En effektiv og moderne skatteoppkreving

I en artikkel i Nationen 25. november kommer forbundsleder Erik Kollerud i Delta med flere påstander rundt regjeringens forslag om å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten som jeg ser behov for å kommentere.

Kollerud viser til tidligere utredninger om saken. Jeg antar han her viser til to NOUer om saken, som begge har gitt en klar faglig anbefaling om at å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene vil føre til høyere effektivitet og bedre kvalitet på oppgaveløsningen. Årsaken til at endringen ikke allerede er gjennomført er ikke at løsningen er "vraket" på faglig grunnlag, men at det har ikke vært politisk vilje tidligere til å følge opp de faglige anbefalingene.

Dagens organisering er ikke hensiktsmessig. Skatteetaten fastsetter skatten, mens det er 288 kommunale skatteoppkreverkontor som på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunen og kommunene) innkrever det Skatteetaten har fastsatt. De fleste av disse kontorene er kritisk små - 60 prosent benytter to eller færre årsverk på oppgaven. Dette bidrar ikke til å bygge gode, robuste fagmiljøer.

At skatteoppkrevingen også i dag fungerer godt og at 99,9 prosent av fastsatt forskuddstrekk kreves inn er ikke på grunn av organiseringen med mange små kontorer, men hovedsakelig på grunn av ordningen med forskuddstrekk og Skatteetatens gode IT-system. Det er arbeidsgiverne som gjennom forskuddstrekk på lønn, gjør mesteparten av jobben for skatteoppkreverne. 99,7 prosent av skatten innbetales i dag frivillig. Resultatet for tvangsinnfordret restskatt som skatteoppkreverne gjør er for øvrig 63 pst., mens Skatteetaten tvangsinnfordrer 74,2 pst. av merverdiavgiften. Det er altså ingen grunn til å forvente at resultatene vil bli dårligere ved en overføring til Skatteetaten.

Det er mye god kompetanse på skatteoppkreving i kommunene i dag, og vi vil ta vare på mye av denne kompetansen inn i den nye organiseringen. Regjeringen er opptatt av at vi opprettholder en god regional fordeling av arbeidsplassene. Med Skattedirektoratets forslag til organisering blir det kontorer i alle fylker. Vi skal sørge for at det bygges attraktive og gode kompetansearbeidsplasser mange steder i landet, slik at vi får sterke fagmiljøer som det kan satses på også i fremtiden. Vi mener derfor at endringen vil føre til at fagmiljøene på ingen måte vil forvitre, men tvert i mot styrkes.

Overføringen er også et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. I dag bruker 70 prosent av skatteoppkreverkontorene mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll, og 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt. Enkelte  skatteoppkrevere samarbeider om arbeidsgiverkontrollen og har etablert interkommunale kontrollordninger. Det er bra, men ved å samordne arbeidsgiverkontrollen med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer og styrke arbeidsgiverkontrollen med flere årsverk, vil vi få større og mer kompetente kontrollmiljøer og gjøre det lettere å foreta mer helhetlig og risikobasert kontrollutvelgelse. Dette vil gi langt bedre og mer effektive kontroller. Dette er et krafttak i kampen mot svart økonomi,  som vil gi mer korrekt fastsettelse av skatter og avgifter, øke etterlevelsen og dermed sikre skatteinntektene til fellesskapet.

Kommunereformen skal for øvrig – heldigvis – bygge på andre viktige hensyn enn de skattefaglige. Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave. Den er preget av stram regulering, liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers av kommunegrensene. I vår sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.

Jeg ønsker ikke å vente med et så viktig tiltak med så åpenbare gevinster, og som i henhold til de retningslinjer Stortinget har fastsatt uansett ikke er en oppgave kommunene bør ha ansvar for. Det er bred politisk enighet om at det er viktig med bedre bekjempelse av svart økonomi, god rettsikkerhet for skattytere, forenkling for næringslivet, sterke regionale kompetansemiljøer og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Å samle all forvaltning av skatt og avgift i Skatteetaten er et avgjørende bidrag til dette.