Digitalisering av finansbransjen - Er Norge klar for den?

Sjekkes mot
fremføring

 

Takk for invitasjonen til å snakke om digitaliseringen av finansbransjen. Det er et spennende og takknemlig oppdrag.

Innledningsvis vil jeg peke på at «alt» har ligget til rette for digitalisering av den norske finansbransjen: Finansnæringen leverer nesten ikke fysiske produkter, mye handler om tall, lønningene i Norge og i finansbransjen er høye, og kundene bor spredt. Finansnæringen har også hatt god tilgang til teknologi og teknologisk kompetanse.

Finansbransjen har også selv vært raske til å se de mulighetene ny teknologi har gitt. Noen sentrale eksempler er:

• Bankene og forsikringsselskapene var tidlig ute med å innføre stormaskiner for «internt» bruk. Disse maskinene forenklet oversikten over selskapets egen økonomi uten stille krav til kundens teknologiske kompetanse.
• Internett og datamaskinenes utbredelse som «allemannseie» la grunnlaget for ny omfattende digitalisering.  Norges første nettbank fyller tjue år til neste år. Den etterfølgende utvikling har gått raskt, og i salen her i dag er det sikkert mange som «banken med seg i lommen» i form av en mobiltelefon og en app.

***

Endringene som har skjedd på produktsiden, har vært revolusjonerende. 

Stadig bedre digitale tilbud har endret kundeatferden. Utviklingen har vært framskyndet av prisforskjeller som har stimulert oss til å velge vekk dyre papirbaserte tjenester.

Stadig færre velger fysisk oppmøte eller papirbaserte tjenester når tjenesten kan utføres digitalt. Når kunder nå går i banken i dag er det først og fremst for å få rådgivning eller ta opp lån, og i 2013 var det over 800 000 bankkunder som ikke besøkte et bankkontor eller en bankfilial.

Endret kundeadferd har endret bankene. De digitale tjenestene er i ferd med å erstatte tidligere tjenestetilbud. I takt med at sjekkhefter er blitt erstattet av kort, og kontantuttak med elektroniske overføringer, har bankene bygget ned filialnettet. Enkelte banker har en ikke filialer.

Som følge av slike endringer har en rekke jobber forsvunnet, men nye jobber har også blitt skapt. Digitaliseringen stiller store krav til vedlikehold og oppdatering av IT-infrastruktur. Kundene forventer nå at banken har gode løsninger som er tilpasset kundens eget IT-utstyr. Nye løsninger og produkter må derfor utvikles, ikke bare for å møte bankens egne behov, men for at kundene skal få det de forventer. På den måten skapes nye jobber i selskapenes IT-avdelinger og hos underleverandører.

***

Finansinstitusjonene kan ikke fungere uten datasystemer, som i noen tilfeller kan være utviklet, levert og driftet av andre. Dette kunne skapt rettslig uklarhet om hvem som er ansvarlig for systemene. Her kommer imidlertid også myndighetenes ansvar for god og klar regulering inn: Bankene kan ikke fraskrive seg ansvaret for datasystemene gjennom å overlate drift og vedlikehold til underleverandører.

Som finansminister er jeg opptatt av at sikkerheten og tilsynet med de systemer som benyttes, er betryggende. Jeg har derfor nylig lagt fram et forslag til ny finansforetakslov som bidrar til økt klarhet rundt myndighetenes adgang til – og ansvar for – å gripe inn overfor eventuell bruk av underleverandører som ikke er betryggende. Vi står her overfor viktige sikkerhetshensyn og personvernhensyn.

***

Ser vi tilbake i tidvil jeg si at utvikling av effektive digitale løsninger i finansbransjen kommer samfunnet til gode.

Tall fra Norges Bank viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved betalinger i Norge var rundt en halv prosent av brutto nasjonalprodukt i 2013. Dette er lavt i internasjonal målestokk.

Det vil alltid være en kostnad ved betalingsformidling, men ved å sikre at betalingssystemet er så effektivt som mulig sparer vi ressurser – ressurser samfunnet kan bruke til andre formål.

Kundene har nytt godt av digitaliseringen i form av bedre og rimeligere tjenester. Digitaliseringen har også gitt oss økt fleksibilitet og økt valgfrihet.

Finansbransjen i Norge har grepet de mulighetene ny teknologi har gitt til å bli mer kostnadseffektive og bedre. Det har bidratt til å gi banknæringen gode resultater, også i en periode prisene og marginene har falt.

***

Det er lettere å se bakover i tid enn framover. Likevel er jeg fristet til å komme med noen påstander om hva som kan komme til å skje:

For det første: Sett fra kundes perspektiv vil den digitale hverdagen gjøre markedet mer gjennomsiktig.

Vi kan fra sofakroken hjemme sammenligne tilbud fra all verden, på alt fra brødristere til fondsprodukter. For å gjøre det enda enklere for forbrukerne har vi samlet en oversikt over vilkårene på noen viktige finansielle produkter fra tilbydere som er aktive i det norske markedet på Finansportalen.no.

For det andre: Den digitale hverdagen vil bidra til et mer velutviklet indre marked for finansielle tjenester i EØS.

Mange av de beste tilbyderne av finansielle tjenester er fra Europa. Vi har rettsregler som innebærer at finansinstitusjoner med tillatelse fra et annet EØS-land lovlig kan markedsføre seg i Norge, og rettsregler som innebærer at kunder relativt trygt kan «shoppe» fra leverandører med konsesjon fra andre stater i det indre markedet. Mulighetene for digital markedsføring og digital tjenesteyting på tvers av landegrensene, kombinert med rettsreglene for det indre markedet, vil over tid få økt virkning.

For det tredje: Nye teknologiske løsninger kan gjøre at kundelojaliteten finner nye veier. Til nå har den teknologiske utviklingen i liten grad ført til at lojaliteten vår til banken eller kredittkortselskapet har blitt tydelig svekket, men kanskje blir telefonnummeret og «app’er» i framtiden viktigere for finansiell tjenesteyting enn kontonummeret og kredittkort?

***

Helt til sist vil jeg minne om at det er grenser for alt, også digitaliseringen og dens virkninger: Gode relasjoner, godt finansielt håndverk og gode analyser kan ikke automatiseres. Det vil alltid være behov for gode kundebehandlere, dyktige analytikere og tillitvekkende rådgivere i norsk finansnæring.

Takk for oppmerksomheten.