Reformtørkens tid er over

Regjeringens budsjettforslag som nå diskuteres i Stortinget, peker i en klar retning: Vi fornyer offentlig sektor. Åtte år med rød-grønn reformtørke er over. Effektivisering og modernisering er ikke bare noe vi skal holde oss med i festtaler. Vi har derfor lansert en avbyråkratiseringsreform hvor vi skal fornye, forenkle og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen. Det handler om å bruke skattebetalernes penger på en best mulig måte og styrke rettssikkerheten deres i møte med det offentlige. Samtidig er vi opptatt av å bygge opp gode regionale kompetansemiljøer og attraktive arbeidsplasser også utenfor de største byene.

Regjeringen har startet et arbeid for å rendyrke kjerneoppgavene til Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Målet er økt produktivitet, bedre rettssikkerhet, bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet og bedre grensekontroll. Tolletaten skal spesialiseres mot ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførselen, mens forvaltningen av skatt og avgift skal få sin naturlige samling i Skatteetaten.

Bedre organisering
Et helt sentralt og nødvendig tiltak er å flytte skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Regjeringen har bedt Skatteetaten utrede hvordan skatteoppkrevingen bør organiseres. Jeg har store forventninger til rapporten som kommer i slutten av november. Dagens organisering er ikke hensiktsmessig. Skatteetaten fastsetter skatten, mens det er 288 kommunale skatteoppkreverkontor som på vegne av staten innkrever det Skatteetaten har fastsatt. De fleste av disse kontorene er kritisk små - 60 prosent benytter to eller færre årsverk på oppgaven.

Skatteinnkreving er preget av stram regulering, liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers av kommunegrensene. I vår sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Det er ingen grunn til å vente med denne endringen.

Organiseringen av skatteoppkrevingen har vært utredet flere ganger. Vi vet nok; nå bør det handles. Ved å samordne skatteoppkrevingen med tilsvarende oppgaver i Skatteetaten, vil vi få bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet, økt rettssikkerhet, mer samordnet innkreving, forenkling for de skatte- og avgiftspliktige og langt mer effektiv ressursbruk.

Effektivitet
Skatteetaten kan løse oppgaven med om lag 500 færre årsverk enn vi bruker i dag. Dette tilsvarer en innsparing på om lag 350 millioner kroner hvert eneste år fremover. Effektivisering handler ikke om at ansatte skal løpe raskere, men at vi skal jobbe smartere. Når vi samler ansvaret på færre steder og med overlappende oppgaver i Skatteetaten, vil vi ikke bare oppnå stordriftsfordeler, men også kompetente fagmiljø som kan gi bedre tjenester. Ved å samle oppgavene vil det også bli enklere for publikum som kun trenger å forholde seg til én etat i skatte- og avgiftsspørsmål.

God innkreving
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund har i media hevdet at dagens organisering er effektiv og at skatteinntektene vil reduseres hvis vi gjennomfører denne endringen. Som finansminister ville jeg selvsagt ikke satt i gang en endring som setter statens inntekter i fare. Husk at 99,7 prosent av skatten i dag innbetales som forskuddstrekk på lønn og uten tiltak fra skatteoppkreverne.

Rettferdighet og rettssikkerhet
Det er mange oppfatninger om hvor viktig eller avgjørende nærheten er for skatteoppkrevingen. Mange kommuner har til tross for redusert nærhet valgt å etablere interkommunale løsninger. Nærhet spesielt i små kommuner kan også være problematisk. At den som krever inn skatten kjenner skyldneren personlig eller har andre koblinger til skyldner kan gjøre det vanskelig å gjennomføre skatteoppkrevingen på en god måte, og kan undergrave en lik og rettferdig praksis rundt i landet. Den informasjonen som er viktig i innfordringssammenheng er tilgjengelig i registre og databaser. Sammen med elektronisk rapportering og kommunikasjon reduserer dette behovet for lokal kunnskap.

Rettssikkerheten for skattebetalerne vil også bli styrket når oppgaven overtas av Skatteetaten. Behandlingen vil skje i større og mer kompetente fagmiljøer, og overføringen legger til rette for at skattebetalerne behandles likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Slik er det ikke i dag. Riksrevisoren sa det tydelig på en pressekonferanse tidligere i år. «En ting er veldig klart: Skattebetalere, både arbeidstakere og bedrifter, får svært ulik behandling avhengig av hvilken kommune de bor i». Han sa også at det er behov for en omlegging «hvis likebehandling av borgerne er et mål».

Sterke regioner
Regjeringen er opptatt av at vi opprettholder en god regional fordeling av arbeidsplassene. Vi skal sørge for at det bygges attraktive og gode kompetansearbeidsplasser mange steder i landet. Å bygge sterke fagmiljøer rundt i landet kan også åpne for at vi heller flytter oppgaver fra enn til sentrale områder. Skatteetaten er allerede et godt eksempel på at arbeidsoppgaver kan flyttes ut fra de største byene. Skatt nord behandler de om lag 500 000 selvangivelsene for innbyggerne i Oslo. Dette har åpnet for rekruttering til 100 kompetansearbeidsplasser i Nord-Norge. En sammenslåing med skatteoppkreverkontorene og en systematisk og målrettet gjennomgang av kontorstrukturen, vil muliggjøre mer av dette.

Reformene i skatte- og avgiftsforvaltningen skal bidra til sterke regioner i hele landet samtidig som vi ivaretar effektivitet, skattefaglige hensyn og publikums behov. Disse mulighetene må vi utnytte. Det er bred politisk enighet om å redusere unødige kostnader og byråkrati. Det er mange andre ting Norge heller bør bruke penger og arbeidskraft på enn unødvendig mange byråkrater. Så kan vi heller sloss om hva det skal være.