En bedre og mer effektiv skatteinnkreving

Fungerende ordfører i Gratangen, Rita H. Roaldsen, uttrykker i Harstad Tidende 11. august bekymring for at regjeringens varslede planer om å flytte skatteinnkrevingen til Skatteetaten vil sentralisere arbeidsplasser til Oslo, svekke fagmiljøene og fjerne lokalkunnskapen. Jeg mener Roaldsen tar feil, og at hun tydeligvis ikke har lest Regjeringens budskap godt nok.

For det første: Skatteinnkreving er i dag en svært standardisert og regelstyrt oppgave, med lite rom for skjønnsutøvelse og behov for kjennskap til lokale forhold. Oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være statlige. Kommunereformen skal – heldigvis – bygge på andre viktige hensyn enn de skattefaglige. Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave. Det er enklere å nå målet om likebehandling av skattyterne og ivaretagelse av deres rettssikkerhet dersom oppgaven ikke følger kommunegrensene. Nettopp likebehandling av skattytere er svært viktig for denne regjeringen.

At skatteinnkrevingen allerede i dag er effektiv er vi enige om. Hovedårsaken til dette er imidlertid ikke lokalkunnskap eller at oppgaven er plassert i kommunene, men på grunn av den frivillige innbetalingen gjennom forskuddsordningen. Arbeidsgivere er gjennom skattetrekket kanskje den viktigste skatteoppkreveren. Over 99,7 pst. av skattekravene for lønnstakere og pensjonister kommer automatisk inn gjennom forskuddsordningen.

Gode fagmiljøer er også avgjørende. I dag er mange av disse fagmiljøene kritisk små, over 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på skatteinnkreving. Kompetansen kan utnyttes langt bedre ved å flytte innkrevingen til større kontorenheter i Skatteetaten.

Roaldsen tar feil når hun hevder vi skal sentralisere arbeidsplasser til Oslo. Samordning av skatteinnkrevingen med andre oppgaver i Skatteetaten vil skape attraktive kompetansearbeidsplasser i sterke regioner utenfor de største byene. Dette vil gi ringvirkninger for regionene også på andre områder.

Skatteetaten har allerede god erfaring med å flytte arbeidsoppgaver ut fra de største byene. Et godt eksempel er at Skatt nord behandler de om lag 500 000 selvangivelsene fra innbyggerne i Oslo. Dette har skapt over hundre kompetansearbeidsplasser i nord. En statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen sammen med en systematisk gjennomgang av etatens kontorstruktur skal altså ikke flytte kompetansemiljøer til Oslo, men tvert i mot skape sterke og gode fagmiljøer mange steder i landet.

Roaldsens bekymring om at reformen skal foregå i stormfart er grunnløs: Det ble allerede i 2004 og 2007 gjennomført to grundige utredninger om organiseringen av skatteinnkrevingen, som viser at det er gode faglige argumenter for at staten overtar oppgaven. Vi vet nok; nå må det handles. I denne runden trenger vi derfor bare å vurdere hvordan dette praktisk kan gjennomføres.

Regjeringen har startet et nødvendig arbeid for å rendyrke kjerneoppgavene til skatteetaten og tolletaten. Målet er økt produktivitet, bedre rettsikkerhet, bedre bekjempelse av svart økonomi og bedre grensekontroll. Etatenes spisskompetanse skal rendyrkes.

Det er bred politisk enighet om å redusere unødige kostnader. I denne saken ligger det en stor gevinst vi ikke har tatt ut. Det er mange andre ting vi heller bør bruke penger på enn unødvendig mange skattebyråkrater. Så kan vi heller sloss om hva det skal være.