Styrker det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Pressemelding | Nr: 21/2021 | Dato: 09.04.2021
Regjeringen vil styrke det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland. Endringene det legges opp til følger i stor grad opp Etikkutvalgets anbefalinger.
– Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (SPU) har så langt fungert godt. I takt med at både fondet og etiske normer har utviklet seg i løpet av de siste 15 årene, vil vi justere og styrke rammeverket på noen områder, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Regjeringen satte i april 2019 ned et etikkutvalg for å vurdere det etiske rammeverket for SPU. Utvalget avga sin utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar 15. juni 2020. Departementet mottok rundt 50 høringsinnspill til utredningen.
Det overordnede etiske rammeverket
– Rammeverket bygger på to etiske forpliktelser. Fondet skal forvaltes med sikte på varig verdiskaping for nålevende og fremtidige generasjoner. Samtidig skal vi unngå investeringer i virksomheter som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove brudd på etiske normer, sier finansministeren.
Observasjon, utelukkelse og eierskapsutøvelse videreføres som virkemidler i de etiske retningslinjene. Virkemidlene skal ses i sammenheng, og terskelen for utelukkelse skal være høy. Det overordnede målet er å finne det best egnede virkemiddelet i hver enkelt sak. Eierskapsutøvelse kan være effektivt for å redusere risikoen for etiske normbrudd ved å påvirke selskaper til å endre atferd.
Det legges opp til at formålet med retningslinjene for observasjon og utelukkelse tydeliggjøres gjennom en egen formålsparagraf.
Kriterier for observasjon og utelukkelse av selskaper
– Regjeringen foreslår å innføre et nytt kriterium for salg av våpen og utvide korrupsjonskriteriet til også å gjelde «annen grov økonomisk kriminalitet». Videre innføres et nytt kriterium rettet mot produsenter av cannabis til rusformål, sier finansministeren.
Departementet legger opp til å innføre et nytt kriterium om «salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene». Dette er i tråd med utvalgets forslag. Det legges videre opp til å ta ut eksemplene som i dag står under menneskerettighetskriteriet, også dette som foreslått av utvalget.
Det legges vekt på at kriteriene formuleres generelt nok slik at de kan anvendes på nye problemstillinger som vil kunne oppstå over tid. I meldingen pekes det samtidig på noen sentrale enkeltområder som skal omfattes under de ulike kriteriene. Det understrekes blant annet at «annen grov økonomisk kriminalitet» skal favne både skatteunndragelse, hvitvasking og tilrettelegging for slike aktiviteter, og at menneskerettighetskriteriet skal omfatte både urfolks og arbeidstakeres rettigheter.
Regjeringen slutter seg til utvalgets vurdering av at det er dypt problematiske sider ved dødelige autonome våpen. Slike våpen har imidlertid ikke en klar definisjon og er ifølge utvalget foreløpig ikke i bruk. Regjeringen foreslår derfor ikke å innføre et kriterium for slike våpen på dette tidspunktet. Departementet vil arbeide videre med et kriterium på dette området i lys av arbeidet som pågår internasjonalt for å komme frem til retningslinjer for bruk av slike våpen. Når det gjelder kjernevåpen går regjeringen inn for at også plattformer som produseres utelukkende for levering av kjernevåpen, skal omfattes av retningslinjene.
Når regjeringen legger opp til å innføre et kriterium rettet mot produsenter av cannabis til rusformål, legges det vekt på at dette er et produkt som er forbudt å produsere i Norge og at Norge har sluttet seg til narkotikakonvensjonene. Regjeringen slutter seg ellers til utvalgets vurdering av at det ikke er en bred konsensus i det norske samfunnet som gir grunnlag for å utelukke spillselskaper, produsenter av alkohol eller produsenter av våpen generelt.
Investeringer i land med høyere etisk risiko
– Ved investeringer i land og bransjer med høyere etisk risiko, må oppmerksomheten rettet mot mulige normbrudd være tilsvarende høyere i forvaltningen av fondet. Vi deler utvalgets vurdering av at forhåndsfiltrering av selskaper ikke er hensiktsmessig, sier finansministeren.
Norges Bank og Etikkrådet bør bruke informasjon fra mange kilder til å belyse forhold det bør være aktsomhet om, herunder fra såkalte ESG-indekser. I meldingen forklares samtidig hvorfor ESG-indekser ikke er egnet til å brukes til forhåndsfiltrering. Vurderinger av markeder og selskaper bør også fremover gjøres av Norges Bank og Etikkrådet, basert på overordnede rammer fastsatt av regjeringen og Stortinget.
Norges Bank skal i henhold til forvaltningsmandatet godkjenne markeder før investeringer foretas. Departementet foreslår å presisere at banken ved markedsgodkjenning skal ta hensyn til ulike typer risiko, herunder land- og politisk risiko, og at det skal være mulig å drive en ansvarlig forvaltning i markeder som godkjennes.
Departementet vil følge opp utvalgets forslag om å legge til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i forvaltningsmandatet til Norges Bank. Det bidrar til å tydeliggjøre normgrunnlaget for bankens ansvarlige forvaltning på menneskerettighetsområdet.
Den ansvarlige forvaltningen støtter opp under FNs bærekraftsmål
– SPU har en klar, finansiell målsetting. Det kan derfor ikke være et virkemiddel for å oppfylle FNs bærekraftsmål. Men fondets evne til å oppnå en god avkastning over tid er avhengig av en bærekraftig utvikling. I den ansvarlige forvaltningen bidrar fondet til å fremme langsiktig og bærekraftig verdiskaping i selskapene og markedene fondet er investert i, og dermed til å understøtte arbeidet for å nå bærekraftsmålene, sier finansministeren.
Norges Bank benytter en rekke virkemidler i dette arbeidet, både rettet direkte mot selskaper og mot standardsettere. Bankens forventningsdokumenter, som blant annet omhandler klima, bærekraftig bruk av havet, barns rettigheter, menneskerettigheter mv., er utgangspunktet for mye av bankens arbeid innen ansvarlig forvaltning. Banken har videre i egne dokumenter fremmet sine synspunkter på selskapers rapportering om bærekraft og FNs bærekraftsmål og SPU.
Åpenhet i forvaltningen og god informasjonsutveksling mellom Etikkrådet og Norges Bank
– Åpenhet i forvaltningen er sentralt for fondets legitimitet. Det praktiseres åpenhet i dag, og dette må fortsette. Tilsvarende må vi søke et godt og effektivt samvirke mellom Norges Bank og Etikkrådet også fremover, sier finansministeren.
Departementet legger opp til å følge opp utvalgets forslag om å tydeliggjøre kravene til åpenhet og rapportering. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å klargjøre bestemmelsene i retningslinjene for å sikre et godt samvirke mellom Etikkrådet og Norges Bank. Dette vil gjøres på en måte som ivaretar Etikkrådets uavhengighet.