyere enn normalt, jobbmulighetene gode og nesten alle voksne vil være vaksinerte. Med fortsatt god beredskap i helsetjenesten og felles innsats skal vi sammen legge pandemien bak oss, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Vi anslår at veksten i økonomien vil ligge høyere enn normalt også i 2023 og 2024.   

Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012, mens korttidsinnvandringen ligger vesentlig lavere. Flere næringer melder om at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse.

– De siste månedene har det blitt skapt rekordmange nye bedrifter i landet vårt. Vi må unngå at mangel på kvalifisert arbeidskraft blir en flaskehals for videre vekst. Vi vil derfor fortsette den sterke satsingen på kompetanse og utdanning. I tillegg legger vi vekt på å ta med oss det positive momentet som oppsto i krisen; raskere utvikling i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn, sier finansministeren.

I neste års budsjett legges det opp til å bruke 322,4 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland, tilsvarende 2,6 prosent av anslått kapital i fondet ved inngangen til neste år.

– I dette budsjettet vil vi ta pengebruken ned til et mer normalt nivå. Å ligge godt under 3 prosent av fondet er fornuftig når farten i økonomien er god. Det gir oss en nødvendig buffer mot usikkerheten som ligger i at verdien på fondet også kan falle, og vi er bedre forberedt til å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser, sier finansministeren.

Selv om Norge har klart seg bedre gjennom pandemien enn de fleste andre land, er det også grupper i samfunnet vårt som er hardt rammet. De vil trenger hjelp også i 2022. Regjeringen prioriterer derfor tiltak som å tette kunnskapshull, hjelpe de som sliter og legge til rette for at enda flere inkluderes i arbeidslivet.

– Krisen rammet skjevt. Regjeringen har som mål at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet, sier finansministeren.

Dette er de viktigste tiltakene:

I statsbudsjettet for 2022 prioriterer regjeringen tiltak som:

• legger til rette for flere nye jobber i private bedrifter
• hjelper de som fortsatt er rammet av krisen
• bidrar til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger
• setter fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn
• legger til rette for trygge og gode liv over hele landet
• bidrar til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler.

Norge svarte på koronakrisen med kraftfulle tiltak for å trygge arbeidstakere og bedrifter, men også med omstilling og innovasjon. Vi har tatt store og viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

	Mrd. kroner1
	2020	2020	2021	2022
Privat konsum	1 496,4	-6,9	4,0	11,1
Offentlig konsum	905,6	1,7	3,9	-0,2
Bruttoinvesteringer i fast kapital	907,0	-3,8	0,9	-0,4
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	180,8	-4,1	1,0	-14,4
Bedrifter i Fastlands-Norge	313,6	-6,1	0,9	4,4
Boliger	190,7	-4,0	4,2	4,1
Offentlig forvaltning	216,4	-1,0	-2,5	-0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2	3 122,7	-3,9	3,4	6,0
Eksport	1 110,0	-0,5	5,2	7,1
Herav: Råolje og naturgass	353,0	10,1	3,5	4,8
Varer og tjenester fra fastlandet	637,0	-8,2	6,4	9,9
Import	1 125,3	-11,9	3,7	10,6
Bruttonasjonalprodukt	3 413,5	-0,8	3,8	4,0
Herav: Fastlands-Norge	3 043,0	-2,5	3,9	3,8
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting		-1,3	0,8	1,4
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)3		4,6	4,7	4,1
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)		5,0	3,2	2,4
Årslønnsvekst		3,1	2,8	3,0
Konsumprisvekst (KPI)		1,3	2,8	1,3
Vekst i KPI-JAE		3,0	1,8	1,6
Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)		407	568	559
Råoljepris, USD pr. fat (løpende priser)		43	68	67
Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4		0,7	0,5	1,1
Importveid kronekurs, årlig endring i pst.5		6,3	-6,4	-0,3
Vekst i BNP hos Norges handelspartnere6		-4,3	5,0	4,1

¹ Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

² Utenom lagerendring.

³ Det har vært en omlegging av Arbeidskraftundersøkelsen fra 1. januar 2021 som medfører et brudd i statistikken fra dette tidspunktet.  Anslagene for AKU-ledigheten for 2021 og 2022 er ikke sammenlignbare med 2020.  

⁴ Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser fra juni.

⁵ Positivt tall angir svakere krone.

⁶ Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer utenom olje og gass.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, ICE, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	2020	2021	2022
Totale inntekter	1 288,8	1 366,3	1 553,3
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	134,4	210,1	303,6
1.1 Skatter og avgifter	35,4	58,9	167,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	99,0	151,2	135,7
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	1 154,4	1 156,2	1 249,7
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	1 054,2	1 074,7	1 165,8
2.2 Andre inntekter	100,2	81,4	83,9
Totale utgifter	1 552,5	1 595,0	1 576,5
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	27,6	26,0	26,5
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	1 524,9	1 569,0	1 550,0
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland	-263,7	-228,7	-23,2
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	106,8	184,1	277,1
= Oljekorrigert overskudd	-370,5	-412,8	-300,3
+ Overført fra Statens pensjonsfond utland	417,4	412,8	300,3
= Overskudd på statsbudsjettet	46,9	0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland	-310,6	-228,7	-23,2
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	224,5	205,4	233,8
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1	-39,2	-23,3	210,6
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2	10 086	10 907	12 250
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2	10 355	11 199	12 552
Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3	8 941	9 201	9 634
Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner	364,9	397,2	322,4
Prosent av fondskapitalen	3,6	3,6	2,6
Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge	11,5	12,1	9,5
Budsjettindikator, prosentenheter4	3,8	0,6	-2,6
Reell, underliggende utgiftsvekst, pst	8,8	1,0	-3,4

¹ Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

² Ved inngangen til året.

³ Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

⁴ Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.