Det er resultatene som teller

Med fem grep vil Regjeringen de neste fire årene bidra til riktigere ressursbruk de neste førti årene. Gjennom økt produktivitet kan vi gjøre et godt Norge i dag til et enda bedre Norge i framtiden.

Vi har over tid vært for lite opptatt av hvilke resultater vi oppnår og for mye opptatt av størrelsen på bevilgninger til gode formål. Under den rødgrønne regjeringen ble det gitt litt mer til mye, men manglende prioriteringer og store etterslep har gitt oss store utfordringer. Denne Regjeringen er opptatt av å skape resultater. Oftest koster tiltakene penger, men det er ikke størrelsen på pengebruken som er målet.

På lang sikt vet vi at det først og fremst er veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Produktivitet både i det offentlige og i privat sektor. Det er derfor bekymringsfullt at Norge de siste årene har hatt en sterk kostnadsvekst uten at produktiviteten har økt i samme takt. Selv om svakere produktivitetsvekst er et trekk vi også finner igjen i andre land, har det åpnet seg et stadig større gap mellom veksten i reallønningene og produktiviteten i Norge siden 2005.

Vi vet ikke hva produktivitetsutviklingen i Norge vil bli. Men vi ser at ulike forløpene leder til svært ulike inntektsnivåer i samfunnet over tid. Hvis vi greier å øke den årlige veksten i produktiviteten med 0,2 prosentpoeng, vil det bety mer for vår velstand i år 2060 enn avkastningen fra hele oljefondet.

Økt produktivitet i privat sektor løfter landets verdiskaping, men løser ikke de langsiktige utfordringene i økonomien. Først når produktivitetsvekst i det offentlige tas ut i reduserte utgifter vil det gi bedre balanse mellom inntekter og utgifter i offentlig sektor.

Gjennom fem grep vil vi gjennomføre tiltak kan gi viktige bidrag til riktigere ressursbruk de neste førti årene:

1) Reformer i offentlig sektor

Mange år med reformtørke har gitt passivitet i fornying av offentlig sektor. Denne Regjeringen har allerede varslet flere større reformer, blant annet en kommunereform for gode tjenester for innbyggerne, omorganisering av politiet og en bedre prioritering av lønnsomme veiprosjekter. Produktivitetskommisjonen har nettopp som sin hovedoppgave å fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både i konkurranseutsatt, skjermet og i offentlig sektor.

2) Mer konkurranse og mindre regulering

Mer konkurranse og avbyråkratisering skal bidra til økt produktivitet i næringslivet, som igjen styrker grunnlaget for å finansiere offentlig velferd. I arbeidet med budsjettet for 2014 satte vi strukturpolitikk på dagsorden. Blant annet reduserer vi omfanget av og avviklet flere ordninger som har uheldige markedsvirkninger. For primærnæringene vil vi legge vekt på reformer som kan gi økt lønnsomhet.

3) Et bedre skattesystem

Skatt er ikke et mål, men et middel for felles goder, sosial mobilitet, bedre ressursutnyttelse og gode rammebetingelser for norsk næringsliv.

Vi har allerede startet arbeidet med et bedre skattesystem. Lavere skattesats for selskaper bidrar til at flere investeringer i Norge blir lønnsomme og stimulerer derfor til investeringer. Regjeringen har redusert skattesatsen på alminnelig inntekt for personer. Det stimulerer til økt arbeidstilbud og økt sparing.

Redusert formueskatt bedrer insentivene til sparing og investering, og vil dermed øke tilbudet av kapital fra norske eiere. Det økte tilbudet av kapital vil også kunne komme nye gode prosjekter til gode, uten at skattesystemet bidrar til å favorisere enkelte typer investeringer. Fjerningen av arveavgiften gjør det lettere å foreta generasjonsskifter i familiebedrifter, samtidig som det åpenbart er et tiltak som kommer folk flest til gode i ordinære arveoppgjør.

4) La resultatene telle

Framover skal vi legge vekt på resultater framfor hvor store bevilgninger som går til ulike formål. PISA-resultatene er et godt eksempel. Vi må ha høyere ambisjoner enn å være i OECD-midtsjiktet. Samtidig vet vi at OECD har pekt på at Norge kan gjøre mer for å øke kompetansen til lærerne slik at elevene lærer mer. Derfor styrket vi satsingen på etter- og videreutdanning for lærere i budsjettet for 2014. Jeg tror vi blir skjerpet av å få resultater fram i lyset. Og dersom vi skal endre oppmerksomheten fra hvor mye penger vi bruker, til hva vi faktisk får igjen, kan vi ikke være redd for å få presentert resultatene.

5) Tydelig budsjettprioritering

Når Regjeringen snart møtes til den første budsjettkonferansen for 2015-budsjettet vil tydelige prioriteringer gjennomsyre vårt arbeid. Vi vil prioritere det viktigste først. Vi skal se kritisk på hvordan pengene brukes. Vi har vist at denne Regjeringen tørr å kutte, også innenfor prioriterte områder, dersom vi ser at pengene kan brukes bedre et annet sted.

Å legge til rette for en god produktivitet handler grunnleggende sett om måten vi organiserer samfunnet på. Det handler om tillit til at ting fungerer, at folk gjør jobben sin og at vi evner å ta i bruk samfunnets ressurser så effektivt som mulig.

Det handler til syvende og sist om hvordan vi bruker skattebetalerens penger. Og da finnes det ikke ett enkelt grep- eller fem- som over natten gir bedre ressursbruk på alle områder. Men gjennom holdninger og vilje må vi hele tiden bidra til riktige prioriteringer og riktige valg. For vi må hele tiden være opptatt av få mest mulig igjen for ressursene vi bruker i offentlig sektor, samtidig som vi gjør omstillinger i økonomien som legger til rette for et bedre samfunn.