Historisk arkiv

Finanstalen II

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg ser frem til konstruktive debatter og forhandlingene i Stortinget. Gode ideer fra Stortinget vil ikke automatisk bli motarbeidet og oversett av regjeringen. Tvert i mot vil vi lytte til innspill og komme frem til gode løsninger i fellesskap til beste for landet. Det er det politikk handler om, uavhengig av partifarge.

Ærede President,

Velgerne har gitt det nye stortingsflertallet et tydelig oppdrag. Det handler om å prioritere det viktigste først, om å legge til rette for økt vekst og økt velferd, både for dagens generasjon og for fremtidige generasjoner. Norge er avhengig av å føre en vekstfremmende politikk. Det vil gi et mer robust økonomisk fundament for velferdssamfunnet vårt. Fremtidens velferd er avhengig av vekst og god ressursutnyttelse i fastlandsøkonomien. Det er på denne måten vi best kan bygge landet videre. Det er på denne måten vi kan sørge for nok sykehjemsplasser, gode nok skoler, flere trygge arbeidsplasser og et godt sikkerhetsnett for de som faller utenfor.

Velgerne har sagt tydelig i fra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. Med denne tilleggsproposisjonen tar vi de første grepene for en ny og bedre retning. I proposisjonen finner vi tydelige fotavtrykk som peker i retning av mer frihet, økt trygghet og en enklere hverdag for folk flest og for bedrifter. Den nye regjeringen har kun hatt noen få uker på seg til å endre på et rødgrønt budsjett. Vi har fått til viktige endringer på kort tid.

Vi foreslår – i tråd med Sundvolden-erklæringen:

  • Vekstfremmende skattelettelser som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og investere
  • Et løft for kunnskap og forskning
  • Mer til helse og omsorg
  • Økt satsing på samferdselEn styrket asyl og justispolitikk

Dette får vi til uten å øke de offentlige utgiftene. Vi prioriterer områder som er viktige for folk flest, ikke bare mer til alt. Vi prioriterer områder som kan gi vekst og konkurransedyktige arbeidsplasser.

La meg understreke at det er mye som er bra i Norge. Det er også mye i det rødgrønne budsjettet Høyre/FrP-regjeringen er enig i. Det er likevel områder som må forbedres, og konkrete tiltak fremmes i denne tilleggsproposisjonen. Høyre og FrP har i regjeringsplattformen blinket ut åtte hovedsatsingsområder. Vi leverer konkrete tiltak på alle.

Med denne tilleggsproposisjonen starter vi arbeidet med å dreie norsk økonomi i en bedre retning, hvor vi erkjenner at verdier må skapes før de kan deles. En retning hvor vi i større grad investerer for fremtiden. Det er viktig at vi i større grad enn i de siste årene trekker et tydelig skille mellom forbruk og investering. Å investere mer av fellesskapets midler i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser vil bidra til å styrke og sikre fremtidig velferd.

Regjeringens mål er å prioritere det viktigste først. Da må det skapes grobunn for fremtidig vekst og velferd. Da må det investeres for fremtiden. Det er ikke bare et spørsmål om hvor mye penger som brukes, men også om hvordan pengene brukes. Regjeringen mener det er mulig å effektivisere og avbyråkratisere. Formålet er å gi økt vekst og konkurransekraft, mindre byråkrati og en mer ansvarlig bruk av skattebetalernes penger. Det vil sørge for en enklere hverdag for folk flest.

Forslagene Regjeringen fremmer, er tydelige skritt i en slik retning, i tråd med både Sundvolden-erklæringen og samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

President,

I Sundvolden-erklæringen understreket vi at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlings­regelens rammer. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å ha avtatt noe i det siste. Det kan være forbigående, men det kan også skyldes at veksten nå bremses av det høye kostnadsnivået og høy gjeld i husholdningene.

Innretningen av statsbudsjettet og stigende etterspørsel fra oljevirksomheten ventes å bidra til en vekst i fastlandsøkonomien nær det normale neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på dagens nivå i 2014, et nivå som er lavt både i norsk og internasjonal sammenheng.

Fondskapitalen vokser nå svært raskt, rentenivået er lavt og kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er nær det normale. Det ville vært alt for ekspansivt om vi nå økte bruken av oljeinntekter opp til forventet fondsavkastning – den såkalte 4‑prosent­banen. Det ville undergravet vekstevnen og stabiliteten i fastlandsøkonomien. Samtidig må vi bruke det økonomiske handlingsrommet Norge har til å investere for fremtiden – i vekstskapende tiltak.

Arbeid er vår klart viktigste ressurs. 80 prosent av vår netto nasjonalformue per innbygger er nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats. Statens pensjonsfond og den gjenværende petroleumsformuen på kontinentalsokkelen utgjør til sammenligning bare 8 prosent. Det vil derfor styrke vår velstand hvis vi bruker oljepengene slik at vi stimulerer flere til å jobbe. Det samme gjelder når vi prioriterer investeringer som kan øke verdien av det vi produserer enda mer. I denne tilleggsproposisjonen foreslår vi konkrete tiltak for dette, særlig gjennom skatteopplegget.

Hvordan oljepengene brukes, er helt sentralt. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomite pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer vel­fungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Skattelettelser påvirker dermed ikke bare samlet etterspørsel, men også produksjons­kapasiteten i økonomien.

Norsk økonomi vokste svært sterkt i årene forut for finanskrisen og hentet seg raskt inn igjen etter krisen. Samtidig møter vi utfordringer som må håndteres i den økonomiske politikken.

Det første er vårt høye kostnadsnivå. Ti år med høye oljepriser har løftet samlet etterspørsel, både fra privat sektor og over offentlige budsjetter. Kapasitetsutnyttelsen er høy og arbeidsledigheten lav. Kostnads­veksten er kommet ut av takt med utviklingen hos våre handelspartnere. Gode priser på norske produkter har bidratt til å skjerme lønnsomheten i privat sektor. Likevel er norske bedrifter nå svært sårbare, ikke minst dersom oljeprisen skulle falle. Framover må kostnadsveksten i Norge være mer på linje med utviklingen i andre land rundt oss. Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å få dette til.

Sterk vekst i reallønn og lavt rentenivå har gjort det fristende for mange hushold­ninger å kjøpe ny bolig, finansiert ved låneopptak. Gjeld og boligpriser er kommet opp på høye nivåer. De høye boligprisene og husholdningenes store gjeld innebærer risiko for en vesentlig korreksjon i boligmarkedet. Dette kan gi et markert tilbakeslag i norsk økonomi og true den finansielle stabiliteten. Hensynet til finansiell stabilitet krever at beslutningene om økte kapitalkrav overfor bankene følges opp.

På lang sikt bestemmes velferds­utviklingen i Norge først og fremst av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Da er produktiviteten avgjørende. Produktivitetsveksten holdt seg godt oppe gjennom 1990-tallet og fram til 2005. Viktige strukturreformer ble gjennom­ført i denne perioden. De siste årene har veksten i produktiviteten vært svak, og klart svakere enn veksten i reallønningene. Gapet mellom veksten i reallønningene og produktiviteten svekker norske bedrifters konkurransekraft og gjør norske arbeidsplasser mindre trygge I tilleggsproposisjonen foreslår vi flere tiltak som kan korrigere dette. Investeringene i fastlandsøkonomien har ligget på et lavt nivå de siste årene. Dette har trolig bidratt til den svake produktivitetsutviklingen. Nå foreslår regjeringen skattelettelser som vil gjøre det mer lønnsomt å investere. Vi foreslår et løft for innovasjon og kunnskap, som også kan hjelpe produktivitetsveksten. Regjeringens arbeid for mer konkurranse, avregulering og avbyråkratisering vil også stimulere vekst i produktiviteten. Regjeringen vil sette ned en produktivitets­kommisjon for å hente råd om hvordan produktivitets­veksten igjen kan økes. Den nye regjeringen vil erstatte åtte års reformtørke med nye og bedre løsninger der det er nødvendig.

Økonomisk vekst avhenger også av vår samlede arbeidsinnsats. Vi har høy syssel­setting, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden ligger under mange av våre handelspartnere. Arbeidsinnsatsen per innbygger er derfor ikke høyere enn gjennomsnittet blant EU-land. Samtidig har vi mange på trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Det er en krevende, men sentral utfordring å redusere denne andelen.

Aldring av befolkningen vil gi sterk økning i offentlige utgifter til pensjoner, helse og omsorg. Bare en mindre del av dette kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Det kreves derfor reformer og strukturendringer for å sikre fremtidig velferd. Regjeringen vil legge til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken, blant annet ved å bruke en større andel av statsbudsjettet på vekstfremmende investeringer.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i etterspørsel og produksjon. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting.

President,

Regjeringen mener en økt bruk av oljeinntekter fra 2013-2014 som tilsvarer 0,5 prosent av BNP for Fastlands-Norge, er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Det er lagt vekt på tiltak som kan stimulere verdiskaping og fremme økt vekst, herunder skattelettelser. Den forrige regjeringen var bare opptatt av etterspørselssiden i økonomien når den vurderte oljepengebruken. Vi er også opptatt av tilbudssiden, og hvordan pengene brukes. Tiltak som stimulerer flere til å arbeide, vil øke vekstevnen og redusere kostnadspresset.

Bruken av oljeinntekter øker med 3,9 milliarder kroner fra forslaget til regjeringen Stoltenberg II. Målt i forhold til fondskapitalen anslås bruken av oljeinntekter til 2,9 prosent, det samme som i forslaget fra Stoltenberg-regjeringen.

Slik ivaretar vi generasjonsperspektivet. Slik sikrer vi handlefrihet til å møte framtidige økonomiske tilbakeslag. Slik sørger vi for at budsjettpolitikken er robust om avkastningen av fondet skulle bli lavere enn de forventede 4 prosentene. Og slik ivaretar vi hensynet til virksomheter som kjemper hardt i en tøff internasjonal konkurranse.

President,

Det norske skatte- og avgiftssystemet bringer inn rundt 1 200 milliarder kroner. Skatteinntekter er den viktigste kilden til finansiering av offentlige utgifter, som utgjør rundt 57-58 prosent av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Det er et svært høyt utgiftsnivå sammenlignet med de fleste OECD-land.

Skatt er ikke et mål, men et middel for å sikre felles goder, sosial mobilitet, bedre ressursutnyttelse og for å gi gode rammebetingelser for norsk næringsliv. Mens den forrige regjeringen økte skatte- og avgiftstrykket, vil denne regjeringen redusere samlede skatter og avgifter, både for bedrifter og for folk flest.

Skattelette er ikke noe vi gir, det er skatter og avgifter vi lar være å ta. Det gjør vi for å spre makt, øke verdiskapningen og for å gi familier og enkeltmennesker større frihet over egne liv og egen inntekt.

Regjeringen ønsker å effektivisere norsk økonomi. Det betyr at vi må få mer ut av ressursene vi bruker og sørge for økt verdiskaping. Det handler om å forvalte innbyggernes penger med omhu og respekt. Skattesystemet spiller en avgjørende rolle for å nå disse målene. Skattesystemet kan forbedres slik at det legger grunnlag for flere trygge arbeidsplasser, vekst og økt velferd.

Endringer i skattesystemet skal gjøre det mer lønnsomt å arbeide, spare og investere. Får vi til dette, vil vi lykkes med å skape økt vekst i fremtiden. Nettopp derfor har vi i forslaget til tilleggsproposisjon prioritert lettelser som bidrar til vekst. Her bygger vi på kunnskap om hvordan ulike skatter virker på ressursbruken og den økonomiske veksten.

Vi vil også arbeide for å avbyråkratisere og forenkle norsk økonomi. Vi vil ha en enklere hverdag for folk flest, blant annet gjennom å forenkle dagens skatte- og avgiftsregler og være kritiske til å innføre nye, kompliserte regler.

Det største og viktigste skattegrepet som nå blir tatt, er å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for alle fra 28 til 27 prosent – også for lønnsmottakere. Den forrige regjeringen foreslo en slik reduksjon kun for selskaper. Å redusere selskapsskattesatsen er en klok endring. Det er riktig for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Men det er uklokt å redusere selskapsskatten uten at skatten på annen inntekt reduseres tilsvarende. Regjeringen foreslår å rette opp i denne skjevheten. Det innebærer at vi fjerner et rom for tilpasninger. Samtidig reduseres skattebelastningen for vanlige lønnsmottakere.

Lavere skatt på lønn handler også om økt frihet for den enkelte. Det å kunne bestemme mer over egen inntekt er et verdispørsmål. Lavere skatt på lønn er altså et skatteøkonomisk kinderegg: Mer frihet for vanlige lønnsmottakere, økt vekstkraft for norsk økonomi og større tilgang på arbeidskraft for norske bedrifter. Summen av dette blir en skatteendring som er riktig og viktig å gjøre. Derfor bør denne skatteendringen gjennomføres.

Regjeringen er opptatt av at brede grupper skal få del i skattelettelsene. Vi foreslår en større økning i satsene for minstefradragene enn den forrige regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag.

En økning av avgiften på elektrisitet, slik Stoltenberg-regjeringen foreslo, er etter vårt syn en usosial politikk som rammer de som tjener minst. Vi foreslår derfor å redusere el-avgiften sammenlignet med Stoltenberg-regjeringen. Regjeringen trekker også den forrige regjeringens forslag om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig. Forslaget framstår som et komplisert regelverk.

Regjeringen er bekymret for unge førstegangsetablerer som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringen foreslår å øke det årlige sparebeløpet i BSU-ordningen til 25 000 kroner, samt heve taket til 200 000 kroner. Det vil være et kjærkomment bidrag for unge som ønsker å etablere seg med egen bolig.

Regjeringen vil stimulere til mer miljøvennlig atferd. Regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag om å øke avgiftene på klimagasser.

President,

Det er ikke alt vi rekker å gjøre i løpet av noen få uker i regjering. Det er en desto større glede for meg å formidle at regjeringen foreslår å fjerne arveavgiften fra 1. januar 2014. Arveavgiften er en urettferdig og unødvendig skatt. Den rammer familieeide bedrifter, men også i høyeste grad helt vanlige mennesker som arver sine foreldre. Mange tilpasser seg arveavgiften. Arveavgiften rammer derfor skjevt. Fjerningen av arveavgiften er derfor klokt for å ivareta vanlige folks respekt for skatte- og avgiftspolitikken i Norge.

Høyre/FrP-regjeringen er opptatt av konkurransekraften til norsk næringsliv. Dette er viktig for norsk eierskap, norske arbeidsplasser og norsk velferd. Vi foreslår derfor flere forbedringer for norske bedrifter i skatte- og avgiftsopplegget for 2014. Lavere skatt på overskudd i selskaper er nevnt. Formuesskattesatsen reduseres med 0,1 prosentenhet. Det stimulerer sparing og investeringer og er bra for det private norske eierskapet. Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Samtidig setter vi i gang et arbeid med å vurdere avskrivningsreglene i lys av verdifall på driftsmidlene. Vi styrker også satsningen på forskning og utvikling. Skattefunn-ordningen utvides. Regjeringen opprettholder i hovedsak den forrige regjeringens forslag om å begrense fradraget for renter mellom nærstående selskaper. Forslaget er nødvendig for å tette skattehull og beskytte det norske skattegrunnlaget. I tillegg vil det gjøre det lettere for virksomheter som kun driver i Norge, å konkurrere med flernasjonale selskap som til nå har hatt store muligheter til å utnytte forskjeller i skatteregler mellom Norge og andre land.

Vi har tro på vekstfremmende skattelettelser for å styrke og effektivisere norsk økonomi. I dette skatteopplegget er det særlig redusert skattesats på alminnelig inntekt og formue, samt fjerning av arveavgiften, som vil bidra til det. Lavere skattesatser på arbeid, sparing og investeringer kan gi betydelige dynamiske virkninger. Dermed får vi tilbake noe av skattelettelsen gjennom at høyere vekst gir større skatteinngang. Det er usikkert hvor sterk denne effekten er. På bakgrunn av ulike forskningsarbeider basert på norske og internasjonale data er et nøkternt anslag at 10-30 prosent av skattelettelsen over tid vil finne veien tilbake som økte inntekter for det offentlige.

President.

I dette forslaget sørger vi for en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken.

Det vil de aller fleste skattyterne merke allerede i 2014. Forslaget innebærer lettelser både for personer og bedrifter. Om lag halvparten av lettelsene i personskattene går til dem som har inntekter mellom 350 000 kroner og 1 million kroner. Her befinner de fleste lønnsmottakerne seg. Dette er en gruppe som i liten grad har fått skattelettelser de siste årene. En vanlig familie med to lønnsmottakere som har gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig lån, vil få en lettelse i inntektsskatten på opp under 3 000 kroner med regjeringens forslag.

Regjeringen viser i dette skatteopplegget at vi bruker skatte- og avgiftssystemet til å stimulere økt vekst, økt frihet og bedre rammevilkår for næringsvirksomhet. Det er en linje denne regjeringen vil følge også framover. Scheel-utvalget er nedsatt for å vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen. Utvalget skal legge vekt på at forslagene bidrar til effektiv ressursbruk og best mulige investeringsvalg for bedriftene. Det vil gjøre skattesystemet mer vekstfremmende. Slik utvalgets mandat nå er, forutsettes det at forslagene skal være provenynøytrale. Siden denne regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået, vil Finansdepartementet be utvalget vurdere også forslag som samlet sett gir netto skattelettelser. Så langt landene rundt oss har gått i å redusere selskapsskattesatsen, er det dessuten mest realistisk at en oppfølging i Norge vil kreve lettelser.

President,

Regjeringen har store ambisjoner for samferdselssektoren. Effektiv kommunikasjon legger grunnlaget for økt verdiskapning og eksport. Effektive løsninger for kollektivtransport gjør hverdagen enklere for folk flest, og mindre sentrumsnære områder kan bli gode boligområder slik at presset i boligmarkedet reduseres. Og, ikke minst, produktiviteten for næringslivet økes med mer effektiv trafikkavvikling.

I Sundvolden-erklæringen gir vi retning for viktige endringer i måten vi planlegger og gjennomfører infrastruktursatsningen på. Effektivisering av planprosesser og opprettelse av et utbyggingsselskap for effektiv utbygging av utvalgte veiprosjekter, som vi nå starter arbeidet med, gir økt gjennomføringskraft. Et eget veiselskap og et infrastrukturfond er strukturelle grep som forventes å få betydelig effekt i årene som kommer.

Deler av det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet blir flyttet over til Samferdsels­departementet. Dermed blir alle transportformer samlet. Dette vil bidra til bedre samordning av tiltak og legge forholdene til rette for å få mer av godstransporten over på sjø.

Regjeringen øker forslaget til bevilgning til riksvei og jernbane med nærmere 1 450 millioner kroner. Regjeringen etablerer et eget infrastrukturfond. Det vil bidra til et løft i årene som kommer. Fondet tilføres 20 milliarder kroner i 2014. Regjeringen har store ambisjoner når det kommer til satsing på infrastruktur.

Målrettet sikringsarbeid i eksisterende tunneler er viktig for å øke sikkerheten på vegene. Regjeringen foreslår en betydelig styrking av dette arbeidet. Regjeringens forslag gir dessuten rom for at opp mot 100 km mer vei får nytt dekke. Også vedlikehold av jernbanen foreslås økt.

Fylkesveiene får et betydelig løft. Det gjør vi både gjennom økte overføringer til fylkeskommunene og gjennom videreføring av rentekompensasjons­ordningen. Dette vil bidra til bedre vedlikehold og økt fornyelse på fylkesveiene.

Regjeringen legger opp til økt aktivitet innenfor planlegging av nye samferdselsprosjekter. God planlegging er nødvendig for å hindre kostnadsoverskridelser og sikre rask gjennomføring. Trafikksikringstiltak og kollektivtransport styrkes gjennom økt bevilgningsforslag til program­områdene.

I Sundvolden-erklæringen presenterte vi en ambisjon om å redusere bompengeandelen i nye prosjekter. I tråd med dette legger Regjeringen opp til at E134 Seljord-Åmot skal bygges uten bruk av bompenger.

Utfordringen knyttet til kollektivtransport er stor, spesielt i de største byene. Regjeringen er derfor opptatt av å sikre en offensiv utbygging av kollektivtilbudet.

Oppsummert så er det ingen tvil om at Høyre-FrP-regjeringen i tilleggsproposisjonen legger opp til en mer offensiv norsk infrastrukturpolitikk. Og dette klarte vi på noen få uker.

President,

Gode velferdstjenester er grunnleggende for å gi folk trygghet og muligheter. Et godt, mangfoldig og offentlig finansiert helsetilbud er en bærebjelke i velferdssamfunnet. Regjeringen viser med sine endringer i statsbudsjettet for 2014 at vi prioriterer helse og omsorg både gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Vi styrker det sosiale sikkerhetsnettet ved å hjelpe dem som trenger det mest. Vi hever kvaliteten og kapasiteten slik at pasienter får bedre hjelp raskere.

Dette er et budsjett som går i riktig retning for pasientene, for de ansatte og for pårørende i norsk helsevesen. Ventetidene blir kortere, og helsekøene reduseres sammenlignet med forslaget Stoltenberg-regjeringen la frem for noen få uker siden.

Regjeringen vil øke aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. Vi øker derfor tilskuddet til helseregionene sammenlignet med den avgåtte regjeringens forslag. I sum vil tilskuddet til helseforetakene øke med 2,7 milliarder kroner fra 2013 til 2014. Aldri tidligere har helseforetakene fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling.

Sammenliknet med Stoltenberg-regjeringen foreslår vi en økning på 300 millioner til spesialisthelsetjenesten. Av dette skal 255 millioner kroner gå til økt kjøp fra private og ideelle organisasjoner innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Resten skal gå til økt kjøp av radiologiske tjenester av private.

Andelen innsatsstyrt finansiering øker fra 40 til 50 prosent i 2014. Det gir insentiver til økt pasientbehandling. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å innføre nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Nøytral merverdiavgift vil gjøre at helseforetakene står friere til å velge den mest effektive måten å drive på, og ikke måtte velge bort private løsninger.

Regjeringen vil styrke tilbudet innen rus og psykiatri. Tilskuddene til helseregionene vil skape godt rom for dette. I oppdragsdokumentene til helseforetakene vil det stilles krav om at behandlingen innenfor rus og psykisk helse hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn for somatikk. Regjeringen vil gjeninnføre øremerkede midler for å sikre at kommunene har gode rustiltak.

Med regjeringens forslag vil eldreomsorgen i kommunene styrkes. Vi forbedrer tilskuddsordningen til kommuner som bygger sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Staten skal dekke en større andel av kostnadene, og grensen for maksimal anleggskostnad i pressområder skal økes. Det skal gis tilsagn 2 500 plasser, en økning på 500 fra Stoltenberg-regjeringens forslag.

Eldre skal slippe å bo på dobbeltrom mot sin vilje. Eldre som må bo på dobbeltrom, skal betale redusert pris i 2014. Kommunene stimuleres dermed til å tilby enkeltrom for alle.

President,

Trygghet for enkeltmennesket prioriteres høyt av Høyre/FrP-regjeringen. Synlig og tilstedeværende politi er viktig for tryggheten i samfunnet. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 100 millioner kroner utover det som ble foreslått bevilget fra Stoltenberg-regjeringen. Dermed frigjøres opp mot 90 årsverk til arbeid med politiets kjerneoppgaver. Regjeringen jobber mot et mål på tjenestemenn pr 1 000 innbyggere i 2020.

For regjeringen er det av stor betydning at det er balanse i straffesakskjeden. Bemanningen i domstolene foreslås økt slik at disse blir i stand til å holde saksbehandlingstiden nede også etter at politiets aktivitet har økt. Soningskapasiteten foreslås økt med 70 lukkede plasser. Slik reduseres soningskøen, og slik kan vi stille nok varetektsplasser tilgjengelig for politiet.

Regjeringen foreslår også å øke bemanningen i beredskapstroppen for å sikre robusthet i den spisse delen av politiet. Regjeringen styrker Sivilforsvaret med ekstra midler til investeringer i nødvendig utstyr.

Dette er viktige tiltak i riktig retning for å skape en tryggere hverdag for folk flest i Norge.

President,

Flere utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse i Norge skal sendes ut. Regjeringen vil øke antallet tvangsreturer med 1 800 utover foreliggende måltall på 4 900. Dette vil legge til rette for flere returer av asylsøkere med endelig avslag, asylsøkere som er i Dublin-prosedyre og personer som er bort- og utviste. Regjeringen er også opptatt av at saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen skal bli mer effektiv og at saksbehandlingstiden skal gå ned.

Det er viktig for regjeringen å praktisere en streng linje ovenfor personer som ikke har lovlig opphold i Norge, samtidig som vi legger godt til rette for integrering og inkludering av lovlydige mennesker med rett til opphold. Dette budsjettforslaget viser handlekraft for å nå disse målene.

President,

Regjeringen bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet og økte muligheter for den enkelte. Når vi satser på kunnskap og kompetanse, gjør vi også arbeidsplassene tryggere og sikrer velferden på lang sikt. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den må vi bruke godt. Det krever kunnskap og god kompetanse.

Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å øke innsatsen for kunnskap, forskning og innovasjon.

Dyktigere lærere gir dyktige elever. Regjeringen foreslår å styrke tiltak for videreutdanning av lærere. Satsen for dekning av vikarkostnader ved videreutdanning økes, og staten skal betale en større andel av utgiftene. Det skal etableres en ny stipendordning for lærere som tar videreutdanning på egen hånd. Universiteter og høyskoler skal tilføres ressurser for å utvide videreutdanningstilbudet for lærere. I tillegg skal det utvikles nettbaserte utdanningsløsninger for lærerne.

Regjeringen foreslår flere tiltak for å bedre fag- og yrkesopplæringen. Viktigst er de som gjør at flere kan fullføre videregående utdanning. Lærlingtilskuddet økes, og det etableres en ny tilskuddsordning for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. I tillegg foreslår Regjeringen midler til yrkesretting av fellesfagene slik at undervisningen blir mer praktisk og relevant.

Regjeringen foreslår å øke den resultatbaserte finansieringen av universitetene og høyskolene. Det foreslås oppgradering av laboratorier og modernisering av utstyrsparken.

Utdanningsstøtten i undervisningsåret 2014-2015 foreslås økt med 3,65 prosent. Dette gir økt kjøpekraft og bedrer studentenes muligheter til fulltidsstudier. Regjeringen prioriterer dette framfor elleve måneder studiestøtte, som først ville hatt virkning i statsbudsjettet for 2015.

Regjeringen foreslår at den offentlige innsatsen til forskning og utvikling øker med 1,7 prosent sammenlignet med forslaget fra Stoltenberg-regjeringen. Det skal satses mer på forskning innenfor nanoteknologi, bioteknologi og IKT. I tillegg foreslås det økte bevilgninger til petroleumsforskning og marin forskning. Det foreslås mer til Brukerstyrt innovasjonsarena i Forskningsrådet, tiltak for økt deltagelse i europeisk forskningssamarbeid, til nærings-ph.d-ordningen. Det skal også innføres en ph.d-ordning for offentlig sektor. For å stimulere til forskning og utvikling i næringslivet styrkes Skattefunn-ordningen.

Regjeringen foreslår 29,5 milliarder kroner til forskning og utvikling i 2014. Dette er 2,1 milliarder kroner mer enn i 2013 og tilsvarer en realvekst på 4,1 prosent.

President,

Det har vært noen intensive uker hvor den nye regjeringen har satt tydelige spor på det budsjettet som den forrige regjeringen fremmet for Stortinget. Regjeringen har dreid budsjettet i en ny og bedre retning. Dette er de første skrittene, og vi har planer om mye mer i årene som kommer.

Forslaget til tilleggsproposisjon er endringer som kommer mange til gode, uavhengig om de stemte på regjeringspartiene eller andre partier ved valget. Denne regjeringen er ikke en særinteresseregjering, men en regjering som ønsker å ta Norge i en bedre retning for alle. Vi er opptatt av å styrke velferden, bedre skolehverdagen, kutte helsekøene, øke friheten for folk flest, investere mer i infrastruktur og sørge for en tryggere hverdag gjennom å styrke politi, sikkerhet og beredskap.

Vi er nødt til å prioritere. Det krever at vi ser kritisk på hvordan pengene brukes i dag. Det er regjeringens og Stortingets oppgave å sørge for at folks penger blir forvaltet på en best mulig måte. Derfor må vi tørre å reformere, effektivisere, kvalitetssikre og modernisere offentlig sektor. Bare på denne måten kan vi møte de fremtidige utfordringene på en god måte. Bare på denne måten kan vi ivareta økt velferd, større vekst og mer frihet og trygghet for folk flest.

Det er store oppgaver som ligger foran regjering og Storting.

President,

Denne regjeringens målsetting er ikke å bruke mest mulig penger på offentlig forbruk. Ambisjonen er at vi skal få best mulig tjenester og mest mulig velferd for hver krone vi bruker av folks penger. Derfor er ikke dette en konkurranse mot de rødgrønne budsjettene. Vi kutter der vi kan og bør kutte, og vi styrker de områdene som bør styrkes. Overordnet så handler denne regjeringens politikk om å oppnå resultater som folk merker i hverdagen, og ikke størst mulige utgiftstall i budsjettene.

Åtte år med reformtørke har ført til et mindre vekstkraftig og dyrere Norge. De neste årene skal være preget av nye løsninger der det er nødvendig.

President,

Jeg ser frem til konstruktive debatter og forhandlingene i Stortinget. Gode ideer fra Stortinget vil ikke automatisk bli motarbeidet og oversett av regjeringen. Tvert i mot vil vi lytte til innspill og komme frem til gode løsninger i fellesskap til beste for landet. Det er det politikk handler om, uavhengig av partifarge.

Høyre/FrP-regjeringen har i tilleggsproposisjonen foreslått viktige omprioriteringer som vil ta Norge flere steg i riktig retning. Dette forslaget prioriterer vekst, velferd og tiltak for et enda bedre Norge.

Lykke til med gode forhandlinger i Stortinget.