Vi går lysere tider i møte

Det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår, dels fordi smitteverntiltakene er mindre inngripende, og dels fordi bedrifter og virksomheter har lært hvordan de best mulig kan tilpasse kostnader og drift til situasjonen. Norsk næringsliv drar også nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet.

Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt lavere enn før pandemien, men krisen har rammet næringslivet svært ulikt. Tjenesteytende næringer som er blitt hardt rammet av krisen, herunder kultur og underholdning og overnattings- og serveringsvirksomhet, utgjør 10 prosent av norsk økonomi, og aktiviteten i disse næringene var i januar 28 prosent lavere enn nivået før pandemien slo inn. De øvrige 90 prosentene av norsk økonomi har mer enn hentet igjen hele tapet, slik at aktiviteten i januar i år var om lag 1 prosent høyere enn i februar i fjor. De utsatte tjenestenæringene står for rundt en seksdel av samlet sysselsetting.

Arbeidsledigheten er kommet ned på et betraktelig lavere nivå enn i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Per 9. mars var nesten 206 000 personer registrert som arbeidssøkere hos Nav, inkludert permitterte og delvis ledige. Økningen i ledigheten det siste året skyldes særlig flere permitterte. Det er nå i underkant av 17 000 flere ordinære helt ledige enn i februar i fjor. Det er grunn til å tro at mange av de permitterte raskt vil komme tilbake i jobb etter hvert som smitteverntiltakene blir lettet på.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er uvanlig stor. Den økonomiske utviklingen fremover avhenger i stor grad av hvor raskt vaksineringen går og hvor tidlig de strenge/inngripende smitteverntiltakene kan fases ut. I materialet til regjeringens konferanse om budsjettet for 2022, presenteres tre ulike scenarioer for utviklingen i fastlands-BNP, se figur 1. Etter hvert som smitteverntiltakene blir mindre omfattende, vil aktiviteten i norsk økonomi ta seg opp igjen og permitterte kan komme tilbake i jobb. I alle de tre scenarioene nærmer vi oss trendbanen fra før krisen mot slutten av 2022.

Figuren med tall (pptx)

I det mest optimistiske scenarioet kommer mye av gjeninnhentingen allerede mot slutten av første halvår 2021. Det gir en vekst på 3½ prosent i 2022. I et slikt scenario vil aktiviteten i økonomien være nær sin langsiktige trend ved utgangen av 2022.

I det mest pessimistiske scenarioet lar oppturen vente på seg, men når den først kommer, blir den rask og gir en vekst i fastlands-BNP på 5 ¼ prosent i 2022. I et slikt scenario vil smitteverntiltakene ha tvunget husholdningene til å spare over en så lang periode at vi trolig vil få en betydelig, forbruksdrevet vekst når smitteverntiltakene først lettes på. Likevel vil aktiviteten i økonomien ved utgangen av 2022 være lavere enn i de to andre scenarioene. Det må ses i sammenheng med at tilbakeslaget gjennom 2021 både er dypere og mer langvarig. Flere bedrifter vil da gå konkurs.

Anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge i de tre scenarioene er gjengitt i tabell 1.

Tabell 1 Ulike scenarioer for fastlands-BNP. Prosentvis volumendring fra året før

	2021	2022
Optimistisk	4,5	3,4
Mellom	3,7	3,6
Pessimistisk	0,5	5,3

Nasjonalregnskapstallene som ble publisert etter at materialet til budsjettkonferansen ble ferdigstilt, viser at verdiskapingen falt mindre i januar enn lagt til grunn i materialet. I figur 1 er dette illustrert som avviket mellom den røde og blå linjen for januar.

Vi venter at arbeidsledigheten vil fortsette å avta fremover, i takt med at smitteverntiltakene fases ut, men at den fortsatt vil være noe høyere enn før pandemien også i 2022. Det legges da til grunn at de fleste permitterte vil være tilbake i jobb. Samtidig kan omstillingsbehov i deler av næringslivet bidra til at ledigheten vil vare ved lenger for enkelte yrkesgrupper.