Ny lov om bærekraftig finans

– Omstillingen til en lavutslippsøkonomi forutsetter at vi lykkes med å vri private investeringer i bærekraftig retning. Mangel på god og sammenlignbar informasjon om reell bærekraft gjør det imidlertid krevende for både forbrukere og investorer å orientere seg i markedet, og øker risikoen for grønnvasking. Det nye regelverket skal gjøre det lettere å investere bærekraftig, og sikre en felles forståelse av hva som kan kalles grønt eller bærekraftig i finansmarkedene, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Proposisjonen som regjeringen har lagt frem i dag, omfatter både EØS-innlemmelse og norsk gjennomføring av to EU-forordninger; taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen. Finanstilsynet skal føre tilsyn med foretakenes etterlevelse av lovkravene.

Taksonomiforordningen

EUs taksonomiforordning etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet. Forordningen stiller bl.a. krav om at de som tilbyr investeringsprodukter, må opplyse om hvor stor andel av underliggende investeringer som er bærekraftige etter taksonomien når produktet markedsføres som grønt eller bærekraftig.

Europakommisjonen skal fastsette utfyllende regler med nærmere kriterier for hvilke aktiviteter som skal kunne regnes som bærekraftige. Det første settet med kriterier ble lagt frem i april, og skal gjelde fra 1. januar 2022.

– Regjeringen følger arbeidet i EU tett og gir innspill til Kommisjonens arbeid for å ivareta norske interesser. I våre innspill har vi lagt vekt på at kriteriene må være ambisiøse, vitenskapsbaserte og brukervennlige. Kriteriene må også være teknologinøytrale, slik at aktiviteter som i like stor grad bidrar til å nå miljømålene, ikke forskjellsbehandles, sier Sanner.

Enkelte store foretak skal etter taksonomiforordningen inkludere informasjon i sin selskapsrapportering om hvilken tilknytning virksomheten har til bære­kraftige økonomiske aktiviteter. Det følger av regnskapsdirektivet at denne plikten som et minimum gjelder banker, forsikringsforetak og noterte foretak som har over 500 ansatte. Et slikt virkeområde er en del av regjeringens lovforslag. Hensynet til bedre tilgang på informasjon fra norske foretak tilsier imidlertid at den nye rapporteringsplikten på sikt bør gjelde flere foretak. Europakommisjonen la i april i år frem et direktivforslag som utvider rapporteringsplikten til å gjelde alle foretak med over 250 ansatte og alle noterte foretak (med unntak av såkalte mikroforetak). Endringene er foreslått å gjelde fra 2023 i EU. Regjeringen mener at det bør gjøres en helhetlig vurdering av hvilke norske foretak som bør underlegges de nye rapporteringspliktene om bærekraft, når det er klart hvordan rammene i EU/EØS-reglene blir seende ut.

Offentliggjøringsforordningen

EUs offentliggjøringsforordning pålegger foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet (finansmarkedsdeltagere), og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. Foretakene og rådgiverne skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene.

• Prop. 208 LS (2020–2021)